Resultat fra utprøving av leaninspirert intervju for å avdekke timeflyt i en VG1-klasse på matematikk 1P studiespesialisering

Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg fått en idè om å bruke en spesiell intervjuteknikk, som jeg lærte om på besøk i Harstad, for å avdekke dagsflyten for en skoleklasse. Se lenken til det tidligere innlegget for nærmere beskrivelse av teknikken.

Jeg bestemte meg for å prøve ut idèen på en av klassene jeg underviser, i matematikk 1P på VG1 studiespesialisering, tirsdag den 11.06.2013.

Avsatt tid:

Det ble satt av 2 X 45 minutter til intervjuet.

Instruksjon:

Hele klassen fikk følgende instruksjon:

Oppgave: Intervju for å avdekke matteflyten på rom A154

 

Deltakere:

 

  • Intervjugruppe på tre elever

  • Sekretær (lærer)

  • Intervjuobjekter (2 elever + læreren)

  • Plenumsforsamling (resten av klassen)

 

Tid:

 

2 x 45 minutter

 

Plan:

 

  • 0-10 minutter: Lærer introduserer oppgaven og fordeler deltakere.

  • 10-20 minutter: Intervjugruppen setter seg sammen og tenker ut spørsmål under veiledning fra lærer. Resten av klassen løser mattequiz imens.

  • 20-30 minutter: Prøvekjøring av de første to spørsmålene fra intervjugruppen på ett av intervjuobjektene uten at plenumsforsamlingen hører på. Resten av klassen løser mattequiz imens.

  • 30-50 minutter: Intervjugruppen intervjuer de tre intervjuobjektene mens plenumsforsamlingen hører på. Lærer er sekretær.

  • 50-60 minutter: Lærer presenterer plakat med hovedpunktene i flyten han har tegnet opp for klassen basert på det som kom fram i intervjuet.

  • 60-80 minutter: Plenumsforsamlingen utarbeider forbedringsforslag på flyten.

  • 80-90 minutter: Forbedringsforslagene fra plenumsforsamlingen festes på riktig plass på plakaten. Plakaten henges opp på lett synlig sted i klasserommet for èn ukes framvisning.

 

De tre elevene som skulle foreta intervjuet fikk i tillegg følgende instruksjon:

 

Instruksjon til intervjugruppen

 

Formål med intervjuet:

 

Lage spørsmål som kan avdekke hva som skjer i matteflyten på og utenfor rom A154 før og under en time.

 

Still spørsmålene kronologisk:

 

Aktuelle tidspunkter i den kronologiske rekkefølgen kan være:

 

  • Før timestart (i og utenfor klasserom)

  • Ved timestart (i og utenfor klasserom)

  • Mellom timestart og timeslutt (i klasserom)

  • Ved timeslutt (i og eventuelt utenfor klasserom)

  • Etter timeslutt (utenfor klasserom)

 

Hva er “matteflyten”?

 

Matteflyten er hvor mye matematikk en elev får gjort i løpet av de 2 x 45 minuttene timen varer.

 

Still nøytrale spørsmål som kan avdekke hvilken matteflyt vi faktisk har:

 

Oppdraget deres som intervjugruppe er ikke å stille spørsmål for å “avsløre” hvilke hindringer en elev opplever i matteflyten sin. Oppdraget går istedet på å stille nøytrale spørsmål for å avdekke hva som faktisk skjer.

 

Eksempler på spørsmål:

 

I minuttene før timen starter: Hvor er du da?

I minuttene før timen starter: Hva gjør du da?

Ved timestart: Hva skjer i klasserommet da?

Ved timestart: Hva gjør lærer da?

Ved timestart: Hva gjør elevene da?

På det tidspunktet da timen egentlig skal starte: Hvor mange minutter går det vanligvis før effektiv undervisning er kommet i gang?

På det tidspunktet da timen egentlig skal starte: Hvordan ser klasserommet som regel ut da?

 

og så videre.

Lykke til med å tenke ut spørsmål!

 

Utarbeidete spørsmål fra intervjugruppen

Intervjugruppen utarbeidet til sammen fire spørsmål. Hvert av spørsmålene tok for seg èn spesifikk fase av timen:

  • Spørsmål 1: Fasen rett i forkant av timestart (type “5 minutter før”)
  • Spørsmål 2: Fase: Timestart
  • Spørsmål 3: Fasen mellom timestart og timeslutt
  • Spørsmål 4: Fasen rett før timeslutt (type “5 minutter før”)

Resultat

Etter å ha først tatt en prøvekjøring slik intstruksjonen viste, gjennomførte vi intervjuet i sin helhet ved at hvert intervjuobjekt besvarte samtlige 4 spørsmål.

Resultat kan sees i følgende figur (klikk for å forstørre):

2013-06-13 10.46.28

Her har jeg sensurert alt som ble skrevet av både elevene og meg selv ved hjelp av et markeringsverktøy i Paint.

Plakaten inneholder fire kolonner fra venstre som svarer til de nevnte fire ulike fasene av timen som spørsmålene tok for seg.

De to øverste arkene, kalt “Matteflyt, Ark 1” og “Matteflyt, Ark 2” inneholder post-it-lapper med avdekking av timeflyten slik den framgikk av intervjuobjektenes svar. Det var jeg (læreren) som skrev alle lappene på disse to arkene, i alt 14 stk. De resterende tre lappene lengst til høyre på figuren er feilplassert og hørte ikke med til avdekkingen av timeflyten.

De fire nederste arkene inneholder utelukkende post-it-lapper med forbedringsforslag skrevet av elevene etter å ha først blitt presentert for timeflyten på de to øverste arkene. Vi ser at elevene har skrevet ca. 27 forslag pluss de tre som var feilplassert, for i alt ca. 30 forbedringsforslag. Reelt sett var det langt færre enn 30 unike forslag da mange av forslagene var sammenfallende.

Det kom i utgangspunktet flest forbedringsforslag på Fase 1 (forkant av timestart) og Fase 3 (fasen mellom timestart og timeslutt). Etter en oppfordring fra lærer lagde elevene flere forbedringsforslag også på Fase 2 og 4 slik at vi fikk en akseptabel mengde forslag på alle de fire fasene.

Tidsbruk:

Siden vi var rimelig effektive, klarte vi å fullføre instruksjonen i god tid før det var gått 90 minutter. Vi lå hele tiden foran tidsskjemaet som jeg hadde satt opp.

Konklusjon:

Et intervju av denne typen for å avdekke timeflyt og generere forbedringsforslag fra elevene lar seg gjennomføre i løpet av 2 X 45 minutter.

 

 

Blogginnleggserie om lean i skole Del 3: Optimalisering av læringsstrømmen

I tiden etter mitt leanbesøk i Harstad har jeg tenkt litt mer på begrepsbruken rundt optimalisering av læringsstrømmer. Igjen: Leseren advares mot at dette er ikke annet enn et lean-inspirert nybrottsarbeide fra en glad amatør! Siden jeg har funnet på det meste selv, tar jeg ikke ansvar for eventuelle disharmonier i begrepsbruken overfor gjengs leanteori.

Jeg hadde behov for å nøste opp i noen tidligere tråder og reformulere meg litt. Derfor denne bloggposten: “Lean i skole Del 3.”

ADVARSEL! Dette blogginnlegget blir svært langt og omstendelig som følge av at teorien min er uferdig og begrepene ennå er under utvikling!

Hvis du ønsker å hoppe over den langdryge utredningen av teorien, vil jeg anbefale å kikke på figuren nederst i blogginnlegget som oppsummerer tankene i dette blogginnlegget. Skulle du finne figuren interessant, kan du vurdere å bla tilbake i teksten og lese mer om hva tankegangen innebærer.

Reformulering av den fundamentale tanken: Eleven i fokus.

Jeg holder fast ved tanken om at det er eleven som er i fokus for virksomheten. Jeg vil reformulere formålet med virksomheten til å lyde som følger:

Formålet med virksomheten skole er å legge til rette for best mulig utvikling for eleven i henhold til den generelle og den spesielle delen av læreplanen.

Denne formuleringen skiller seg fra min tidligere ved at jeg går bort fra “nytte”, som er et belastet ord med konnotasjoner til økonomiske modeller og moralfilosofi, og over til det mer passende “legge til rette for utvikling” som er et vanlig begrep i prestasjonskulturer. Ved å referere til både den generelle og den spesielle delen av læreplanen får jeg med alle tenkelige gode formål for eleven.

Videreutvikling og tidsavgrensing av begrepet læringsstrøm

Etter å ha tenkt litt vil jeg også holde fast ved begrepet læringsstrøm.

For å kunne trekke maksimalt på innsikter fra verdistrømmer i andre typer virksomheter tenker jeg at jeg bør tidsavgrense begrepet.

Jeg tenker at i andre virksomheter består verdistrømmen av de verdiforøkende prosesser som skjer mellom to tidspunkter T1 og T2, der T1 er det tidspunktet da råmaterialet tas inn i bedriften, og T2 er det tidspunktet da det ferdige produktet leveres til kunden.

Dette gir to muligheter for tidsavgrensing av begrepet læringsstrøm:

  1. Ettårig læringsstrøm: Man kan ha fokus på å legge til rette for best mulig utvikling for en elev i løpet av ett enkelt klassetrinn, dvs. ett helt år. Eleven kommer da inn på klassetrinnet på starten av skoleåret og forlater klassetrinnet på slutten av skoleåret, videreutviklet.
  2. Flerårig læringsstrøm: Man kan ha fokus på å legge til rette for best mulig utvikling for en elev i løpet av alle klassetrinnene på en videregående skole. Vanligvis er antallet klassetrinn tre, men unntak finnes. Eleven kommer da inn på første klassetrinn på starten av første skoleår og forlater siste klassetrinn på slutten av siste skoleår, videreutviklet over flere år.

Det kan være hensiktsmessig å veksle mellom begrepene ettårig og flerårig læringsstrøm, avhengig av hvilken planleggingssituasjon man er i.

For å optimalisere elevens utvikling i en flerårig læringsstrøm må det være integrasjon mellom de ettårige læringsstrømmene

Hvis man tenker på den flerårige læringsstrømmen som en sekvens av ettårige læringsstrømmer, sier det seg selv at eleven kan få en bedre utvikling dersom man innretter seg slik at det blir sammenheng mellom de ulike årene.

Lærere på et kommende årstrinn må ha tilgang til informasjon om hvilke pedagogiske teknikker som ble brukt på elevene på det forutgående årstrinnet, slik at de kan spille videre på disse teknikkene når de går i gang med å undervise de samme elevene på det kommende årstrinnet.

Kompetansemålene som blir undervist på de ulike årstrinnene må integreres slik at eleven får en optimal progresjon. Det kommende års kompetansemål må bygge videre på det forutgående års kompetansemål på en systematisk måte. I tillegg bør kompetansemålene i ulike fag innenfor det samme skoleåret integreres med hverandre tematisk.

Læringsstrømmen består av ukeflyter, som igjen består av dagsflyter.

Jeg vil holde fast på tanken fra et tidligere innlegg om at den langsiktige læringsstrømmen kan deles inn i en sekvens av periodiske mindre enheter.

Ukeflyt har både et pedagogisk og et logistisk element

Man kan tenke seg en inndeling av læringsstrømmen i ukeflyter. I henhold til avtaleverket er 38 uker av lærerens årsverk sammenfallende med elevens skoleår. Den ettårige læringsstrømmen vil da bestå av 38 ukeflyter, mens en treårig læringsstrøm vil bestå av 38 * 3 = 114 ukeflyter.

Hensikten med å inndele i ukeflyter må være å få alle rutinemessige hendelser som inntreffer i løpet av en uke til å “flyte” best mulig slik at mest mulig av ressursene brukes på å legge til rette for elevens utvikling.

Eksempel: La oss si at lærerene som underviser en gitt klasse har innarbeidet en rutine der elevene briefes om ukas agenda hver mandag morgen, mens de debriefes hver fredag på slutten av dagen. Dette vil da representere et element som kan optimaliseres med leanmetodikk.

Eksempel: Hvis lærerene som underviser en gitt klasse bruker en statisk timeplan som gjentar seg hver uke og som viser hvilke fag som undervises til hvilke tidspunkter de forskjellige ukedagene, vil måten elevene forholder seg til denne timeplanen på representere et element som kan optimaliseres med leanmetodikk.

Man kunne tenke seg at man trente elevene i å forholde seg til timeplanen for en gitt uke på en slik måte at man unngikk “fallet” i læringskurven som kan inntreffe når man møter til en time i et fag etter at det har vært et avbrekk på flere dager i det faget. Det vil si at man unngår følgende situasjon: Elevene møter til matematikk på fredag og sitter der som spørsmålstegn fordi de i løpet av uka har glemt alt som ble gjennomgått i matematikktimen noen dager i forveien. Man kunne tenke seg en form for feilsikringsrutine (poka yoke) som kunne minimere sannsynligheten for slike uhensiktsmessig fall i læringskurven.

Videre kunne man tenke seg at man trente elevene systematisk i å benytte fritimene til forberedende arbeid på en strategisk måte gitt timeplanens sammensetning. E.g. “Torsdag er en slitsom dag for Anne med full undervisningsdag etterfulgt av korpsøvelse på kvelden. Det er matematikk i de to første timer fredag som er så krevende at de nødvendiggjør forberedelser. Anne har fritimer mellom undervisning onsdag. Da bør Anne kanskje benytte disse ledige timene på onsdag til å forberede seg til matematikktimene på fredag.”

Jeg tror at selv de enkleste tingene i en ukeflyt kan optimaliseres. Som resultat får man mange små positive gevinster på elevenes utvikling. Det er snakk om å lære elevene å skaffe seg et bevisst forhold til hvordan man gjør sine ukentlige skoleaktiviteter, for deretter å lære dem å gjøre disse på den smartest tenkelige måten for sin egen utvikling.

Vi ser at ukeflyten har både et pedagogisk og et logistisk element. Vi så et eksempel på det pedagogiske elementet i søkenen etter en måte å opprettholde læringskurven på når det har vært avbrekk. Det logistiske elementet så vi et eksempel på da det gjaldt å posjonere ut nødvendig arbeid på strategiske tidspunkter.

Dagsflyt har i hovedsak kun det logistiske elementet

Som vi har sett, kan man dele inn ukeflyten i dagsflyter.

Dagsflyten er en måte å visualisere elevenes gjøremål i løpet av èn enkelt dag på slik at elevene kan finne den mest hensiktsmessige atferden for sin egen økte utvikling.

Når man skal forbedre dagsflyten for elevene, tenker jeg at det ubønnhørlig vil komme inn elementer av orden, klasseregler og lignende.

I løpet av en gitt dag tenker jeg at det følgende alltid vil skje, uansett hvordan timeplanen for den dagen ser ut:

  • Elevene vil møte på skolen til ett eller annet tidspunkt
  • På ett eller annet tidspunkt er de påkrevd å møte til undervisning, hvilket betyr at de må ta med seg tingene og gå til det avtalte møtestedet innen en viss tid
  • Når de kommer til møtestedet, må de rigge seg til med utstyr for undervisningsaktivitet
  • Når timen slutter: Hvis det er kort mellomrom mellom to undervisningsøkter, må de gjøre en øvelse som består av å pakke sammen, rydde opp etter seg dersom det har oppstått forsøpling, for deretter å bevege seg på en smart måte slik at de rekker å rigge seg til med utstyr på et nytt sted før den neste økten starter
  • Ideelt sett skal det ikke være nødvendig for elevene å rydde på det nye stedet når de ankommer for undervisning. Dette fordi andre elever, som brukte stedet sist, ideelt sett skulle ha ryddet etter seg før de forlot det. Men dersom dette av en eller annen grunn ikke har skjedd, må elevene som del av øvelsen med å bytte undervisningssted mellom to økter, også rekke å rydde det nye stedet før den neste økten starter.

Alt dette og mere til inngår i enhver dagsflyt for elevene. Vi ser at det er elementer av forflytning og rydding. Jeg kaller dette for det logistiske elementet, og jeg mener at det er karakteristisk for dagsflyten at den er dominert av slike enkle øvelser som man kanskje ikke tenker så mye på, men som er nødvendige for å få dagen til å “flyte godt” logistisk sett.

Instruksjonsflyt, teamflyt og LMS-flyt

Så langt har vi sett på flerårig læringsstrøm, ettårig læringsstrøm, ukeflyt og dagsflyt.

I den flerårige og ettårige læringsstrømmen fokuserte jeg på at det var viktig at informasjon fra ett årstrinn ble overført til det neste, samt at kompetansemålene mellom ulike fag ble integrert med hverandre. Dette er noe som lærerne som betjener det aktuelle klassetrinnet må gjøre for at elevene på klassetrinnet skal få best mulig utvikling. Elevene er ikke direkte involvert i denne informasjonsoverføringen og integreringen av kompetansemål – det er noe lærerne tar seg av.

I ukeflyten og dagsflyten har jeg så langt fokusert på hva eleven selv må gjøre for å få hhv. uka og den enkelte dag til å “flyte godt.” Jeg har med vilje utelatt hva den andre aktøren, nemlig læreren, kan gjøre for å understøtte samme formål.

Når vi nå går fra å utelukkende se på elevens rolle i ukeflyten og dagsflyten til å også ta med lærerens rolle, passer det etter min mening godt å introdusere tre nye begreper, nemlig instruksjonsflyt, teamflyt og LMS-flyt.

Instruksjonsflyt:

Instruksjon er det som læreren gjør i samarbeid med elevene for å iverksette og opprettholde pedagogisk aktivitet. Instruksjonsflyten blir dermed en måte å betrakte instruksjonen på med fokus på at skal aktivitetene skal flyte godt uten unødvendig opphold til uhensiktsmessig aktivitet. I instruksjonen er både lærer og elev deltaker, og eleven skal ha medvirkning. Instruksjonsflyten består etter min mening av to ting: Den synkrone vekselvirkingen mellom lærer og elev når disse møter hverandre til undervisning eller oppfølgingssamtaler, og den asynkrone vekselvirkningen når eleven gjør arbeid etter oppfordring fra lærer mens lærer ikke er til stede, for eksempel i fritimer eller hjemme etter skoletid.

Teamflyt: 

Teamflyten består av samarbeidsaktiviteten lærere imellom i såkalte lærerteam. Det går på integrering av kompetansemål ulike fag imellom samt planlegging og fordeling av oppgaver i forbindelse med praktiske hendelser som foreldremøter, hospitering og lignende. I teamflyten er i utgangspunktet kun lærerne direkte involvert – ikke elevene. Med èn gang elevene er tilstede eller på annen måte blir direkte involvert i aktiviteten, tenker jeg at man per definisjon går over til instruksjonsflyt.

(Jeg er usikker på om dette  bastante skillet er hensiktsmessig. Man kunne kanskje tenke seg deler av teamflyten der også elevene deltok, til noe som ikke ble regnet som instruksjon. Men samtidig: Med èn gang man involverer elevene i en lærerteamaktivitet, tar man fra deres selvstudiumstid eller undervisningstid. Man skal derfor da ha en god begrunnelse fra å ta fra elevenes tid på denne måten, og den eneste begrunnelsen jeg kan se er hvis dette kunne føre til økt læring. Men hvis begrunnelsen er økt læring, mener jeg at dette kunne ses på som en planlagt og integrert del av instruksjonsopplegget, om ikke enn i ett enkelt fag, så i en “generell” instruksjon for klassen som kanskje kontaktlærer er involvert i. Og da ville jeg definere slik innhenting av elever til lærerteamaktivitet som en del av instruksjonsflyten.)

LMS-flyt (Learning Management System):

Både elever og lærere bruker mye tid inne i et LMS-system (e.g. Fronter, It’s Learning, Hypernet, Moodle) hver dag. Det er en kjent sak at mye tid kan gå til spille hvis det er flaskehalser i bruken av LMS-systemet, enten på grunn av treg nettforbindelse eller på grunn av uhensiktsmessig design eller bruksrutiner. Jeg tenker at denne aktiviteten er så viktig å optimalisere med tanke på elevenes utvikling at jeg vil skille den ut som en egen flyt kalt LMS-flyten. Lærere og elever bruker LMS forskjellig. For enkelhets skyld skal jeg her bruke en modell der lærere først og fremst bruker LMS til å distribuere instruksjon til elevene samt til å foreta ulike typer vurdering. Elevene, derimot, bruker LMS til først og fremst å konsumere instruksjonen som læreren har lagt ut, til å sende inn arbeider til vurdering, samt til å konsumere vurderingen fra læreren når den først har blitt gitt. Dette er en enkel modell, og det går selvsagt an å tenke seg andre modeller der elevene ikke inntar en like passivt konsumerende rolle, men er mer aktive innholdsskapere i LMS’et. Poenget er at både lærer og elev bruker tid i LMS, sannsynligvis daglig, og at flaskehalser i form av ytelse eller dårlige rutiner vil ramme begge disse aktørene. Hvis man kan finne måter å forbedre LMS-flyten for den ene aktøren, vil man sannsynligvis kunne dra nytte av dette for å forbedre LMS-flyten for også den andre aktøren. Derfor velger jeg å samle all aktivitet fra både lærer og elev som foregår inne i et LMS, til èn felles LMS-flyt.

Både instruksjonsflyt, teamflyt og LMS-flyt kan tenkes å ha logistiske eller pedagogiske komponenter

Avslutningsvis gjør jeg et tankeeksperiment der jeg forestiller meg eksistensen av hypotetiske logistiske og pedagogiske komponenter innen hver av de tre typene flyt. Dette vil da gi opphav til en modell med følgende seks momenter:

  1. Instruksjonsflyt (logistisk komponent)
  2. Instruksjonsflyt (pedagogisk komponent)
  3. Teamflyt (logistisk komponent)
  4. Teamflyt (pedagogisk komponent)
  5. LMS-flyt (logistisk komponent)
  6. LMS-flyt (pedagogisk komponent)

Min rykende ferske og totalt uprøvde hypotese blir da at det kanskje kan være nyttig å optimalisere hver av disse seks flyttypene innenfor en læringsstrøm med leanmetodikk til mulig gevinst for elevene.

En flerårig læringsstrøm for elevene vil etter min modell bestå av flere godt integrerte ettårige læringsstrømmer.

Den langsiktige pedagogiske koordineringen innen de flerårige og ettårige læringsstrømmene utformes av lærerne i sin teamflyt (pedagogisk komponent).

Lærerne bruker tiden sin så effektivt som mulig i team ved å fjerne sløsing, f.eks. i forbindelse med uhensiktsmessigheter rundt møter (logistisk komponent).

Lærerne og elevene avdekker i samråd den ukeflyten som er best for elevens ukentlige og inter-ukentlige læringskurver (instruksjonsflyt, pedagogisk komponent).

Den daglige undervisningen forløper mest mulig hensiktsmessig ved at lærer og elev i samråd optimaliserer ordensatferd for inn- og utlosing av klasserom samt oppstart og avslutning av undervisningstimer (instruksjonsflyt, logistisk komponent).

Den pedagogiske aktiviteten i LMS, e.g. “Hvilke typer innhold skal legges ut for å støtte læring?” og “Hva er den smarteste og den mest effektive pedagogiske måten å designe slikt innhold på?” søkes optimalisert via LMS-flyt (pedagogisk komponent).

LMS brukes av lærere og elever som del av arbeidet i teamflyt og i instruksjonsflyt. Tidssløseri i LMS søkes minimert ved å opparbeide seg effektive bruks- og vedlikeholdsrutiner samt ved å designe meny- og/eller mappestrukturen i LMS-instansen for rask bruk (LMS-flyt, logistisk komponent).

Mine tanker i denne etter hvert svært så lange lange bloggposten (dere ble advart!) kan oppsummeres i følgende figur (klikk for å forstørre):

læringsstrøm med ulike typer flyt(1)

Med denne oppsummerende figuren avslutter jeg mitt blogginnlegg om lean i skole Del 3. Det teoretiske bør nå være på plass slik at man har begreper for å diskutere og planlegge optimaliseringer av læringsstrømmer. Neste mål må bli å ta steget ut i praksis og forsøke og designe noen konkrete rutiner som kan brukes av lærere og elever på et årstrinn i videregående skole for å optimalisere elevenes læringsflyt på ulike måter. Det blir et stort steg fra teori til praksis, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Hvis jeg skulle komme fram til resultater, skal jeg publisere dem her på bloggen.

Takk til den som leste. Ha en fin dag.

Refleksjoner etter mitt lean-besøk i Harstad

Etter et vellykket besøk i Harstad i går den 22.05.2013 der jeg fikk lære om Harstad kommunes satsing på lean, har jeg fått flere inntrykk, gjort meg noen refleksjoner og fått et par idèer.

Inntrykk 1: Dagsflyt i barnehage

Jeg ble introdusert for en analyse av dagsflyten i en barnehage. I løpet av en dag skal de ansatte i en barnehage gjøre følgende:

  1. Motta barn
  2. Frokost
  3. Rydding/oppvask etter frokost
  4. Aktivitet
  5. Overgang til lunch
  6. Lunch
  7. Rydding/oppvask etter lunch
  8. Bleieskift
  9. Aktivitet
  10. Frukt
  11. Henting av barn/avslutning

Ved nærmere ettersyn er det etter min mening klart at dette representerer en ikke ubetydelig logistisk utfordring.

Refleksjon 1

Hvis de barnehageansatte klarer å gjennomføre denne logistikken hver dag, så tenker jeg at vi som lærere ikke kan være noe dårligere. Vi bør klare å gjennomføre en logistikk på inn- og utlosing av elever til klasserom hver dag slik at timene starter og slutter perfekt på slaget og at klasserommene skinner, det vil si at de er perfekt ryddet til enhver tid.

Inntrykk 2: Intervjuteknikk i lean for å avdekke dagsflyt

Jeg fikk også lære om en spennende intervjuteknikk i lean som Harstad kommune har brukt for å avdekke dagsflyten i enkelte av sine virksomheter. Se følgende figur som jeg har laget, basert på det jeg hørte. Klikk på figuren for å forstørre.

intervjuteknikk i lean(2)

Intervjuer og sekretær: Disse skal stille spørsmål og notere fortløpende elementene i dagsflyten slik de framgår av intervjuobjektenes svar.

Intervjuobjekter: En utvalg av ansatte fra den aktuelle virksomheten med varierende grad av positivitet og skepsis. Både utpreget positive, skeptiske, eller “midt i mellom”-personer kan være nyttige å ha med for å danne et riktig bilde av dagsflyten. Det kan være fra 3 og, i visse tilfeller, helt opp til 12 intervjuobjekter.

Plenumsforsamling: De øvrige ansatte i den aktuelle virksomheten kalles inn for å overvære intervjuet.

Det som kommer ut av et slikt intervju er at intervjuer og sekretær gjør en analyse av dagsflyten og deler den med plenumsforsamlingen der og da. I analysen avdekkes det uhensiktsmessigheter i dagsflyten basert på det intervjuobjektene har fortalt. Plenumsforsamlingen får så i oppdrag å utarbeide forbedringsforslag på uhensiktsmessighetene.

Intervjuet, analysen og utarbeidelsen av forbedringsforslag tar èn hel dag. En visuell oversikt over analysen og forbedringsforslagene henges opp på et lett synlig sted i virksomheten slik at de ansatte får mulighet til å kikke på den i ca. èn uke.

Ansatte som ikke kunne møte den aktuelle dagen blir fulgt opp av intervjuer og sekretær slik at alle blir med.

For at ikke avdekkingen av dagsflyten skal bli for farget av deres egne forestillinger, kan det være en fordel om intervjuer og sekretær ikke er tungt involvert i den aktuelle virksomheten til daglig.

Refleksjon 2

Jeg synes at dette virker som en inkluderende og fin metode for forbedringsarbeid. Jeg synes at det er smart at man velger ut også skeptiske personer som intervjuobjekter. Hvis det i tillegg er snakk om en person som er humoristisk anlagt, kan forsamlingen få seg en god latter samtidig som viktig kunnskap kommer fram.

Refleksjon 3

Vi har allerede sett at dagsflyten til de barnehageansatte har en logistisk karakter.

Dagsflyten til lærere har også en viss logistisk karakter i forbindelse med avholdelsen av undervisningstimer. Jeg kaller dette for “den logistiske flyten.”

De barnehageansatte bruker en stor del av sin arbeidstid i direkte selskap med barna. Lærer har til forskjell også en dagsflyt uten selskap fra elevene som går på blant annet for- og etterarbeid og planlegging i samarbeid med andre lærere. Jeg vil uten blygsel kalle denne aktiviteten utenfor selskap fra elevene for “teamflyt.”

Lærere bruker også mye tid inne i et LMS (learning management system). Eksempler er Fronter, It’s Learning, Hypernet og Moodle. Aktiviteten til lærerne inne i dette systemet kan også analyseres som en flyt, “LMS-flyten.”

Så vi har tre mulige flyter for lærere som kan være interessante å analysere: Den logistiske flyten, teamflyten, og LMS-flyten.

Idè 1: Elevlean på den logistiske flyten

I bilen på vei hjem fra Harstad kom jeg til å tenke på det en kollega hadde sagt til meg om at vi burde bli flinkere til å ta med elevene på råd når vi diskuterer forbedringer. Jeg la sammen to og to og tenkte: Hva om vi brukte denne intervjuteknikken på elevene?

Hvilke tanker har elevene om hvordan det flyter fra time til time med oppstarter, rydding, arbeidsro, avslutning og så videre? Etter at uhensiktsmessigheter avdekkes: Hvilke forbedringsmuligheter er elevene interessert i å utarbeide? Hvordan ønsker elevene å endre sin atferd for at flyten skal gå bedre?

Intervjuet kunne gjennomføres av PPU-studenter som kom på et dagsbesøk til skolen. Forbedringsforslagene kunne henges opp i klasserommet. Etter en ukes bearbeiding på universitetet/høyskolen kunne PPU-studentene sende sine refleksjoner tilbake til lærerne.

Jeg tror at dette kunne fungere vel så bra når det gjelder å forbedre den logistiske flyten som at lærere satt på et eget rom og analyserte det.

Idè 2: Lærerlean på teamflyten samt på LMS-flyten

Jeg tror at intervjuteknikken i lean som Harstad kommune har brukt for å avdekke dagsflyten i noen av sine virksomheter også kan brukes på lærere i en videregående skole. Ved å intervjue lærere i plenum kan man avdekke teamflyten samt LMS-flyten og identifisere uhensiktsmessigheter. Plenumsforsamlingen med lærere kan så utvikle forbedringsforslag på disse uhensiktsmessighetene.

Oppsummering

Jeg har reist til Harstad for å lære om lean. Målet var å:

  • øke min egen leankompetanse
  • få konkrete tips til å avdekke dagsflyter for lærere og elever

Det første målet ble oppnådd. Jeg kan mer om lean nå enn før jeg dro, og jeg fikk noen navn og tips vedrørende lean og skole som kan være verdt å se på videre. Det andre målet ble også oppnådd. Interjvuteknikken i lean kan vise seg å være akkurat det jeg trenger for å komme videre i utforskingen av min egen og elevenes dagsflyt.

Jeg vil takke Harstad kommune for at de satte av tid til en utmerket presentasjon og en svært hyggelig og lærerik samtale. Takk også til Raufoss videregående skole som ga meg kurs i lean mens jeg ennå var ansatt der. Uten de to kursene i lean ville jeg aldri tenkt tanken på oppsøke denne nyttige kompetansen i Harstad.

 

Blogginnleggserie om lean i skole Del 2: Hvilken tid er tilgjengelig i læringsstrømmen?

edit 02.06.2013: Jeg omdøper bloggpostens tittel ved å erstatte “læringsflyten” med “læringsstrømmen”.

Som hintet om i forrige post i denne serien, vil jeg i denne posten ta for meg læringsstrømmen med tanke på å redusere mulig sløsing. For å kunne finne ut hvordan tiden kan brukes bedre, kan det være lurt å først lage en oversikt over all tilgjengelig tid. Jeg har tenkt litt mer på læringstrøm siden sist og laget følgende enkle modell. Se figur (klikk på figuren for å forstørre!).

laringsflyt_forsteOyekast(2)

Igjen vil jeg advare om at jeg i denne råe idèfasen og med min manglende formelle leankompetanse kan komme i skade for å bruke leanbegreper helt feil. Jeg tenker på læringsstrømmen for en elev som en prosess som har en begynnelse og en slutt. Det som skjer mellom begynnelsen og slutten er at eleven går gjennom et antall dagsflyter. Hvilke aktører bruker tid i disse dagsflytene, og hvor mye?

Vi ser på det fra elevens side først siden det er denne som står i sentrum. Eleven går til skolen og deltar i undervisning ifølge en timeplan som er organisert av skolen. Timeplanen opptar ikke all tid fra 8 til 4 – det er noen ledige økter innimellom som eleven disponerer selv. For hvert fag forventer eleven å få felles møtetid med en faglig kompetent ansatt (læreren) som skal fasilitere elevens læring samt utstede et sertifikat for faget ved årets slutt. Denne felles møtetiden kalles undervisning, og for å få et sertifikat på såkalt god orden er det i praksis obligatorisk oppmøte for eleven. Antallet undervisningstimer som eleven har krav på/må møte til i løpet av et år for å få et vitnemål på normert tid er bestemt av Opplæringsloven.

Så ser vi på det fra lærerens side. Læreren skal betjene et antall elever, avhengig av fagkombinasjon og søkertall, som er fordelt på ulike grupperinger. Lærerens årsverk er på 1687.5 timer og fordeler seg på undervisning, egendisponert tid utenom undervisning, og arbeidsgiverdisponert tid utenom undervisning. Det er behørig regulert hvor mange timer av årsverket som skal benyttes til hver kategori.

Det er i hovedsak aktørene “elev” og “lærer” som bruker tid i dagsflyten og som vi derfor må optimalisere tidsbruken for. Andre aktører bruker også tid i dagsflyten/læringsstrømmen til eleven. Dette kan for eksempel være skoleledelsen, eller ulike støttefunksjoner som renhold og drift. Jeg holder disse aktørene utenfor analysen for enkelhets skyld.

For å oppsummere: Følgende tidsbruk av ulike aktører bør optimaliseres med tanke på å redusere sløsing i dagsflytene som inngår i læringsstrømmen til en elev:

  • Elevens tidsbruk i undervisning/felles møtetid med kyndig fagperson (læreren)
  • Lærerens tidsbruk i undervisning/felles møtetid med eleven
  • Elevens tidsbruk i ledige økter utenom undervisning
  • Lærerens tidsbruk i ledige økter utenom undervisning, kategori “egendisponert”
  • Lærerens tidsbruk i ledige økter utenom undervisning, kategori “arbeidsgiverdisponert”

Neste steg blir å analysere dagsflyten for eleven og læreren i detalj for å finne ut nøyaktig hva som skjer og hvor det eventuelt kan fjernes sløsing. For å få tips til en god metodikk for å gjøre denne analysen har jeg tenkt å oppsøke ulike aktører som kan ha erfaring med lean i offentlig virksomhet. Siden jeg er basert i Bardufoss i Målselv kommune, har jeg tatt kontakt med en annen kommune i Troms fylke som jeg vet satser på lean. Jeg har fått et møte med dem den 22. mai, noe jeg ser fram til. Neste bloggpost i serien vil komme etter dette møtet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Blogginnleggserie om lean i skole Del 1: Introduksjon

I denne serien av bloggposter vil jeg gjøre noen egne og uformelle analyser om lean og skole som er fritt improvisert ut fra inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha hørt om lean i diverse sammenhenger. Kunnskapsgrunnlaget mitt om lean er minimalt, og leseren advares derfor om at jeg kan komme i skade for å representere leanbegreper på en gal måte. Jeg håper med denne serien av bloggposter å komme fram til noen nyttige resultater relatert til temaet som jeg eventuelt kan sortere med mer korrekt lean-begrepsbruk på et senere tidspunkt. Først ut i serien er en introduksjon.

Analysen begynner med å orientere seg mot den aktøren som i første rekke har nytte av virksomheten. Jeg velger å si at det er eleven. Det vanlige neste steget her er å innføre en språkbruk, som erfaringsvis kan virke noe fremmedgjørende på noen lærere, idet man sier at formålet med virksomheten er å “skape mest mulig verdi” for “kunden”, altså eleven. Ordet “bruker” benyttes iblant som erstatning for “kunde”, men jeg synes heller ikke det er et fullgodt alternativ. Jeg vil derfor omformulere meg og si at

“Formålet med virksomheten skole er å generere mest mulig nytte for eleven i form av læring, trivsel og personlig utvikling.”

Andre formuleringer er også mulige. Jeg mener “nytte” er brukbart som erstatning for det (for noen lærere) mer fremmedgjørende “verdi” og har deretter differensiert nytte i tre underkategorier. Det kunne vært flere og andre kategorier, men jeg valgte disse tre. Innholdet i formuleringen er ikke opplagt; blant annet kan man med fordel stille seg spørsmålene “hva er læring”, “hva er trivsel” og “hva er personlig utvikling”. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her. I første omgang holder det i denne analysen å fokusere på “nytte for eleven” og slik berede grunnen for noen kraftige tankeverktøy som gjør at man kan opptre mer hensiktsmessig som lærer.

Som erstatning for begrepet “verdistrøm” tar jeg meg friheten til å innføre det nye “læringsstrøm”. Et google-søk på “læringsstrøm” gir i skrivende stund totalt 6 treff. Jeg synes man skal ønske et slikt begrep velkommen selv om det kan høres fremmed og rart ut. Læringsstrøm må ikke forveksles med elevgjennomstrømning, som er et kvantitativt mål på hvor mange elever som fullfører et løp gjennom systemet. Selv om begge begrepene har det til felles at de fokuserer på hvordan eleven “strømmer” gjennom en prosess, mener jeg at læringsstrøm representerer noe annet som er mer relevant for hvordan både eleven og læreren benytter sin tid. I min forenklede modell starter læringsstrømmen for et skoleår ved at eleven begynner på skolen på starten av året. Eleven følger så den oppsatte timeplanen dag etter dag, uke etter uke, og deltar i aktivitet som er ment for å fremme læring. Strømmen fortsetter helt til slutten av skoleåret. Hensikten for læreren må være å prøve å organisere læringsstrømmen slik at den genererer mest mulig nytte for eleven i form av læring, trivsel og personlig utvikling. Dette er en formidabel og kompleks utfordring, men det er også derfor det er så interessant å være lærer. For å angripe denne utfordringen vil det være smart å analysere læringsstrømmen, det vil si å dele den opp i mindre deler som er enklere å forstå. En måte å analysere læringsstrømmen på er å benytte prinsippet om å fjerne sløsing.

Hvis man først har identifisert læringsstrømmen, det vil si: “Hva er det egentlig eleven gjør på de ulike tidspunktene gjennom et skoleår”, og “Hva er det læreren gjør i den forbindelse”, så kan man gå gjennom strømmen punkt for punkt og stille seg spørsmålet: “Bidrar dette punktet i strømmen til nytte for eleven? Bidrar dette til læring, trivsel eller personlig utvikling?” Hypotesen er at man da vil finne overraskende mange eksempler på aktivitet hos både elev og lærer som egentlig ikke er til nytte for eleven. Analysen foreskriver da at slik aktivitet er å anse som en form for sløsning og derfor sterkt bør vurderes fjernet/kuttet/trimmet. Borttrimming av slike unødvendigheter er ett av mange steg på veien mot å gjøre virksomheten mer “lean” slik at den genererer mer nytte for eleven.

I neste bloggpost vil jeg prøve å identifisere rammene for tidsbruken til både eleven og læreren i læringsstrømmen og prøve å forstå denne tidsbruken bedre med tanke på å fjerne mulig sløsing.

Kompetanseheving i LEAN

Jeg har grepet alle muligheter jeg har fått gjennom jobben til kompetanseheving i lean:

Den 28 oktober 2010 deltok jeg på en hel dags workshop med skolen på Lean Lab Norge A/S i deres lokaler på Gjøvik.

Den 3 november 2011 hørte jeg på et drøye halvannen times foredrag på skolen om lean med Per Kristian Østbye fra TPMteam som foredragsholder.

I tillegg har jeg aktivt gått inn for å ytterligere heve min kompetanse i lean:

Den 9-10 november 2011 tok jeg initiativ til og avtalte med min arbeidsgiver å bruke to hele dager, som var satt av til kompetanseheving for de ansatte, på å skrive en artikkel om lean på utvikling av undervisning i fagteam. Artikkelen ble ferdigskrevet som avtalt på to dager og kan lastes ned fra regneglad.no/artikler der den ble lagt ut den 10 november (som tilfeldigvis også er min 29-årsdag).