Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 3. “Kule” ting å gjøre i en time

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det tredje spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?”

På en messe som Bett er det mange utstillere. Alle har det til felles at de har et produkt å tilby. De er håpefulle om at noen av messevandrerne skal bli så overbevist om verdien av akkurat deres produkt, at de blir villige til å gjøre en investering i det.

Det ligger i kortene at de aller fleste potensielle investeringene man ser på Bett taper i konkurransen når man har et stramt budsjett. Det forandrer imidlertid ikke på at det er svært masse kult å se der. I denne posten vil jeg forsøke å strukturere noe av det kule jeg har sett, i følgende kategorier som jeg har funnet på selv:

Web-basert undervisningsinnhold, Nivå 1, 2 og det hypotetiske 3.

  • Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 1”: Interaktivt oppgavesystem eller annet læringsinnhold. Nivå 1 betyr at det kan være kognitiv veiledning innebygget (cognitive tutoring, eller intelligent tutoring, såkalt ITS), men denne begrenser seg til enkel feedback på hver enkel oppgave og er ikke satt i system utover dette. Det enkleste tenkelige eksempelet på innhold på Nivå 1 er et oppgavesystem med kognitiv veiledning der man får feedback’en “Rett” eller “Galt” når man skriver inn svaret på oppgaven.
  • Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 2”: Interaktivt oppgavesystem eller annet læringsinnhold. Nivå 2 skiller seg fra systemer av typen Nivå 1 ved at systemet holder en oversikt over hvilke aktiviteter eleven har gjort og presenterer dette som en rapport internt i eget system. Denne rapporten kan så leses av læreren mens man fremdeles er innlogget i systemet. Læreren kan så overføre denne informasjonen manuelt til sitt eget vurderingssystem og bruke rapporten som del av vurderingsgrunnlaget.
  • Hypotetisk Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 3”: Som Nivå 1 og 2, men med støtte for en type integrasjon som overfører informasjonen om hva elevene har gjort automatisk til lærerens vurderingssystem slik at dette blir presentert sømløst sammen med den øvrige vurderingen læreren har registert. Jeg vet ikke om systemer av denne typen finnes – kan hende de gjør det.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 1”

Jeg kan ikke huske noen systemer fra Nivå 1, selv om jeg tror det var noen. De fleste utstillerne som gjorde varig inntrykk på meg på messen befant seg i kategorien 2 , dvs. at systemene hadde innebygd rapportfunksjonalitet.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 2”

“I am learning”: Et opprinnelig UK-basert firma, senere kjøpt opp av et stort malaysisk selskap som inngikk kontrakter om å levere undervisningsinnhold til svært mange skoler i Malaysia. Dette er et oppgavesystem med kognitiv veiledning, spill-forsterket belønning, og sammenfatting av elevaktivitet som rapporter internt i systemet.

Peason ActiveLearn: Pearson, utgivergiganten som gir ut mange lærebøker til høyere utdanning, og som også er eier av det “norske” LMS’et Fronter, hadde en stor stand på messen. Pearson ser ut til å sikte bredt på markedet for opplæringsteknologi. De hadde en lang liste med ulike tjenester og plattformer (Fronter inkludert).

Pearson ser ut til å ha ambisjoner om å kombinere smartbok-forretningsmodellen som de norske lærebokforlagene har for tiden med en tilleggstjeneste for oppgavesystemer. Det betyr at man leser smartboka på nett på samme måte som med de norske variantene, med alle de vanlige tjenestene som annotering osv. Men det unike for Pearson er at de i tillegg til smartbok-funksjonaliteten legger rundt et omfattende oppgavesystem med kognitiv veiledning. Tanken er nok at rapporter fra systemet skal integreres med de ulike LMS’ene som Pearson også tilbyr, men jeg er usikker på hvor lett tilgjengelige dataene er dersom man bruker et annet LMS. Derfor plasserer jeg innholdstjenesten fra Pearson i kateori 2.

ConquerMaths: Et flott oppgavesystem i matematikk med kognitiv veiledning og rapportgenerering innad i systemet.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 3”

Dette er en hypotetisk kategori. Jeg kan ikke huske å ha sett noen systemer i denne kategorien ennå, men jeg håper at det kan komme i fremtiden!

Annen “kule” ting man kan gjøre i en time: Håndfast teknologi av diverse slag

Av den mer håndfaste teknologien var det flere slag representert på messen. Først noen av de mer konvensjonelle typene:

  • Lego var representert med Mindstorms-teknologi
  • Konkurrenter til Lego var representert, dvs. byggesetteknologi som følger en annen standard
  • Robotteknologi var representert av flere slag. Dette var et ganske stort tema på messen med flere utstillere. Jeg undersøkte ikke disse nærmere da jeg var mer oppsatt på å finne webbaserte oppgavesystemer og LMS-systemer for læring. Det desidert kuleste jeg så av robotteknologi når jeg gikk forbi var noen ganske virkelighetstro modeller av roboter fra automasjonsindustrien, ganske små, som kunne programmeres for skolebruk.
  • PASCO var representert, de hadde en stand

Jeg gikk som sagt forbi disse på messen da jeg hadde andre mål i sikte. Men: Et par håndfaste teknologitilbydere var så sjarmerende at jeg stoppet opp for å snakke med dem. Jeg nevner dem her bare av den grunn, selv om jeg ikke tror de vil være veldig aktuelle for innkjøp:

  • RJH Finishing Systems: Et UK-basert selskap. De hadde en bitteliten stand med en hyggelig eldre mann. Han hadde tatt med seg en maskin som kunne være aktuell for sløyden. Det var en plastkutter som også kunne kutte myke trematerialer, og det spesielle med den var kuttehodet som roterte i senteret av maskinen var så butt at det ikke var i stand til å skade små barnefingre.
  • Animation supplies:Dette var også en liten stand. De skulle selge analog animasjonsteknologi av den gode, gamle typen. Noen der ute har kanskje i en fjern fortid prøvd å lage sin egen animasjonsfilm ved å bruke et kamera og knipse bilde for bilde mens man flytter modellene i filmen ørlite granne fram. Dette selskapet solgte en pakke med alle stativer, kamera og programvare man trengte for å lage en enkel analog animasjonsfilm. Teknologien ble demonstrert av en ytterst entusiastisk og hyggelig ung animasjonsmann. Han mente at dette var noe som kunne brukes i alle fag i skolen, ikke bare i medie- og kommunikasjonsfag. Programvaren skulle visstnok ligne på den som ble brukt til å lage den kjente animasjonsfilmen Wallace & Gromit.

Konklusjon:

Jeg fikk bekreftet på messen at det finnes tilbydere av oppgavesystemer med for det meste enkel kognitiv veiledning, enkelte også med spill-forsterket belønning, og innebygd intern rapportering. Slike systemer er noen “kule” ting man kan gjøre i en time. De representerer et supplement man kan bruke i tillegg til den øvrige undervisningen.Systemene må så og si alltid kjøpes med en eller annen betalingsmodell, for eksempel per skole, per klasse, eller per hode. På stramme skolebudsjetter må man prioritere nøye, og de årlige lisensavgiftene kommer i direkte konkurranse med f.eks. mer permanente investeringer i håndfast undervisningsutstyr. Men: Jeg er sikker på at noen systemer er så gunstige for læring at det kan forsvares å bruke penger på dem, år etter år. Jeg har ikke forutsetninger per dags dato til å avgjøre hvilke systemer som vil være verdt årslisensen. Nærmere undersøkelser og utprøving må til.

Dette runder av min tredje post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

 

Prosjektidèer, november 2013

Her er et par prosjektidèer jeg har tenkt på i høst.

1. Genereringssystem for prøver og løsningsforslag, oppgaver av typen “Ingen/få hjelpemidler”.

For å spare tid i forbindelse med produksjon av prøver og løsningsforslag i matematikk og fysikk, har jeg følgende idè til et genereringssystem for oppgaver og løsningsforslag av typen “Ingen/få hjelpemidler”:

En samarbeidsgruppe med lærere fra forskjellige skoler går sammen om å lage en åpen nettside eller wiki, f.eks. av typen Google Sites. I startfasen samarbeider lærerene om å oppsøke fra ulike kilder et stort antall oppgaver/tidligere gitte prøver med løsningsforslag og laste dem opp på siden under en slags sortering. Bare oppgaver/tidligere gitte prøver som har ferdige lagde løsningsforslag benyttes. Enkel fasit er ikke nok, det må være et detaljert løsningsforslag.

Når samarbeidsgruppen har lastet opp et tilstrekkelig antall oppgaver med løsningsforslag, innfører hver lærer følgende rutine når de setter sammen prøver med oppgaver av typen “Ingen/få hjelpemidler” på hver sin skole:

  • For hvert læringsmål som skal testes på prøven, blar læreren gjennom oppgavene på siden til man finner en egnet oppgave. Læreren kopierer så oppgaven inn i den nye prøven vedkommende skal lage. Parallelt kopieres også løsningsforslaget inn i det nye løsningsforslaget som skal lages.
  • Umiddelbart etter at læreren har valgt ut en oppgave som dekker et læringsmål, går læreren inn på en annen side, f.eks. kalt “Oppskrift for å lage prøver”, og registrerer at vedkommende fant en oppgave som var egnet for å teste et læringsmål. Registreringen må inneholde læringsmålet, en angivelse til hvilken oppgave som ble valgt, og hvilket år eller semester oppgaven ble valgt.
  • Når så en annen lærer ved en senere anledning skal lage en prøve om det samme temaet, kan vedkommende gå inn på “Oppskrift for å lage prøver”, velge blant mange ulike alternativer av oppgaver som andre lærere har brukt med hell tidligere, og så gjenbruke en av disse til sin egen prøve.
  • Man innfører en eller annen karanteneordning for oppgaver som sikrer at ikke tilnærmet identiske oppgaver blir gitt på prøver regelmessig i flere påfølgende år. I tillegg kan man lage en ordning der en viss prosentandel av oppgavene på en ny prøve må være oppgaver som ikke har blitt gitt tidligere.

Dette vil fungere fordi:

Selv om oppgavene og løsningsforslagene ligger åpent ute på nett, er det liten fare for at elever kan “jukse”, fordi det er snakk om oppgaver av typen “Ingen/få hjelpemidler”. Dette under forutsetning av at karanteneordningen for oppgaver blir fulgt. Dersom en elev skulle finne på å studere samtlige tidligere gitte oppgaver på siden i forkant av en prøve, og så kommer til prøven og støter på en oppgave som er identisk lik en oppgave som har blitt gitt tidligere, for deretter å få til denne og andre oppgaver slik at eleven får et godt prøveresultat, er det rimelig å tro at elevens store forberedelsesinnsats har medført at vedkommende har tilegnet seg en kompetanse som er i samsvar med prøveresultatet. Dette under forutsetning av at antall oppgaver på siden er stort nok.

 

2. Genereringssystem for prøver og løsningsforslag, oppgaver av typen “Alle/mange hjelpemidler”.

For å spare tid i forbindelse med produksjon av prøver og løsningsforslag i matematikk og fysikk, har jeg følgende idè til et genereringssystem for oppgaver og løsningsforslag av typen “Alle/mange hjelpemidler”:

Når det er snakk om oppgaver av typen “Alle/mange hjelpemidler”, kan man ikke basere seg på å samle et stort antall tidligere gitte oppgaver med løsningsforslag på en side og så kopiere direkte fra disse til en ny prøve. Årsaken er at elevene kan laste ned alle oppgavene og løsningsforslagene i et offline-arkiv på sin PC for så å søke opp løsningene mens de sitter på prøven.

Å lukke siden, f.eks. ved passordbeskyttelse, er ingen løsning på problemet, fordi elever kan få tilgang på siden ved en feil. Når en elev først har fått tilgang til siden, må man anta at eleven kan ha spredd hele materialet til andre, og materialet blir derfor ubrukelig for lærergjenbruk ved direkte kopiering.

Et genereringssystem for oppgaver av typen “Alle/mange hjelpemidler” bør derfor etter min mening være en server som kan genere tilfeldige nye oppgaver ut fra logiske forutsetninger. Når man bygger opp genereringsalgoritmen, benytter man et stort antall tidligere gitte “Alle/mange hjelpemidler”-oppgaver som basis.

Utfordringen blir å splitte slike oppgaver opp i logiske bestanddeler som så kan settes sammen igjen på nye måter, med tilfeldig genererte tallverdier, og tilfeldig generert ny beskrivende oppgavetekst, slik at oppgaven ikke kan matches direkte med et tidligere gitt løsningsforslag av en elev som sitter på prøve med et stort arkiv av tidligere gitte oppgaver på sin PC.

Når tilfeldige tallverdier skal genereres, må hver oppgave i systemet programmeres med skranker slik at man får oppgaver med “pene” eller brukbare oppgaveuttrykk, og svar, av samme type som vanligvis gis i lærebøker.

Systemet må på samme måte generere brukbare løsningsforslag automatisk.

Å lage et slikt system for genering av oppgaver med både tallinformasjon og beskrivende tekst, for ikke å snakke om figurer, kan bli en stor utfordring. Belønningen hvis man lykkes, er at man får en server som elevene kan brukes til å generere en konstant strøm av treningsoppgaver, av typen “Alle/mange hjelpemidler”, komplett med løsningsforslag, som de kan trene seg på i forkant av prøver.

Elevene kunne f.eks. merke av i applikasjonen hvilke temaer de ønsket at det skulle genereres tilfeldige oppgaver for. Ved å merke av alle temaene som er pensum på prøven, kunne de generere autentiske prøveforslag med tilhørende løsningsforslag. Hvis avtalen med lærer var at den faktiske prøven også skulle bli generert på samme måte via applikasjonen, ville elevene kunne bruke de autentiske prøveforslagene som en god forberedelse til den faktiske prøven.