VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning: “Romcurling” (“Space Curling”)

Jeg fikk nettopp min første VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning: “Romcurling” (“Space Curling”).

Idèen går ut på å ta vinteridretten curling, som spilles på is, og frakte den ut i verdensrommet for å spille den der.

Her er en video med høydepunktene fra OL-finalen i curling fra 2010 der Norge tok sølv (Canada tok gull).

Lagene består fire spillere som veksler på å sende avgårde steinen og koste som gale. Hvis vi skal skal emulere situasjonsbildene vi kjenner fra TV-skjermen med èn steinsender og to kostere i aksjon av gangen, holder det med to lag à tre spillere i VR.

Hvis en slik VR-simulering av romcurling/space curling skulle bli implementert av noen, ville den derfor kunne la seg gjennomføre i en VR-lab med totalt seks avlukker med HTC Vive-utstyr slik jeg har forestilt meg i en tidligere post.

Som oppvarming til romcurling kunne elevene først ta en økt med VR-minigolf, en applikasjon som allerede er utviklet til HTC Vive. Se på denne videoen der utviklerene spiller VR-minigolf med to journalister, hør på gledesutbruddene og forestill deg hvor populært et slikt tiltak ville bli hos elevene!

Så til romcurling. Når elevene tar på seg VR-brillene, blir de transportert ut til et område i verdensrommet der de svever rundt i en eller annen form for tynn curlingromdrakt. (De må selvsagt velge en passende dekorasjon på curlingbuksene fra en forhåndsdefinert liste 😉 )

Når de starter å spille, vil de møte på første problem: Hvordan skal de få sendt seg selv og steinen avgårde mens de fremdeles holder på steinen? På jorden gjør man et støt med foten bakover langs bakken, som så skyver deg og steinen framover i henhold til Newtons tredje lov, men i verdensrommet har man ikke noen bakke å skyve fra mot. Løsningen vil være rakettmotorer på ryggen. VR vil kunne gi elevene mulighet for å “gjøre” visse områder av fysikk med kroppen på en måte som ikke har vært mulig fram til nå og som jeg tror vil gi dem en sterkere og mer langvarig forståelse enn skrivebordsforståelsen.

Programmet kan til og med vise kraftpiler idet de oppstår. Kraften fra rakettryggsekken på deg og steinen kan vises med en blå pil i den korte tiden den er aktiv, deretter fortsetter du og steinen framover med konstant fart mens motoren er slått av. Når du slipper steinen, ser vi at du må slå på noen små rakettmotorer på framsiden av drakten for at det skal bli avstand mellom deg og steinen slik som det blir på isen.

Hva skal så de to kosterne gjøre? Det er jo ikke noe is å koste på i verdensrommet for å endre friksjonen og styre steinen. Løsningen kan være at de to kosterne må skyve seg avgårde med et initielt støt fra rakettryggsekken, slik at de sklir avgårde på siden av steinen. Deretter får de tilgang til en viss mengde kraft som de kan bruke til å gi steinen små retningsforandringer. De vil da bli dyttet vekk fra steinen i henhold til Newtons 3. lov og må hele tiden kompensere med små rakettmotorjusteringer for å opprettholde konstant avstand til steinen. Dette kan også illustreres med kraftpiler i programmet mens det skjer.

Et problem i verdensrommet er at det vil være nærmest umulig å treffe et mål langt borte hvis steinen har frihet til å bevege seg i alle retninger (inkludert opp og ned). Dette kan løses ved å begrense steinens bevegelser til to dimensjoner slik vi har på isen. Man kan for eksempel legge inn i simuleringen at det er et stabiliserende magnet- eller elektrisk felt langs banen som har som oppgave å motvirke enhver bevegelse i z-retning. Hvis dette feltet ikke er på plass den første gangen elevene prøver spillet, kan det gis som en utfordring/oppgave: “Hvordan kan vi løse problemet med at det er vanskelig å treffe steinen i rommet?” Så kan programmet vise en liste med forslag til hjelpemidler som elevene prøver ut helt til de finner ut at de kan bruke feltet.

Dette var min første VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning. Hvis noen der ute har lyst til å implementere den, for eksempel som et studieprosjekt, er det bare å kjøre i vei!  😀

Har du noen tanker om denne idèen? Legg gjerne igjen en kommentar under.

Takk for at du leste.

Jeg har forhåndsbestilt en HTC Vive

I går forhåndsbestilte jeg en HTC Vive.

htcvive

Bilde: Wikipedia

Dette er et high end VR-sett (virtual reality) tiltenkt primært stående bruk i et avlukke på fra 5 x 6.5 fot (1.52 x 1.98 meter) til opp til 15 x 15 fot (4.57 x 4.57 meter) med posisjonstracking og håndkontrollere.

Denne artikkelen forklarer bedre og mer nøkternt enn andre artikler jeg har lest hvordan utstyrsoppsettet er og hva slags opplevelse man kan forvente å få.

Her er noen av mine tanker om dette og andre VR-headsett med tanke på skolebruk.

Konkurrerende VR-sett med tanke på skole

Her er min oversikt over de VR-settene som jeg regner som mest aktuelle for bruk i skole i den nærmeste framtid:

Google Cardboard er en billig pappboks med to linser som du bruker til å se igjennom direkte på skjermen til en mobiltelefon. Du har på forhånd startet en VR-applikasjon på mobilen (en 360-graders video eller et VR-spill for mobil), og bildet splittes i to deler av mobilskjermen som passer til linsene.

Oculus Rift er et high end VR-sett laget av det amerikanske selskapet Oculus VR som eies av Facebook. Det er en dyr svart brilleboks med to høyoppløste skjermer, èn for hvert øye, som kobles med ledning til en high end stasjonær spill-PC som kjører VR-applikasjoner (360-graders videoer eller VR-spill for PC).

HTC Vive er et high end VR-sett laget av den taiwanske mobilprodusenten HTC. Det er i likhet med Oculus en dyr svart brilleboks med to høyoppløste skjermer, èn for hvert øye, som kobles med ledning til en high end stasjonær spill-PC som kjører VR-applikasjoner (360-graders videoer eller VR-spill for PC). Forhåndsbestillingsutgaven av HTC Vive kommer med håndkontrollere som gjør det mulig å bevege seg rundt i et avlukke og manipulere virtuelle gjenstander der. Oculus Rift kommer også med håndkontrollere på sikt.

Oculus Rift og HTC Vive er konkurrenter med tilnærmet likt maskinvarekonsept. På dette stadiet er det ennå for tidlig å spå om den ene av dem vil utkonkurrere den andre, eller om de begge vil kunne sameksistere i samme marked. Oculus har pengene til Zuckerberg og Facebook i ryggen, mens HTC har lengre erfaring med å produsere maskinvare. Jeg tror konkurransen vil avgjøres av VR-applikasjonene som leveres til hver plattform.

Forskjeller i mulig skolebruk av Google Cardboard sammenlignet med Oculus Rift/HTC Vive

Google Cardboard er så billig i innkjøp at det er realistisk å ha klassesett med pappbokser lagret i et klasserom. Når det er tid for å se en 360-graders video i undervisningen, tar læreren fram pappboksene, og elevene henter seg èn boks hver. Hvis man på en eller annen måte har en mobil tilgjengelig for hver elev, skyves disse inn pappboksen, og du har et klasserom fullt av elever som sitter med pappbokser foran ansiktet og vender hodene sine mot høyre og venstre, opp og ned mens de kikker ut i alle retninger.

Oculus Rift og HTC Vive er så dyre i innkjøp, både med tanke på selve headsettet, men også med tanke på den high end spill-PC’en som man må ha for å drive headsettet, at det ikke er realistisk å ha klassesett. Man kan ha èn eller to enheter stående i et rom på skolen, eller (hvis har slått på stortromma) et dedikert rom med et antall enheter i en VR-lab.

Jeg ser på Google Cardboard som et videoavspillingsverktøy i samme tradisjon som den som startet med VHS-spilleren som var på høyden på 80- og 90-tallet og som har fortsatt fram til i dag med avspilling av video på PC-skjerm. Forskjellen er at Google Cardboard gir ufattelig mye høyere innlevelse.

Når det gjelder Oculus Rift og HTC Vive for skolebruk, ser jeg for meg stående aktivitet i et egnet avlukke med bruk av håndkontrollene. Det er klart at dette er plasskrevende. Men i et dedikert rom med en VR-lab vil man imidlertid fint kunne ha plass til minst fire, og sannsynligvis enda fler, avlukker for VR til skolebruk. En analogi kan være den kjente og kjære språklaben som finnes i skoler landet over. Språklaben er et dedikert rom med avlukker for et antall elever med hodetelefon- og mikrofonutstyr for språklæring. På samme måte som språklæreren avgjør at det kan være hensiktsmessig å sende grupper av elever til språklaben for å ta en undervisningsøkt der, ser jeg for meg at lærere i ulike fag kan finne det hensiktsmessig å sende grupper av elever til VR-laben for å ta en undervisningsøkt der.

Mine målsettinger for opparbeidelse av kompetanse på VR i skole

Jeg har ennå ikke prøvd VR av noe slag selv, så jeg forhåndsbestilte HTC Vive ut fra magefølelse. Det kan hende at jeg satser på feil hest og at Oculus vil ha avgjort konkurransen til sin fordel om et års tid. Det er greit, jeg er innforstått med risikoen ved å være en “early adopter”. Uavhengig av hvem som eventuelt vinner, kommer jeg til å bruke den nærmeste tiden framover på følgende:

  • De forhåndsbestilte HTC Vive leveres fra april. Jeg håper å ha settet i hendene innen 1. mai. Tiden fram til da skal brukes på research og anskaffelse av en high end stasjonær spill-PC som kan drive settet.
  • Etter levering: Jeg skal lære meg å montere de to basestasjonene som er nødvendige for posisjonstracking i avlukket. De skal slik jeg har forstått monteres på veggen i over hodehøyde.
  • Uttesting av de tre spillene HTC Vive leveres med.
  • Holde meg oppdatert på hvilke nye titler som lanseres, spesielt hvis det er noen som er innrettet mot skolebruk.
  • Starte tankeprosessen for hvordan, i det tilfellet at jeg jobber på en skole som har ett eller flere avlukker med high end VR-utstyr installert, disse kan utnyttes av meg eller andre lærere på ulike måter som del av en undervisningsstrategi.

Hva tenker du om Oculus Rift, Google Cardboard eller HTC Vive? Legg gjerne igjen en kommentar under, eller kontakt meg via kontaktinformasjonen på www.erikedsberg.no.