Kombipost: Tanker om LMS (learning management systems), Del 3, og Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 4. LMS

I denne posten vil jeg la ett og samme innlegg inngå i to ulike innleggsserier jeg har gående.

Se tidligere poster: “Tanker om LMS Del 1 og 2”, og se tidligere poster: “Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt Bett-messen 2014 1, 2 og 3.

Jeg vil først presentere en modell jeg har tenkt ut for å tenke omkring de ulike LMS-tjenestene man trenger for å gjennomføre undervisning. Deretter vil jeg formidle det jeg så av slike LMS-tjenester på Bett-messen 2014 ved hjelp av denne modellen.

Grunnlag for alle LMS-tjenester: Elevdatabasen

Grunnlaget for alle LMS-tjenester må antas å være en sentral elevdatabase som skolen opprettholder. Denne databasen holder styr på følgende:

  • ID til hver elev
  • Hvilke faggrupper hver elev deltar i
  • Hvilke faggrupper hver lærer underviser

Når dette er på plass, finnes enkelt hvilke elever hver lærer betjener ved hjelp av et kryssøk.

Skolen holder den sentrale elevdatabasen oppdatert til enhver tid. LMS-tjenestene jobber så opp mot denne elevdatabasen for å levere tjenestene sine.

LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende

De aller mest grunnleggende LMS-tjenestene er registrering og visning av oppmøte (“fravær”) og vurdering (halvårsvurdering med kommentarer, standpunktkarakterer, samt annen løpende vurdering).

Det som trengs for læreren er en nettside med innlogging der oppmøte og vurdering kan registreres for den enkelte elev som læreren betjener. Derfor må denne applikasjonen jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

I tillegg kan man tenke seg funksjonalitet for visning, for eksempel på mobil eller nettbrett, der elever og foreldre kjapt kan få innsyn i de vurderings- og oppmøtedataene som er registrert til enhver tid.

LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning

Den neste kategorien LMS-tjenester er tjenester som trengs for å avholde undervisning. Her tenker jeg på følgende:

  • Verktøy for at læreren kan gi beskjeder til en hel elevgruppe, inkludert Facebook-aktig funksjonalitet der elevene kan svare på beskjeden “i beskjeden” slik at alle i elevgruppen kan se det. For eksempel. hvis det var uklarhet i en beskjed om et oppmøtested eller -tidspunkt, vil et elevsvar “i beskjeden” etterfulgt av en læreroppklaring “I beskjeden” kjapt kunne løse problemet.
  • Tradisjonell e-post-aktig kommunikasjon lærer-elev, lærer-lærer, elev-elev, en-til-en eller en-til-mange.
  • Innleveringsfunksjonalitet for elevarbeider, med tidsstyring
  • Hjemmesidefunksjonalitet – lærer kan lage hjemmeside for faget, eller elever kan lage sider.

Av disse kulepunktene forutsetter det første, andre og det tredje punktet at applikasjonen jobber opp mot elevdatabasen. Det fjerde avhenger av om hjemmsiden er åpen eller lukket. Hvis lukket, må også dette punktet kobles mot elevdatabasen

LMS-tjenester Kategori 3: Avanserte funksjoner for effektivitet

Når vi beveger oss over i den tredje kategorien, dukker mer spennende saker opp. Her tenker jeg meg fire ulike tjenester.

A. Drag and drop course builder med gjenbruk, uten kobling til mål

Det burde være så enkelt som dette:

  • Lag nytt kurs

  • Velg elevgruppe (systemet har alle gruppene inne)

  • Velg fag

  • Velg innholdskomponenter til hver time/hver uke fra ferdige lister.

  • Generèr automatisk kursplan ut fra så langt du har satt opp innhold. Hvis smart satt opp, er dette den eneste planen læreren og elevene trenger i kurset.

  • Kopièr kurs fra tidligere år – overfør til neste. Setter da opp automatisk forslag til hvilke dager og uker aktivitetene skal fordeles på for det nye året.

B. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål

  • Hver aktivitet som er satt opp er tagget med et mål fra læreplanen/et lokalt definert mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Muliggjør: Rask sjekk: Har lærer satt opp aktiviteter i løpet av kurset som dekker alle mål i læreplanen?

C. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål, integrert med vurderingssystemet i LMS-tjenester Kategori 1

  • Hver vurderingssituasjon som avholdes bør være tagget med mål fra læreplanen/lokalt definerte mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Når læreren vurderer vurderingssituasjonen, registrerer vurderingssystemet hvilken vurdering som ble satt på hvert mål og aggrererer dette på en samleoversikt for hver elev (og i en klasseoversikt)

  • Standardiserte vurderingssituasjoner kan velges som drag and drop i course builderen.

  • Vurderingssituasjonene kommer opp i den automatisk genererte planen som er den eneste læreren og elevene bruker.

  • Eleven kan velge å generere kun en nedstrippet vurderingsplan, med bare det nødvendigste, for å se når prøvene ligger, for å planlegge bedre

D. Leksedistributor med mobilapp

Se tidligere post: Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Vi ser at alle fire funksjonene A-D vil jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

Nå når tankene mine omkring denne modellen for LMS-tjenester er unnagjort, kan jeg gå videre til å formidle det jeg så av LMS-tjenester på Bett-messen 2014.

Se oversiktsposten for mitt besøk på messen.

Det fjerde spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

På messen, som altså foregikk i London, oppdaget jeg ikke overraskende at det er mange tilbydere av LMS-tjenester som konkurrerer om å få skolekontrakter internasjonalt. Våre to “norske” flaggskip, Fronter og It’s Learning, var representert i tillegg til adskillige britiske og internasjonale konkurrenter.

Fronter var ikke representert på en egen stand med skinnende store plakater med Fronter-logo og med representanter i Fronter-T-skjorter. For å finne Fronter, måtte man gå til den gigantiske Pearson-standen. Fronter eies som kjent av Pearson, utgivergiganten som også satser på en bred portefølje av digitale utdanningstjenester. På Pearson-standen vrimlet det av folk i Pearson-T-skjorter. Pearson hadde en betydelig liste med produkter å vise fram på standen, og Fronter var altså bare ett av mange produkter på denne listen. Det var noen PC’er i den ene enden der man kunne navigere i Fronter-opplevelsen som vi er godt kjent med her hjemme. Resten av standen handlet om andre Pearson-produkter, blant annet ActiveLearn.

Til sammenligning hadde It’s Learning (ITL) sin egen stand med skinnende store plakater og folk i ITL-T-skjorter som bare var der for å snakke om ITL. Jeg gravde inngående på hvor langt ITL hadde kommet i sin satsing på responsiv webdesign, det vil si at menyelementer i ITL vises tilpasset på mobile dingser uten behov for zooming. Jeg fikk meget gode svar av en norsk ITL-ansatt på standen som demonstrerte hvordan menyelementene tilpasset seg når man reduserte vindusstørrelsen i nettleseren.

Jeg forsøkte å grave hos de forskjellige LMS-tilbyderne på: Hvor gode rapporter kunne man få på hvilken vurdering hver enkelt elev hadde opparbeidet seg? Det vil si, jeg ville at man skulle kunne klikke på en enkelt elev og så få opp en total oversikt for den eleven.

På Pearson-standen spurte jeg en ActiveLearn-personen om “Reports of assessment”. Det jeg kunne se i ActiveLearn var for det meste klasseoversikter for enkeltoppgaver, ikke detaljerte oversikter på enkeltelevnivå. Det er mulig at hun ikke forstod nøyaktig hva jeg mente.

På ITL-standen fikk jeg også for det meste se klasseoversikter, men jeg husker ikke hvor inngående jeg gravde etter enkeltelevoversikter. Jeg var mest interessert i den responsive webdesignen.

Noen andre LMS-tilbydere jeg var innom var:

Easyclass. Fra følgende URL finner man beskrevet:

“Launched in September 2013, Easyclass has seen its LMS adopted by 500 universities, colleges and schools across Europe, serving over 220 thousand educators and students in such a short period of time. The platform can be considered truly European as shareholders of the Company are British, Swiss and Turkish and the developers of the software are Italian, Hungarian and Romanian.”

OpenSchool

Core, som lager LMS for det britiske markedet basert på Microsoft Sharepoint-teknologi.

Apple hadde som sagt ikke en egen stand på den britiske Bett-messen slik som f.eks. Google og Microsoft hadde. De overlot det istedet til tredjepartsselskaper å demonstrere utdanningstjenester basert på Apple-økosystemet. Jeg prøvde å spørre en slik tredjepartsperson om LMS-teknologi og Apple, men det ble bare med et kort spørsmål, og jeg fikk ikke noe godt svar.

Jeg stilte et tilsvarende spørsmål til en Google-person og en Chromebook-person. Google-personen viste meg da nettsiden med add-ons for Education i Google Chrome Web Store. Vi ser at det er en lang liste med alle mulige slags programmer. De LMS-relaterte løsningene er ikke lette å finne i mengden av alt annet, men det er noen.

Det som er et selvstendig poeng rundt Google og LMS er at ved hjelp av elevkontoene i Google Apps for Education og tjenester som Gmail, Google plus, Google Sites, og delte mapper i Google Drive, har man allerede innebygget i økosystemet det jeg i min modell kaller “LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning”. Man kan derfor stille seg spørsmålet om man i det hele tatt trenger et tradisjonelt LMS dersom man baserer skolen sin rundt Google Apps for Education. Jeg mener at man vil trenge noen spesiaiserte LMS-tjenester i tillegg til brød-og-smør-funksjonaliteten, for eksempel oppmøte- og vurderingsregistratortjenestene som jeg beskrev i “LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende”. Jeg ser da for meg at disse tjenestene vil jobbe opp mot elevdatabasen som består av alle Google Apps for Education-elevbrukerne.

Konklusjon

Jeg klarte ikke å finne de virkelig gode svarene på Bett-messen 2014 om hvilken LMS-teknologi som kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk. Det var en hektisk messe med mye å se. Med mange kilometer tilbakelagt i messehallen, og dusinvis med konversasjoner som riktig nok ikke kunne gå i dybden, sitter jeg ikke igjen med følelsen av at det er en opplagt kandidat til den beste løsningen for gjenbruk og effektivitet.

Dette runder av min fjerde og siste post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Den opprinnelig planlagte femte posten, med tema “Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?”, utgår da jeg kun fant èn relevant tilbyder på messen, men dennes produkt var ikke interessant, og jeg husker heller ikke navnet på firmaet, så posten utgår.

Det var en flott opplevelse å reise til London for å besøke Bett-messen for opplæringsteknologi 2014. Messen kan anbefales på det varmeste. Med disse bloggpostene håper jeg å delvis rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold. Kanskje noen der ute vil finne en og annen interessant tanke blant alt jeg skriver, og kanskje det kan medvirke til at andre kommer videre med sine idèer eller kommer inn på helt nye spor som de kan forfølge videre.

Med det er Bett 2014 over for mitt vedkommende. Takk for meg.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: Oversiktspost

Dette er en oversiktspost over mitt besøk til BETT-messen 2014.

BETT-messen 2014 er en svær messe om opplæringsteknologi (“learning technology”) som går av stabelen hvert år i London. Årets utgave gikk av stabelen 22.-25. januar, og jeg var så heldig å få delta som teknologiinteressert lærer sammen med to andre personer fra min skole. Ved å formidle mine inntrykk og refleksjoner fra mange timers messevandring over tre dager vil jeg forsøke å rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold.

Før jeg reiste, hadde jeg som målsetting å finne kunnskap om følgende tre spørsmål:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  3. Hvilken mobil distrubusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?

På messen fikk jeg flere inntrykk, noe som førte til at jeg har justert disse kategoriene til:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?
  3. Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?
  4. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  5. Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid? Edit: 09.02.2014: NB! Jeg dropper Punkt 5 da jeg ikke har noe materiale å skrive om. Punkt 4 blir dermed siste post i innleggsserien.

På grunn av begrensninger i min forhåndskunnskap innen enkelte av disse kategoriene er det begrenset hvor gode svar jeg kan gi på Punkt 1-5 Punkt 1-4 over. Jeg skal likevel formidle det jeg har klart å finne i fem fire følgende bloggposter.

Se lenker til bloggposter for hvert punkt.

 

 

 

 

 

 

 

Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Se også Del 1 i denne serien av poster.

I denne posten vil jeg skrive litt om mobil-appen MyHomework og hvilke erfaringer jeg har med den som lærer.

Utgangspunktet var at jeg trengte en effektiv måte å distribuere leksevideoer til elevene mine i matematikk på videregående skole. Leksevideoene er av typen “omvendt undervisning”. Jeg benytter altså videoer som andre lærere har laget for å forklare fagstoff og regneteknikker.

I utgangspunktet lager jeg periodeplanene mine i Google Docs og integrerer så disse sømløst i Fronter. I periodeplanene legger jeg inn linker til leksevideoene. Et eksempel på en slik plan kan du se her.

Mulighet A for elevene til å se leksevidoene er altså å logge seg inn i Fronter, finne riktig side der, og så klikke med musa på videolinken. De får da sett videoen på sin bærbare PC.

Av grunner som jeg har forklart i denne seriens Del 1, anser jeg Mulighet A som ubrukbar. Derfor søkte jeg etter et alternativ, og jeg fant det i form av app’en MyHomework.

Det finnes flere gratis lekse-app’er i appstore’en til Android. De kan etter min mening deles inn i to typer:

  1. Lekse-app’er der eleven må notere ned leksene selv
  2. Lekse-app’er der leksene legges inn av lærer og oppdateres automatisk hos eleven i app’en.

MyHomework er av den sistnevnte typen, altså med automatisk lekseoppdatering fra lærer. Det sier seg selv at det finnes mange apper av typen 1 der ute der elevene skriver opp leksene sine selv. Slike apper er kun for avanserte personlige notatblokker å regne og er uinteressante med tanke på å effektivisere undervisningsdistribusjon. MyHomework, derimot, kommer med en nettside, drevet av det samme selvskapet som har utviklet app’en, der læreren logger seg inn og legger inn leksene. Nettsiden heter teacers.io.

Det er flere steg som må gjøres for å ta app’en i bruk.

  1. Lærer må laste ned myHomework-app’en til sin mobil i Google Play Store (gratis)
  2. Lærer må registrere seg med en konto på teachers.io
  3. Lærer må legge inn informasjon om faget sitt og legge inn en test-lekse (med URL en undervisningsvideo)
  4. Lærer må registrere seg med en konto på nettsiden myhomeworkapp.com. Dette er den samme nettsiden som elevene bruker når de skal melde seg på de automatiske lekseoppdateringene fra lærer.
  5. Lærer må “melde seg på”  det samme faget som han registrerte på teachers.io. Når det er gjort, vil han selv kunne se leksene som han har lagt ut på sin egen mobil for å kvalitetssikre dem.
  6. Elevene må laste ned app’en.
  7. Elevene må lage bruker på myhomeworkapp.com og melde seg på faget.

Når Steg 1-7 er gjort, vil elevene kunne se jevnlige videolekser på mobilen gjennom app’en.

I periodeplanene mine i Google Docs/Fronter legger jeg inn følgende tekst:

Frivillig videoforberedelse

De samme videoene legges ut i dette dokumentet og i MyHomework-appen på mobiltelefon

 

Dette for å understreke at de samme videoleksene vil være tilgjengelige også for elever som ikke har smarttelefon fra Google eller Apple.

Litt om arbeidsflyten på teachers.io som lærer:

Det tar litt ekstra tid å legge inn de samme video-URL’ene som lekser på teachers.io i tillegg til i periodeplanene i Google Docs/Fronter. Arbeidsflyten er at jeg først legger linkene inn i Google Docs/Fronter. Deretter copy-paster jeg selve linkene til Teachers.io. Dette merarbeidet er ikke verre enn at det er overkommelig.

Litt om terskelen for elevene for å åpne en leksevideo i myHomework på mobilen:

På min egen Android-telefon fungerer det sånn:

  • Trykke fysisk knapp på siden for å “vekke” mobilen
  • Sveipe for å dra av skjermbeskytteren
  • Berøre “Applications”-ikonet
  • Sveipe 0 til 2 ganger mot høyre for å finne riktig sted
  • Berøre “My Homework”-ikonet
  • Berøre “Homework”-ikonet inne i app’en
  • Gjøre ett sveip nedover for å komme til de siste leksevideoene.
  • Berøre et lekseoppslag
  • Berøre videolinken

og da er man i gang med å se videoen på mobilen.

Dersom man ønsker å navigere fra den videoen man er inne i og til en annen, er flyten følgende:

  • Berøre standard “tilbake”-knapp i Android
  • Berøre standard “tilbake”-knapp i Android (dette må altså gjøres to ganger)
  • Berøre et annet lekseoppslag
  • Berøre videolinken

Denne flyten er ikke optimal. MyHomwork-app’en er ikke spesialdesignet for å vise videolekser. Den ser i utgangspunktet ut til å være designet for leksebeskjeder i form av tekst. URL’er er altså støttet, og dette gjør det mulig å distribuere videoer gjennom appen. Hvis vi ser på antall operasjoner som trengs før man kommer inn i vidoen, se vi at man kanskje kunne spart èn operasjon hvis app’en hadde vært spesialdesignet for videoer. Selve oversikten over videolinker kunne også vært bedre presentert, for eksempel ved thumbnail-ikoner.

Det som gir den beste følelsen med app’en er at all navigering går lynkjapt, siden den kjører nativt lokalt på telefonen og ikke er nettsidebasert. Du slipper med andre ord den lille irriterende databaseforsinkelsen som du opplever hver gang du skal navigere deg til en ny side i en tradisjonell nettsidebasert, databasebasert LMS-løsning.

Alt i alt er app’en brukbar, men ikke mer enn brukbar, til å distribuere videolekser på mobil. Den er ikke god nok til å tas i bruk i stor skala. Den viser kun et proof of concept på at enkeltstående app’er kan ta over noen av oppgavene som noen de tradisjonelle LMS’ene ikke løser effektivt nok i dag.

Annonsering av “Prosjekt 366 deskriptorer”

Før dette undervisningsåret hadde jeg strukturert pensumet i ett av fagene jeg underviser, Matematikk 1T, som en liste med ferdigheter (se tidligere post: “Prosjekt 400 ferdigheter”). For å gi en penere visuell oversikt samt åpne opp for mulige spillanvendelser, designet jeg et format for såkalte “ferdighetskort” i Google Docs. Ferdighetene bruker i hovedsak samme inndeling i hovedområder som i læreplanen:

Inndeling i hovedområder, læreplan:

  • Tall og algebra
  • Geometri
  • Sannsynlighet
  • Funksjoner

Min inndeling, ferdighetslister i Google Docs (klikk på linkene for å se ferdighetslistene):

Ferdighetene jeg bruker i dette undervisningsåret er i “første iterasjon.” Etter at dette undervisningsåret er ferdig, regner jeg med å revidere listene i en ny og forbedret iterasjon.

Underveis i dette undervisningsåret har jeg på eget initiativ oppdaget en mulighet for å teste ut en funksjonalitet i LMS’et Hypernet, utviklet av selskapet IST. Det er ingen som har bedt meg om å gjøre dette. Slik jeg forstår det går funksjonaliteten ut på at vurderte kriterier og deskriptorer for elevens arbeider logges av systemet slik at læreren til enhver tid kan hente ut detaljerte automatisk genererte oversikter over elevens oppnådde kompetanse.

Jeg har lyst til å teste hvordan det er å undervise i Matematikk 1T med et slikt verktøy tilgjengelig. Jeg har bestemt at testperioden min skal starte på begynnelsen av 2. termin, som starter 20. januar 2014 på min nåværende skole.

Det jeg i korthet må gjøre for å kunne gjennomføre denne testperioden slik jeg ønsker, er å levere et regneark til min IT-sjef innen god nok tid før 20. januar, som inneholder tre deskriptorer (“lav”/”middels”/”høy”) for hvert av mine lokalt utviklede kriterier i nevnte ferdighetslister, der kriteriene i tillegg er sortert på kompetansemålene fra læreplanen. Hvis IT-sjefen skal få tid nok til å legge disse inn i systemet før terminstart, regner jeg med at han må motta dem minst èn uke før. Det gir en mulig deadline for innlevering av regnearket, nemlig mandag 13. januar 2014.

I nåværende iterasjon inneholder ferdighetslistene mine for matematikk 1T til sammen 122 kriterier, fordelt på følgende kategorier:

Tall og algebra: 42 kriterier

Trigonometri og geometri: 17 kriterier

Sannsynlighetsregning: 22 kriterier

Derivasjon og funksjonsdrøfting: 41 kriterier

Med 3 deskriptorer for hvert kriterium må jeg derfor lage et regneark med 366 deskriptorer før den 13. januar 2014, dersom jeg skal starte testperioden som planlagt.

Her er en link til et burn down-regneark som er grunnlag for følgende burn down-diagram:

chart_1(12)

Jeg skal poste prosjektoppdateringer hver uke som viser om jeg er i rute med prosjektet eller ikke. Hvis jeg er i rute, skal det ligge en rød graf under den blå. Hvis derimot den røde grafen skulle ligge over den blå, er jeg ikke i rute.

 

 

 

Tanker om LMS (learning manament systems), Del 1

I mine fire og et halvt år som lærer i videregående skole har jeg stort sett benyttet det samme LMS’et, Fronter. Jeg vil i denne serien av poster om LMS gi noen av mine tanker om nytten av slike systemer for elever og lærere. I denne posten, Del 1, vil jeg i første omgang ta for meg terskelen  for elevens muligheter til å finne nødvendig informasjon i LMS’et for å planlegge sin skolehverdag.

Det er åpenbart at LMS’er som Fronter ble utviklet før smarttelefon- og nettbrettrevolusjonen. Dette vet jeg fordi jeg brukte Fronter for første gang i forbindelse med en sommerjobb allerede på starten av 2000-tallet, mens den første iPhone ble utgitt i 2007 og den første iPad i 2010. Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på mobile teknologier. All erfaring jeg har er med en Samsung Galaxy SII som jeg har hatt i noen år.

Hvis man ser på det fra elevens side, er LMS noe man “må” bruke, av samme grunn som man “må” gå på skole. Det er typisk at lærerne tvinger elever til blant annet å måtte lese beskjeder og planer som legges ut om fag og lekser, åpne dokumenter med instruksjoner/oppgavetekster, for deretter å benytte innleveringsfunksjoner for å laste opp ett eller annet digitalt produkt. Eleven benytter altså LMS til konsumering av innhold lagt ut av læreren, samt til innleveringer.

Hvis man ser på det fra lærerens side, er LMS noe læreren kan bruke for å distribuere læringsmateriell og arbeidsoppgaver til elevene, føre fravær, samt organisere innleveringer med mulighet for etterfølgende automatiseringsfunksjoner for å skaffe seg oversikt over vurderingsgrunnlaget for den enkelte elev.

Det er selvsagt lærere rundt om i landet som bruker LMS til mer enn det jeg har beskrevet. Videre i denne posten vil jeg imidlerid fokusere kun på de bruksområdene som jeg har beskrevet og vurdere nødvendigheten av LMS, samt eventuelle ønskelige endringer i virkemåten til LMS, for bedre å kunne oppfylle bruksområdene.

Igjen, fra elevens side:
La oss si at det er midt i skoleuken (tirsdag/onsdag) og eleven har fokus et par dager fram i tid. Spørsmål som eleven stiller seg er antakelig av typen “Hva må jeg gjøre av skolearbeid til i morgen/ut resten av uka?”, “Når er neste prøve/innlevering?”. Dette vurderes så opp mot andre aktiviteter i elevens liv, som f.eks. “Jeg må på korps i kveld” eller “Jeg burde trene, og så har jeg lyst til å besøke person X”. LMS’et burde etter min mening tilby informasjon om skolepliktene til eleven på en slik måte at vedkommende raskt kan gjøre de nødvendige vurderingene opp mot andre aktiviteter og planlegge slik at skolearbeidet faktisk blir gjort.

Èn mulighet for eleven er å starte opp en PC “i produktivitetsmodus”, dvs. sette seg bak enten en bærbar PC, en stasjonær PC eller et nettbrett med adekvat tastaturtilbehør. La oss for enkelhets skyld anta at PC’en er av typen “alltid på” (always on) og at nettilgangen er i orden, slik at trøbbelet for å komme seg inn i operativsystemet og komme seg på nett er minimalt. Man må deretter:

  • Starte en nettleser (et trykk/klikk). Hvis man har SSD-harddisk, går dette raskt.
  • Åpne riktig URL til LMS’et. Avhengig av om man har lagt inn dette som snarvei, kan dette ta alt fra ett trykk/klikk til ett trykk pluss innskriving av et antall bokstaver etterfulgt av Enter.
  • Skrive inn brukernavn og passord. Alternativt, hvis man har fått nettleseren til å lagre denne informasjonen, må man kanskje bruke ett trykk/klikk for å godkjenne.
  • Inspisere åpningsskjermen i LMS’et og gjøre en vurdering: “Ligger informasjonen jeg trenger her?” Åpningsskjermen i LMS’et er ofte en aggregert liste med beskjeder fra lærerne i ulike fag som eleven er meldt opp til, ispedd ymse andre mer eller mindre viktige beskjeder fra f.eks. skolens administrasjon. Her kan det variere fra skole til skole hvilke rutiner man har for hvor hensiktsmessig informasjonsflyten til eleven er satt opp. Det må antas at svaret på elevens spørsmål ofte er “Nei”, så derfor:
  • Bruke flere trykk/klikk på å navigere seg fram til informasjonen eleven trenger.

For meg er det åpenbart at terskelen for at eleven skal finne informasjon i sitt LMS når vedkommende benytter en PC i produktivitetsmodus er for høy. For det første medfører behovet for PC i produktivitetsmodus at eleven ikke på en enkel måte kan sjekke informasjon på impuls mens vedkommende er “på farten”, og for det andre er informasjonsflyten satt opp slik at det tar for mange trykk og klikk å finne fram til den ønskede informasjonen når eleven først har satt seg ned bak en PC.

Hva så hvis eleven istedet benytter en smarttelefon eller et nettbrett i ren berøringsmodus? Blir terskelen for å finne informasjon i LMS’et lavere da? Jeg prøvde i dag å logge meg inn i Fronter på min smarttelefon. Bryet med å starte selve nettleseren på mobil er minimalt – ca. to trykk, det samme som å starte en hvilken som helst app. Når jeg først er inne i nettleseren, er det litt tungvint å skrive inn riktig URL til LMS’et. Jeg antar at det er mulig å sette opp snarveier som gjør dette lettere. Å skrive inn brukernavn og passord er skikkelig tungvint på mobil, så her må jeg anta at man finner en måte å lagre opplysningene på. Endelig er man inne i (i mitt tilfelle) Fronter på mobil, og jeg ser identisk den samme startsiden som jeg ville gjort på en PC i produktivitetsmodus. Jeg husker at Fronter for noen år siden foretok en omlegging til større ikoner slik at det i teorien er mulig å navigere seg i systemet i berøringsmodus på mobil, men jeg mener uavhengig av dette å se at systemet rett og slett er tilpasset lesing på PC i produktivitetsmodus og ikke lesing på mobil. Terskelen for å finne informasjon i Fronter ser for meg ut til å være større på en dings i berøringsmodus enn den er på en PC i produktivitetsmodus, og den var allerede for høy der i utgangspunktet, etter min mening.

Jeg tar forbehold om at det kan finnes andre tradisjonelle LMS’er (It’s learning, Moodle, etc.) som har lavere terskel for at en elev kan finne informasjon raskt, men jeg tviler. It’s learning skriver i sin mobile strategi at de ikke vil utvikle en egen LMS-app, men heller fokusere på tilpasset visning i nettleseren på mobile enheter, det vil si:

det meste av vår innsats være på det vi kaller RWD – responsiv webdesign – og HTML5. RWD betyr ganske enkelt at din web-applikasjon responderer på oppløsningen på skjermen på din enhet og gir et veldesignet og tilgjengelig brukergrensesnitt. (Logg deg inn på itslearning på din iPad og drei den, så vil du se det med egne øyne)

og det er mulig at dette vil løse noe av problemet. Jeg har ikke tilgang til It’s learning i dag og har ikke brukt det siden jeg var student på NTNU fra 2003-2009. Men jeg mistenker at selv om skriften skulle bli større slik at behovet for zoom falt bort, selv om skrivebordstilpassede menyelementer skulle skrelles vekk, og selv om resterende menyelementer ville bli presentert bedre tilpasset mobil, at det fremdeles ikke ville bli enkelt nok til at eleven kunne starte LMS’et raskt i “farten” og med få trykk finne informasjonen vedkommende trenger for å planlegge sine akiviteter. (Hvis It’s learning skulle greie å lage den perfekte responsivt designede nettsiden som muliggør den beste informasjonsflyt til eleven, skal jeg selvsagt spise mine ord med glede!)

Så konklusjonen så langt er at det LMS’et som jeg har erfaring med (Fronter) for meg ser ut til å gi en unødvendig høy terskel for at eleven skal finne informasjonen vedkommende trenger for å planlegge sin skolehverdag, både når eleven sitter bak en PC i produktivitetsmodus, men også, og i langt større grad, når eleven er på farten og bruker en mobil dings. Jeg har ennå ikke vurdert Fronters egnethet på dokumentdistribusjon og innleveringsverktøy for eleven, samt fraværsføring og vurderingsanalyse for læreren. Dette vil kanskje bli temaer for senere poster.

I den neste posten i denne serien, Del 2, vil jeg ta for meg en kalenderbasert gratis/reklamefiansiert app til mobil, kalt “MyHomework”, laget av et selskap som heter Instin, som alternativ til tradisjonelle LMS for å distribuere informasjon om skolegjøremål til elever.