Kombipost: Tanker om LMS (learning management systems), Del 3, og Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 4. LMS

I denne posten vil jeg la ett og samme innlegg inngå i to ulike innleggsserier jeg har gående.

Se tidligere poster: “Tanker om LMS Del 1 og 2”, og se tidligere poster: “Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt Bett-messen 2014 1, 2 og 3.

Jeg vil først presentere en modell jeg har tenkt ut for å tenke omkring de ulike LMS-tjenestene man trenger for å gjennomføre undervisning. Deretter vil jeg formidle det jeg så av slike LMS-tjenester på Bett-messen 2014 ved hjelp av denne modellen.

Grunnlag for alle LMS-tjenester: Elevdatabasen

Grunnlaget for alle LMS-tjenester må antas å være en sentral elevdatabase som skolen opprettholder. Denne databasen holder styr på følgende:

  • ID til hver elev
  • Hvilke faggrupper hver elev deltar i
  • Hvilke faggrupper hver lærer underviser

Når dette er på plass, finnes enkelt hvilke elever hver lærer betjener ved hjelp av et kryssøk.

Skolen holder den sentrale elevdatabasen oppdatert til enhver tid. LMS-tjenestene jobber så opp mot denne elevdatabasen for å levere tjenestene sine.

LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende

De aller mest grunnleggende LMS-tjenestene er registrering og visning av oppmøte (“fravær”) og vurdering (halvårsvurdering med kommentarer, standpunktkarakterer, samt annen løpende vurdering).

Det som trengs for læreren er en nettside med innlogging der oppmøte og vurdering kan registreres for den enkelte elev som læreren betjener. Derfor må denne applikasjonen jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

I tillegg kan man tenke seg funksjonalitet for visning, for eksempel på mobil eller nettbrett, der elever og foreldre kjapt kan få innsyn i de vurderings- og oppmøtedataene som er registrert til enhver tid.

LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning

Den neste kategorien LMS-tjenester er tjenester som trengs for å avholde undervisning. Her tenker jeg på følgende:

  • Verktøy for at læreren kan gi beskjeder til en hel elevgruppe, inkludert Facebook-aktig funksjonalitet der elevene kan svare på beskjeden “i beskjeden” slik at alle i elevgruppen kan se det. For eksempel. hvis det var uklarhet i en beskjed om et oppmøtested eller -tidspunkt, vil et elevsvar “i beskjeden” etterfulgt av en læreroppklaring “I beskjeden” kjapt kunne løse problemet.
  • Tradisjonell e-post-aktig kommunikasjon lærer-elev, lærer-lærer, elev-elev, en-til-en eller en-til-mange.
  • Innleveringsfunksjonalitet for elevarbeider, med tidsstyring
  • Hjemmesidefunksjonalitet – lærer kan lage hjemmeside for faget, eller elever kan lage sider.

Av disse kulepunktene forutsetter det første, andre og det tredje punktet at applikasjonen jobber opp mot elevdatabasen. Det fjerde avhenger av om hjemmsiden er åpen eller lukket. Hvis lukket, må også dette punktet kobles mot elevdatabasen

LMS-tjenester Kategori 3: Avanserte funksjoner for effektivitet

Når vi beveger oss over i den tredje kategorien, dukker mer spennende saker opp. Her tenker jeg meg fire ulike tjenester.

A. Drag and drop course builder med gjenbruk, uten kobling til mål

Det burde være så enkelt som dette:

  • Lag nytt kurs

  • Velg elevgruppe (systemet har alle gruppene inne)

  • Velg fag

  • Velg innholdskomponenter til hver time/hver uke fra ferdige lister.

  • Generèr automatisk kursplan ut fra så langt du har satt opp innhold. Hvis smart satt opp, er dette den eneste planen læreren og elevene trenger i kurset.

  • Kopièr kurs fra tidligere år – overfør til neste. Setter da opp automatisk forslag til hvilke dager og uker aktivitetene skal fordeles på for det nye året.

B. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål

  • Hver aktivitet som er satt opp er tagget med et mål fra læreplanen/et lokalt definert mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Muliggjør: Rask sjekk: Har lærer satt opp aktiviteter i løpet av kurset som dekker alle mål i læreplanen?

C. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål, integrert med vurderingssystemet i LMS-tjenester Kategori 1

  • Hver vurderingssituasjon som avholdes bør være tagget med mål fra læreplanen/lokalt definerte mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Når læreren vurderer vurderingssituasjonen, registrerer vurderingssystemet hvilken vurdering som ble satt på hvert mål og aggrererer dette på en samleoversikt for hver elev (og i en klasseoversikt)

  • Standardiserte vurderingssituasjoner kan velges som drag and drop i course builderen.

  • Vurderingssituasjonene kommer opp i den automatisk genererte planen som er den eneste læreren og elevene bruker.

  • Eleven kan velge å generere kun en nedstrippet vurderingsplan, med bare det nødvendigste, for å se når prøvene ligger, for å planlegge bedre

D. Leksedistributor med mobilapp

Se tidligere post: Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Vi ser at alle fire funksjonene A-D vil jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

Nå når tankene mine omkring denne modellen for LMS-tjenester er unnagjort, kan jeg gå videre til å formidle det jeg så av LMS-tjenester på Bett-messen 2014.

Se oversiktsposten for mitt besøk på messen.

Det fjerde spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

På messen, som altså foregikk i London, oppdaget jeg ikke overraskende at det er mange tilbydere av LMS-tjenester som konkurrerer om å få skolekontrakter internasjonalt. Våre to “norske” flaggskip, Fronter og It’s Learning, var representert i tillegg til adskillige britiske og internasjonale konkurrenter.

Fronter var ikke representert på en egen stand med skinnende store plakater med Fronter-logo og med representanter i Fronter-T-skjorter. For å finne Fronter, måtte man gå til den gigantiske Pearson-standen. Fronter eies som kjent av Pearson, utgivergiganten som også satser på en bred portefølje av digitale utdanningstjenester. På Pearson-standen vrimlet det av folk i Pearson-T-skjorter. Pearson hadde en betydelig liste med produkter å vise fram på standen, og Fronter var altså bare ett av mange produkter på denne listen. Det var noen PC’er i den ene enden der man kunne navigere i Fronter-opplevelsen som vi er godt kjent med her hjemme. Resten av standen handlet om andre Pearson-produkter, blant annet ActiveLearn.

Til sammenligning hadde It’s Learning (ITL) sin egen stand med skinnende store plakater og folk i ITL-T-skjorter som bare var der for å snakke om ITL. Jeg gravde inngående på hvor langt ITL hadde kommet i sin satsing på responsiv webdesign, det vil si at menyelementer i ITL vises tilpasset på mobile dingser uten behov for zooming. Jeg fikk meget gode svar av en norsk ITL-ansatt på standen som demonstrerte hvordan menyelementene tilpasset seg når man reduserte vindusstørrelsen i nettleseren.

Jeg forsøkte å grave hos de forskjellige LMS-tilbyderne på: Hvor gode rapporter kunne man få på hvilken vurdering hver enkelt elev hadde opparbeidet seg? Det vil si, jeg ville at man skulle kunne klikke på en enkelt elev og så få opp en total oversikt for den eleven.

På Pearson-standen spurte jeg en ActiveLearn-personen om “Reports of assessment”. Det jeg kunne se i ActiveLearn var for det meste klasseoversikter for enkeltoppgaver, ikke detaljerte oversikter på enkeltelevnivå. Det er mulig at hun ikke forstod nøyaktig hva jeg mente.

På ITL-standen fikk jeg også for det meste se klasseoversikter, men jeg husker ikke hvor inngående jeg gravde etter enkeltelevoversikter. Jeg var mest interessert i den responsive webdesignen.

Noen andre LMS-tilbydere jeg var innom var:

Easyclass. Fra følgende URL finner man beskrevet:

“Launched in September 2013, Easyclass has seen its LMS adopted by 500 universities, colleges and schools across Europe, serving over 220 thousand educators and students in such a short period of time. The platform can be considered truly European as shareholders of the Company are British, Swiss and Turkish and the developers of the software are Italian, Hungarian and Romanian.”

OpenSchool

Core, som lager LMS for det britiske markedet basert på Microsoft Sharepoint-teknologi.

Apple hadde som sagt ikke en egen stand på den britiske Bett-messen slik som f.eks. Google og Microsoft hadde. De overlot det istedet til tredjepartsselskaper å demonstrere utdanningstjenester basert på Apple-økosystemet. Jeg prøvde å spørre en slik tredjepartsperson om LMS-teknologi og Apple, men det ble bare med et kort spørsmål, og jeg fikk ikke noe godt svar.

Jeg stilte et tilsvarende spørsmål til en Google-person og en Chromebook-person. Google-personen viste meg da nettsiden med add-ons for Education i Google Chrome Web Store. Vi ser at det er en lang liste med alle mulige slags programmer. De LMS-relaterte løsningene er ikke lette å finne i mengden av alt annet, men det er noen.

Det som er et selvstendig poeng rundt Google og LMS er at ved hjelp av elevkontoene i Google Apps for Education og tjenester som Gmail, Google plus, Google Sites, og delte mapper i Google Drive, har man allerede innebygget i økosystemet det jeg i min modell kaller “LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning”. Man kan derfor stille seg spørsmålet om man i det hele tatt trenger et tradisjonelt LMS dersom man baserer skolen sin rundt Google Apps for Education. Jeg mener at man vil trenge noen spesiaiserte LMS-tjenester i tillegg til brød-og-smør-funksjonaliteten, for eksempel oppmøte- og vurderingsregistratortjenestene som jeg beskrev i “LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende”. Jeg ser da for meg at disse tjenestene vil jobbe opp mot elevdatabasen som består av alle Google Apps for Education-elevbrukerne.

Konklusjon

Jeg klarte ikke å finne de virkelig gode svarene på Bett-messen 2014 om hvilken LMS-teknologi som kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk. Det var en hektisk messe med mye å se. Med mange kilometer tilbakelagt i messehallen, og dusinvis med konversasjoner som riktig nok ikke kunne gå i dybden, sitter jeg ikke igjen med følelsen av at det er en opplagt kandidat til den beste løsningen for gjenbruk og effektivitet.

Dette runder av min fjerde og siste post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Den opprinnelig planlagte femte posten, med tema “Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?”, utgår da jeg kun fant èn relevant tilbyder på messen, men dennes produkt var ikke interessant, og jeg husker heller ikke navnet på firmaet, så posten utgår.

Det var en flott opplevelse å reise til London for å besøke Bett-messen for opplæringsteknologi 2014. Messen kan anbefales på det varmeste. Med disse bloggpostene håper jeg å delvis rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold. Kanskje noen der ute vil finne en og annen interessant tanke blant alt jeg skriver, og kanskje det kan medvirke til at andre kommer videre med sine idèer eller kommer inn på helt nye spor som de kan forfølge videre.

Med det er Bett 2014 over for mitt vedkommende. Takk for meg.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 3. “Kule” ting å gjøre i en time

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det tredje spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?”

På en messe som Bett er det mange utstillere. Alle har det til felles at de har et produkt å tilby. De er håpefulle om at noen av messevandrerne skal bli så overbevist om verdien av akkurat deres produkt, at de blir villige til å gjøre en investering i det.

Det ligger i kortene at de aller fleste potensielle investeringene man ser på Bett taper i konkurransen når man har et stramt budsjett. Det forandrer imidlertid ikke på at det er svært masse kult å se der. I denne posten vil jeg forsøke å strukturere noe av det kule jeg har sett, i følgende kategorier som jeg har funnet på selv:

Web-basert undervisningsinnhold, Nivå 1, 2 og det hypotetiske 3.

  • Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 1”: Interaktivt oppgavesystem eller annet læringsinnhold. Nivå 1 betyr at det kan være kognitiv veiledning innebygget (cognitive tutoring, eller intelligent tutoring, såkalt ITS), men denne begrenser seg til enkel feedback på hver enkel oppgave og er ikke satt i system utover dette. Det enkleste tenkelige eksempelet på innhold på Nivå 1 er et oppgavesystem med kognitiv veiledning der man får feedback’en “Rett” eller “Galt” når man skriver inn svaret på oppgaven.
  • Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 2”: Interaktivt oppgavesystem eller annet læringsinnhold. Nivå 2 skiller seg fra systemer av typen Nivå 1 ved at systemet holder en oversikt over hvilke aktiviteter eleven har gjort og presenterer dette som en rapport internt i eget system. Denne rapporten kan så leses av læreren mens man fremdeles er innlogget i systemet. Læreren kan så overføre denne informasjonen manuelt til sitt eget vurderingssystem og bruke rapporten som del av vurderingsgrunnlaget.
  • Hypotetisk Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 3”: Som Nivå 1 og 2, men med støtte for en type integrasjon som overfører informasjonen om hva elevene har gjort automatisk til lærerens vurderingssystem slik at dette blir presentert sømløst sammen med den øvrige vurderingen læreren har registert. Jeg vet ikke om systemer av denne typen finnes – kan hende de gjør det.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 1”

Jeg kan ikke huske noen systemer fra Nivå 1, selv om jeg tror det var noen. De fleste utstillerne som gjorde varig inntrykk på meg på messen befant seg i kategorien 2 , dvs. at systemene hadde innebygd rapportfunksjonalitet.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 2”

“I am learning”: Et opprinnelig UK-basert firma, senere kjøpt opp av et stort malaysisk selskap som inngikk kontrakter om å levere undervisningsinnhold til svært mange skoler i Malaysia. Dette er et oppgavesystem med kognitiv veiledning, spill-forsterket belønning, og sammenfatting av elevaktivitet som rapporter internt i systemet.

Peason ActiveLearn: Pearson, utgivergiganten som gir ut mange lærebøker til høyere utdanning, og som også er eier av det “norske” LMS’et Fronter, hadde en stor stand på messen. Pearson ser ut til å sikte bredt på markedet for opplæringsteknologi. De hadde en lang liste med ulike tjenester og plattformer (Fronter inkludert).

Pearson ser ut til å ha ambisjoner om å kombinere smartbok-forretningsmodellen som de norske lærebokforlagene har for tiden med en tilleggstjeneste for oppgavesystemer. Det betyr at man leser smartboka på nett på samme måte som med de norske variantene, med alle de vanlige tjenestene som annotering osv. Men det unike for Pearson er at de i tillegg til smartbok-funksjonaliteten legger rundt et omfattende oppgavesystem med kognitiv veiledning. Tanken er nok at rapporter fra systemet skal integreres med de ulike LMS’ene som Pearson også tilbyr, men jeg er usikker på hvor lett tilgjengelige dataene er dersom man bruker et annet LMS. Derfor plasserer jeg innholdstjenesten fra Pearson i kateori 2.

ConquerMaths: Et flott oppgavesystem i matematikk med kognitiv veiledning og rapportgenerering innad i systemet.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 3”

Dette er en hypotetisk kategori. Jeg kan ikke huske å ha sett noen systemer i denne kategorien ennå, men jeg håper at det kan komme i fremtiden!

Annen “kule” ting man kan gjøre i en time: Håndfast teknologi av diverse slag

Av den mer håndfaste teknologien var det flere slag representert på messen. Først noen av de mer konvensjonelle typene:

  • Lego var representert med Mindstorms-teknologi
  • Konkurrenter til Lego var representert, dvs. byggesetteknologi som følger en annen standard
  • Robotteknologi var representert av flere slag. Dette var et ganske stort tema på messen med flere utstillere. Jeg undersøkte ikke disse nærmere da jeg var mer oppsatt på å finne webbaserte oppgavesystemer og LMS-systemer for læring. Det desidert kuleste jeg så av robotteknologi når jeg gikk forbi var noen ganske virkelighetstro modeller av roboter fra automasjonsindustrien, ganske små, som kunne programmeres for skolebruk.
  • PASCO var representert, de hadde en stand

Jeg gikk som sagt forbi disse på messen da jeg hadde andre mål i sikte. Men: Et par håndfaste teknologitilbydere var så sjarmerende at jeg stoppet opp for å snakke med dem. Jeg nevner dem her bare av den grunn, selv om jeg ikke tror de vil være veldig aktuelle for innkjøp:

  • RJH Finishing Systems: Et UK-basert selskap. De hadde en bitteliten stand med en hyggelig eldre mann. Han hadde tatt med seg en maskin som kunne være aktuell for sløyden. Det var en plastkutter som også kunne kutte myke trematerialer, og det spesielle med den var kuttehodet som roterte i senteret av maskinen var så butt at det ikke var i stand til å skade små barnefingre.
  • Animation supplies:Dette var også en liten stand. De skulle selge analog animasjonsteknologi av den gode, gamle typen. Noen der ute har kanskje i en fjern fortid prøvd å lage sin egen animasjonsfilm ved å bruke et kamera og knipse bilde for bilde mens man flytter modellene i filmen ørlite granne fram. Dette selskapet solgte en pakke med alle stativer, kamera og programvare man trengte for å lage en enkel analog animasjonsfilm. Teknologien ble demonstrert av en ytterst entusiastisk og hyggelig ung animasjonsmann. Han mente at dette var noe som kunne brukes i alle fag i skolen, ikke bare i medie- og kommunikasjonsfag. Programvaren skulle visstnok ligne på den som ble brukt til å lage den kjente animasjonsfilmen Wallace & Gromit.

Konklusjon:

Jeg fikk bekreftet på messen at det finnes tilbydere av oppgavesystemer med for det meste enkel kognitiv veiledning, enkelte også med spill-forsterket belønning, og innebygd intern rapportering. Slike systemer er noen “kule” ting man kan gjøre i en time. De representerer et supplement man kan bruke i tillegg til den øvrige undervisningen.Systemene må så og si alltid kjøpes med en eller annen betalingsmodell, for eksempel per skole, per klasse, eller per hode. På stramme skolebudsjetter må man prioritere nøye, og de årlige lisensavgiftene kommer i direkte konkurranse med f.eks. mer permanente investeringer i håndfast undervisningsutstyr. Men: Jeg er sikker på at noen systemer er så gunstige for læring at det kan forsvares å bruke penger på dem, år etter år. Jeg har ikke forutsetninger per dags dato til å avgjøre hvilke systemer som vil være verdt årslisensen. Nærmere undersøkelser og utprøving må til.

Dette runder av min tredje post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

 

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 2. Brød-og-smør-applikasjoner

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det andre spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?”

Jeg vil beskrive tjenestene til Google først, siden det er de jeg har brukt og kjenner best.

Produktivitet – Google

På messen hørte jeg på et foredrag fra en person som var teknologisk ansvarlig for et skoledistrikt på østkysten i USA. De hadde, i samarbeid med plugin-leverandøren Hapara, rullet ut og satset på Google Apps for Education på alle skolene i distriktet. Jeg tror det kanskje var ti skoler til sammen, noen barneskoler og noen ungdomsskoler. Det de trakk fram av produktivitetsfeatures var:

  • Samskriving. Dette gjøres typisk i tekstbehandleren i Google Drive. Av egen erfaring vet jeg at det er meget enkelt å dele et dokument med andre som bruker Google Drive. Samskrive- og deleprosessen i Google tjener som et forbilde som jeg vil måle de to andre økosystemene (Microsoft og Apple) opp mot.

Av egen erfaring kan jeg legge til: Støtten for matematikk er god i tekstbehandleren. Spesielt setter jeg pris på LaTeX-hurtigtastene som gjør at jeg kan produsere løsningsforslag i matematikk effektivt uten å måtte bruke mye mus.

Èn ulempe med tekstbehandleren er at det er begrensninger i tabellverktøyet. Man har ikke frihet til å slå sammen celler i tabeller i tekstbehandleren.

Regnearket i Google Drive fungerer fint.

Presentasjonsverktøyet i Google Drive fungerer fint, med unntak av at det ikke har støtte for matematikk såvidt jeg vet. Man kan ikke etter det jeg kjenner til kopiere ligninger man har laget i tekstbehandleren og bruke disse i en presentasjon.

Kommunikasjon – Google

Kommunikasjonsverktøyene i Google er hovedsaklig Gmail, som er en meget god eposttjeneste, samt Google plus med mulighet for Hangouts.

I Google Apps for Education vil elevene få sin egen skolebruker, uten Google-sporing og reklameplaging. Den samme brukeren brukes til produktivitet, til kommunikasjon gjennom Gmail, og til gratis gruppevideosamtaler i Google plus/Hangouts. Jeg har selv brukt gruppevideosamtaler i Hangouts der jeg jobbet sammen med to andre personer på flere felles dokumenter. Det fungerte bra.

Dette var “brød-og-smør”-tjenestene for produktivitet og kommunikasjon i Google. Tanken blir nå å prøve å finne ut hva Microsoft og Apple er bedre enn Google på. Hvis jeg finner noe, kan det tjene som motivasjon for å lete i Googles tjenester etter add-ons som tilbyr lignende tjenester som det Microsoft og Apple er gode på. Det gjelder også den andre veien – jeg vet fra før hva Google er gode på. Dersom jeg ikke finner tilsvarende funksjonalitet i Microsoft eller Apple, kan det tjene som motivasjon til å lete etter funksjonaliteten hos tredjepartstilbydere i disse økosystemene.

Produktivitet – Apple

Jeg er helt blank på dette punktet, og lette heller ikke spesielt etter det på messen. Jeg må anta at Apple har en eller annen produktivitetssuite med en delingsfunksjon lik den Google har.

Kommunikasjon – Apple

På messen så jeg demonstrert et interessant brukerscenario fra selskapet Academia. En tidligere lærer som nå jobbet som foredragsholder i selskapet demonstrerte noen kommunikasjonstjenster han brukte når ha stod og underviste med iPad i klasserommet.

Det første var et presentasjonsprogram der man kunne lage interaktive presentasjoner. Læreren lagde typisk en presentasjon som for det meste bestod av standard presentasjonsark. Innimellom disse la han inn et par spesialark med interaktivite egenskaper. Det fungerte slik at elevene i klassen koblet seg på presentasjonen med sine iPads. Når læreren startet presentasjonen, speilet denne seg på hver av iPad’ene til elevene. Når presentasjonen nådde de interaktive arkene, kunne hver elev interaktere med presentasjonen på sine iPads. Det kunne for eksempel være quiz’er som de svarte på midt inne i presentasjonen, eller “berør og dra”-oppgaver der de koblet riktige svar til riktige bokser på presentasjonen.

Denne typen presentasjonsprogram representerer etter min mening en standard som Google og Microsoft bør måle seg etter. Jeg vil lete etter tilsvarende funksjonsjonalitet hos dem.

Det andre jeg fikk se demonstrert av kommunikasjonsfeatures i Apple på messen var støtte for vurderingskommunikasjon på iPad. Dette foregikk ved at lærer og elev logget seg på en nettside. Vurderingskommunikasjonen dreide seg rundt ett eller annet dokument som eleven hadde produsert som en skoleoppgave. Læreren brukte iPad’en til å plassere et utvalg ferdiglagede vurderings-“bokser” rundt omkring på dokumentet (såkalte “stamps”). Dette kunne gjøres kjapt og effektivt når stampsene var ferdigdesignet og tilgjengelige. Det andre som kunne gjøres av vurderingskommunikasjon på iPad var at læreren lagde screencasts der han markerte ulike deler av elevens dokument mens han leste inn kommentarene på det. Dette ble så sendt til eleven som en videobeskjed. Det morsomme var at eleven, hvis vedkommende var logget inn på nettsiden, kunne lese inn sine egne kommentarer tvert og sende dem rett tilbake til læreren slik at det ble en toveiskommunikasjon på vurderingen.

Dette med å plassere ferdiglagete “stamps” på elevarbeider er noe jeg har prøvd å gjøre i Microsoft-økosystemet tidligere, uten særlig hell. Hvis Apple har en bedre måte å gjøre det på, kan dette tjene som standard å måles mot for både Microsoft og Google.

For øvrig vet jeg svært lite om hva Apple eventuelt har av Gmail- og Google+/Hangout-kommunikasjonstjenester.

Produktivitet – Microsoft

Jeg må innrømme at jeg heller ikke lette spesielt etter dette punktet på messen. Hvis produktivitetssuiten i Google er standarden det måles opp mot hva samskriving og deling angår, faller den tradisjonelle ènbruker-modellen i Microsoft Office bort. Denne er ikke god nok dersom man vil at elevene skal samskrive og dele. Vi må derfor se på andre alternativer.

Jeg har ikke brukt Office Web Apps eller Microsoft Office 365, men vil anta at disse tilbyr lignende funksjonalitet på samskriving og deling som det Google Drive tilbyr.

Når det gjelder produktivitet, vet jeg at Microsoft har et trumfkort overfor Google og Apple: OneNote. Jeg har ikke brukt OneNote mye selv da jeg foretrekker Google Drive, men jeg skjønner at applikasjonen har stort potensial. Det er for eksempel mulig å strukturere fagstoffet i et helt skolefag rundt et delt OneNote-dokument.

Microsoft har også god støtte for skjermutklipp som kan integreres med tekstbehandler og med OneNote.

OneNote og skjermutklippstøtten kan tjene som en modell for Google og Apple. Jeg vil lete for å prøve å finne lignende funksjonalitet der.

Microsoft – kommunikasjon

Her har jeg ikke mye kjennskap utover epostprogrammet Outlook og lette heller ikke spesielt etter dette på messen.

Konklusjon

På messen fikk jeg bekreftet at samskrivings- og delefunksjonen i Google Apps for Education er nyttig for opplæring. Jeg fikk også sett demonstrasjoner på interessante kommunikasjonstjenester i Apple-økosystemet. Alle de tre økosystemene Google, Microsoft og Apple har sine ulike styrker på “brød-og-smør”-applikasjoner for produktivitet og kommunikasjon. Jeg vil bruke styrkene til hvert enkelt økosystem som modell og motivasjon for å prøve å finne tilsvarende funksjonalitet i de andre to økosystemene.

Dette runder av min andre post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

 

 

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 1. Hvilken dings?

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det første spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?”

På messen var flere OEM‘er til stede, blant annet Samsung, HP, Intel, Toshiba. De viste fram Ultrabooks og nettbrett.

Når jeg skal tenke på hvilken dings/økosystem som er best egnet for læring, koker valget ned til de tre gigantene Microsoft, Apple, og Google. Microsoft og Google var tyngst representert på messen, med Apple på tredjeplass.

Microsoft

  • Hvilken dings? Standard skolebærbar med Windows 8. Alternativt: Nettbrett med enten Windows 8 eller Windows RT. Jeg spurte ikke om det på messen og har liten kjennskap til Windows utover Windows 7 for bærbare, og vil derfor anta at Windows-nettbrett vil bli et fullverdig alternativ for skolebruk, hvis de ikke allerede er det.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med et Windows-nettbrett i hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har nettbrett på pulten som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Et mappe-tilbehør med tastatur brukes av elevene for produktivitet. Ellers er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.
  • På kontoret bruker læreren en Windows 8-bærbar for produktivitet. Hver lærer har altså en bærbar i tillegg til et presentasjonsnettbrett.

Apple

  • Hvilken dings? iPad med mappe-tilbehør med tastatur for elevene. Presentasjons-iPad for lærer for å styre undervisning, bærbar eller stasjonær Apple-PC for lærer på kontoret.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med en iPad hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har nettbrett på pulten som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Et mappe-tilbehør med tastatur brukes av elevene for produktivitet. Ellers er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.

Google

  • Her ser jeg for meg Chromebooks til elevene. Chromebooks er en type billige, enkle bærbare som kjører Chrome OS der alt av produktivitet og andre gjøremål gjøres i Google Chrome-nettleseren. Alternativt: Android tablets til elevene, med mappe-tilbehør med tastatur.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med et Android-nettbrett i hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har chromebooks på pulten (alternativt: Android-nettbrett) som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Hvis nettbrett brukes av elevene, er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.

Jeg vil skrive litt mer om Google og Chromebooks, siden det var dette jeg brukte mest tid på å lære om på messen.

Google var representert på flere seksjoner på messen. De hadde for det første en svær sentral Google-stand der det ble holdt non-stop foredrag av flere foredragsholdere fra morgen til ettermiddag om bruk av Google Apps for education. Denne standen var mye besøk. I tilegg hadde Samsung en egen stand på et annet sted der de viste fram Samsung-ting generelt og Chromebooks spesielt. Samsung hadde sine egne folk til stede til å snakke om Samsung, og de hadde en flokk Google-folk med Google Apps for Education-T-skjorter til å snakke om Chromebook’en. Endelig var det et tredjeparts-selskap, kalt Hapara, som hadde en egen stand der de viste fram et interessant lærer-plugin til Google Apps for Education.

Når man skal velge mellom en standard Chromebook og en BYOD (“Bring your own device”), er det et par momenter å tenke på:

  • Begge alternativer støtter Google Apps for Educaton.
  • Chromebook kjører Chrome OS med Google Apps for Education i nettleseren
  • En BYOD-bærbar kan kjøre et annet operativsystem, for eksempel Ubuntu, og kjøre Google Apps for Education i nettleseren
  • Det kan se ut som om det er lettere for skolen å administrere en Chromebook enn en BYOD dersom man ønsker mest mulig kontroll over hvilke apps elevene får lov til å starte og hvilke nettsteder de får lov til å besøke. Jeg er imidlertid ingen ekspert, dette er mitt inntrykk.
  • Fordelen med BYOD er selvsagt at skolen kan slutte med leasevirksomheten av datautstyr og la det være opp til eleven å holde seg med et oppdatert dataprodukt. Ulempen er at elevene antakelig likevel vil trenge massivt med support, og man risikerer klasseskille blant elevene når det gjelder kvaliteten på datautstyr.

Min personlige mening er at Chromebooks ser ut til å være å foretrekke som skole dersom man først har bestemt seg å basere seg på Google Apps for Education.

Når det kommer til valg mellom Microsoft, Apple og Google som økosystem for undervisning, har jeg etter beste evne prøvd å finne styrker og svakheter med hvert alternativ. Dette må ses på som en amatørs meninger da jeg har liten inngående kjennskap til spesielt Microsoft og Apple.

Styrker Microsoft:

  • X86-økosystemet er utbredt i befolkningen og i næringslivet. Windows RT-økosystemet ser ut til å være mindre utbredt foreløpig, men det kan endre seg.
  • Ved innkjøp og oppsett av Windows-bærbare/nettbrett finner man lett partnere i Norge som kan bistå “fra vugge til grav”.
  • Når det kommer til det tredje og siste styrkepunktet tar jeg et stort forbehold om da jeg mangler kunnskap, men det kan virke som det er mulig å skaffe LMS-tjenester basert på en Microsoft-teknologi kalt Sharepoint som visstnok skal holde høy kvalitet. På messen var det et selskap kalt Core som solgte slike LMS-tjenester til det britiske markedet. De selger ikke til det norske markedet.

Svakheter Microsoft:

  • Kvalitet på mobil software: Det er ikke til å stikke under en stol at Microsoft har hengt etter Google og Apple når det kommer til nettbrett-programvare. Dette kan imidlertid endre seg da selskapet har/har hatt gigantiske ressurser og markedsmakt.
  • Pris, åpenhet og mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Lukket kildekode. Jeg er ingen ekspert, men jeg fornemmer at hvis windowsbaserte tredjeparts undervisningsløsninger skal integrere seg med hverandre i windows-økosystemet, kan dette være mulig, men man er avhengig av velvilje fra nevnte tredjepart, og alt koster penger.

Styrker Apple:

  • Kvalitet på hardware og software: Apple har eksepsjonell kvalitet som følge av at de er sin egen hardwarebedrift og fører streng kontroll med softwaren. Ingen fragmentering som følge av få produktserier.
  • Unike apps til Apple-økosystemet kan muliggjøre eksepsjonell undervisning. Jeg så ikke mye av dette demonstrert på messen, eier ikke en eneste iDings og har generelt lite kunnskap om Apple-produkter, men jeg vet at det er noe som heter iBooks Author, og jeg antar at det er mange spennende løsninger under utvikling interaksjon mellom elev-iPads og lærer-iPads i klasserommet. Det lille jeg så på messen var denonstrasjoner på iPad-bruk i klasserommet fra et britisk selskap kalt Academia.

Svakheter Apple:

  • Pris: Apple-hardware (og software?) er dyrt.
  • Åpenhet og mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Lukket kildekode. Jeg er ingen ekspert, men på messen så jeg et eksempel på en tredjepart som skulle ha betalt for en løsning som gjorde iPad’er i stand til å snakke med Microsoft Sharepoint-teknologi. Med fare for at jeg er på tynn is da jeg har manglende kunnskap: Det så altså for meg ut til at man måtte betale en tredjepart bare for å få et lukket system til å snakke med et annet lukket system. Det framstår som ineffektivt.
  • Mulig mangel på egnede partnere for utrulling i undervisning i Norge? Jeg spurte ikke om dette på messen, og jeg er kanskje på tynn is, men jeg har innbilt meg de siste årene at det kanskje er noe vanskeligere å sette opp en park med iPads med de riktige skole-apps i Norge enn i for eksempel England og spesielt USA. Det går på ting som innkjøpsavtaler for apps for en hel elevgruppe framfor å måtte kjøpe hver app enkeltvis. Dette kan imidlertid ha endret seg for alt hva jeg vet.

Styrker Google:

  • Pris og kvalitet på software: Chromebooks er billige i innkjøp sammenlignet med annen hardware, og Google Apps for Education er gratis. Ingen lisenser. Kvaliteten på tjenestene i Google-økosystemet er gjennomgående høy.
  • Utbredelse i befolkningen: Android-dingser har høy og økende markedsandel. Mange bruker Gmail og Google Docs.
  • Mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Stor forekomst av åpen kildekode sammenlignet med Microsoft og Apple. Google gjør det lett for tredjeparts tjenestre å integrere seg med økosystemet. Stort og voksende utvalg av tjenester i app-store’en.

Svakheter Google:

  • Ekkel grunnleggende forretningsmodell der Google sporer alt du gjør, bygger opp en detaljert profil på alt du tenker og står for, for så å plage deg med uhyggelig intime ads. Jeg gravde inngående om dette på messen og har funnet ut følgende:

Det er mulig å sette opp en Chromebook slik at Google ikke vil spore noe av det elevene foretar seg og ikke viser noen ads. Så lenge elevene er logget inn med Google Apps for Education-brukeren, blir ikke atferden deres sporet, og de blir ikke ad-plaget. Skolen kan sette opp Chromebook’en slik at elevene er nødt til å være logget inn med akkurat denne brukeren for å få tilgang til fagmapper og lignende. Det betyr at det er logget inn mens de bruker produktivitetsverktøyene og samskrivingen også.

Så kan man spørre seg: Hva får Google igjen for å tilby Google Apps for Education når de ikke kan spore atferden og vise ads? Jeg gravde inngående på dette punktet også. Svaret var at Google tilbyr suiten gratis for å øke utbredelsen av øvrige Google-tjenester i befolkningen. Dersom elevene bruker Google apps på skolen, lærer de seg å bruke disse, og da får de kanskje lyst til å bruke dem privat også der de altså blir sporet og reklameplaget.

Andre svakheter Google:

  • Mulig mangel på egnede partnere for utrulling i undervisning i Norge? Det er mulig at oppsett av en Chromebook-park må gjøres i større grad på egen hånd enn med en Windows bærbar- eller nettbrettpark.

Konklusjon:

Jeg kan absolutt se for meg tilfeller med utrulling skolebruk av både Microsoft, Apple og Google-dingser i opplæring. Hvert økosystem har sine styrker og svakheter. Hver modell har antakelig noen unike features for undervisning som bare er tilgjengelige i sitt økosystem. Forskjellige skoler som bruker ulik teknologi vil dermed antakelig oppnå unike karakteristikker for sin undervisningsmodell, og det er helt greit og interessant.

Personlig har jeg kanskje mest tro på at den beste og rimeligste tjenesten kan bygges med Google-teknologi og kanskje spesielt Chromebooks. Jeg vil i imidlertid følge med på alle tre økosystemene i fremtiden og prøve lære hva som kjennetegner undervisningsmodellen i hvert økosystem.

Dette runder av min første post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?”.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: Oversiktspost

Dette er en oversiktspost over mitt besøk til BETT-messen 2014.

BETT-messen 2014 er en svær messe om opplæringsteknologi (“learning technology”) som går av stabelen hvert år i London. Årets utgave gikk av stabelen 22.-25. januar, og jeg var så heldig å få delta som teknologiinteressert lærer sammen med to andre personer fra min skole. Ved å formidle mine inntrykk og refleksjoner fra mange timers messevandring over tre dager vil jeg forsøke å rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold.

Før jeg reiste, hadde jeg som målsetting å finne kunnskap om følgende tre spørsmål:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  3. Hvilken mobil distrubusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?

På messen fikk jeg flere inntrykk, noe som førte til at jeg har justert disse kategoriene til:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?
  3. Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?
  4. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  5. Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid? Edit: 09.02.2014: NB! Jeg dropper Punkt 5 da jeg ikke har noe materiale å skrive om. Punkt 4 blir dermed siste post i innleggsserien.

På grunn av begrensninger i min forhåndskunnskap innen enkelte av disse kategoriene er det begrenset hvor gode svar jeg kan gi på Punkt 1-5 Punkt 1-4 over. Jeg skal likevel formidle det jeg har klart å finne i fem fire følgende bloggposter.

Se lenker til bloggposter for hvert punkt.