Jeg har forhåndsbestilt en HTC Vive

I går forhåndsbestilte jeg en HTC Vive.

htcvive

Bilde: Wikipedia

Dette er et high end VR-sett (virtual reality) tiltenkt primært stående bruk i et avlukke på fra 5 x 6.5 fot (1.52 x 1.98 meter) til opp til 15 x 15 fot (4.57 x 4.57 meter) med posisjonstracking og håndkontrollere.

Denne artikkelen forklarer bedre og mer nøkternt enn andre artikler jeg har lest hvordan utstyrsoppsettet er og hva slags opplevelse man kan forvente å få.

Her er noen av mine tanker om dette og andre VR-headsett med tanke på skolebruk.

Konkurrerende VR-sett med tanke på skole

Her er min oversikt over de VR-settene som jeg regner som mest aktuelle for bruk i skole i den nærmeste framtid:

Google Cardboard er en billig pappboks med to linser som du bruker til å se igjennom direkte på skjermen til en mobiltelefon. Du har på forhånd startet en VR-applikasjon på mobilen (en 360-graders video eller et VR-spill for mobil), og bildet splittes i to deler av mobilskjermen som passer til linsene.

Oculus Rift er et high end VR-sett laget av det amerikanske selskapet Oculus VR som eies av Facebook. Det er en dyr svart brilleboks med to høyoppløste skjermer, èn for hvert øye, som kobles med ledning til en high end stasjonær spill-PC som kjører VR-applikasjoner (360-graders videoer eller VR-spill for PC).

HTC Vive er et high end VR-sett laget av den taiwanske mobilprodusenten HTC. Det er i likhet med Oculus en dyr svart brilleboks med to høyoppløste skjermer, èn for hvert øye, som kobles med ledning til en high end stasjonær spill-PC som kjører VR-applikasjoner (360-graders videoer eller VR-spill for PC). Forhåndsbestillingsutgaven av HTC Vive kommer med håndkontrollere som gjør det mulig å bevege seg rundt i et avlukke og manipulere virtuelle gjenstander der. Oculus Rift kommer også med håndkontrollere på sikt.

Oculus Rift og HTC Vive er konkurrenter med tilnærmet likt maskinvarekonsept. På dette stadiet er det ennå for tidlig å spå om den ene av dem vil utkonkurrere den andre, eller om de begge vil kunne sameksistere i samme marked. Oculus har pengene til Zuckerberg og Facebook i ryggen, mens HTC har lengre erfaring med å produsere maskinvare. Jeg tror konkurransen vil avgjøres av VR-applikasjonene som leveres til hver plattform.

Forskjeller i mulig skolebruk av Google Cardboard sammenlignet med Oculus Rift/HTC Vive

Google Cardboard er så billig i innkjøp at det er realistisk å ha klassesett med pappbokser lagret i et klasserom. Når det er tid for å se en 360-graders video i undervisningen, tar læreren fram pappboksene, og elevene henter seg èn boks hver. Hvis man på en eller annen måte har en mobil tilgjengelig for hver elev, skyves disse inn pappboksen, og du har et klasserom fullt av elever som sitter med pappbokser foran ansiktet og vender hodene sine mot høyre og venstre, opp og ned mens de kikker ut i alle retninger.

Oculus Rift og HTC Vive er så dyre i innkjøp, både med tanke på selve headsettet, men også med tanke på den high end spill-PC’en som man må ha for å drive headsettet, at det ikke er realistisk å ha klassesett. Man kan ha èn eller to enheter stående i et rom på skolen, eller (hvis har slått på stortromma) et dedikert rom med et antall enheter i en VR-lab.

Jeg ser på Google Cardboard som et videoavspillingsverktøy i samme tradisjon som den som startet med VHS-spilleren som var på høyden på 80- og 90-tallet og som har fortsatt fram til i dag med avspilling av video på PC-skjerm. Forskjellen er at Google Cardboard gir ufattelig mye høyere innlevelse.

Når det gjelder Oculus Rift og HTC Vive for skolebruk, ser jeg for meg stående aktivitet i et egnet avlukke med bruk av håndkontrollene. Det er klart at dette er plasskrevende. Men i et dedikert rom med en VR-lab vil man imidlertid fint kunne ha plass til minst fire, og sannsynligvis enda fler, avlukker for VR til skolebruk. En analogi kan være den kjente og kjære språklaben som finnes i skoler landet over. Språklaben er et dedikert rom med avlukker for et antall elever med hodetelefon- og mikrofonutstyr for språklæring. På samme måte som språklæreren avgjør at det kan være hensiktsmessig å sende grupper av elever til språklaben for å ta en undervisningsøkt der, ser jeg for meg at lærere i ulike fag kan finne det hensiktsmessig å sende grupper av elever til VR-laben for å ta en undervisningsøkt der.

Mine målsettinger for opparbeidelse av kompetanse på VR i skole

Jeg har ennå ikke prøvd VR av noe slag selv, så jeg forhåndsbestilte HTC Vive ut fra magefølelse. Det kan hende at jeg satser på feil hest og at Oculus vil ha avgjort konkurransen til sin fordel om et års tid. Det er greit, jeg er innforstått med risikoen ved å være en “early adopter”. Uavhengig av hvem som eventuelt vinner, kommer jeg til å bruke den nærmeste tiden framover på følgende:

  • De forhåndsbestilte HTC Vive leveres fra april. Jeg håper å ha settet i hendene innen 1. mai. Tiden fram til da skal brukes på research og anskaffelse av en high end stasjonær spill-PC som kan drive settet.
  • Etter levering: Jeg skal lære meg å montere de to basestasjonene som er nødvendige for posisjonstracking i avlukket. De skal slik jeg har forstått monteres på veggen i over hodehøyde.
  • Uttesting av de tre spillene HTC Vive leveres med.
  • Holde meg oppdatert på hvilke nye titler som lanseres, spesielt hvis det er noen som er innrettet mot skolebruk.
  • Starte tankeprosessen for hvordan, i det tilfellet at jeg jobber på en skole som har ett eller flere avlukker med high end VR-utstyr installert, disse kan utnyttes av meg eller andre lærere på ulike måter som del av en undervisningsstrategi.

Hva tenker du om Oculus Rift, Google Cardboard eller HTC Vive? Legg gjerne igjen en kommentar under, eller kontakt meg via kontaktinformasjonen på www.erikedsberg.no.

Spennende nye dingser: Samsung Chromebook 2, og vifteløs Bay Trail NUC-boks

I går ble det lagt ut nyheter om den kommende Samsung Chromebook 2 på tech-nyhetsstedene Liliputing og Engadget. Her er mine kommentarer til denne dingsen.

Denne Chromebook’en er etter min mening meget interessant sammenlignet med tidligere Chromebooks på grunn av to ting: 13-tommers 1920×1080 skjerm kombinert med vifteløshet. Dessverre ser skjermen ut til å være TN og ikke IPS ifølge Computerworld, men det er kanskje nødvendig for å holde prisen nede.

Prosessoren er en blanding av fire raske Cortex A15-kjerner og fire støttende Cortex A7-kjerner. Jeg er usikker på hvor godt disse åtte kjernene lar seg utnytte, men blir gjerne positivt overrasket! Sammen med 16 GB SSD og 4GB RAM tror jeg at dette skal være akkurat bra nok til elevproduktivitet, og maskinen er altså vifteløs.

Prisen for 13-tommeren oppgis til 400 dollar. Det er kanskje noe stivt til Chromebook å være, men jeg synes likevel at det er en OK pris for en vifteløs ultraportabel 13-tommer med 1920×1080 oppløsning med tanke på hva disse kostet for noen år siden.

Hvis jeg skulle rullet ut Chromebooks i en norsk skole i dag, ville denne 13-tommeren fra Samsung vært med på min liste over kandidater grunnet oppløsningen og vifteløsheten. Konkurransen består slik jeg ser det først og fremst av andre Chromebooks av samme størrelse med klart raskere Intel Haswell-prosesssorer og vifte. Disse kommer meg bekjent kun med svakere oppløsning (1366×768). Det som kunne få meg til å velge en slik framfor Samsung’en var hvis en av dem hadde et bedre skjermpanel (IPS) kombinert med lavere pris.

Det blir spennende å se om det også kommer noen Bay Trail-Chromebooks denne våren. Mitt håp er at disse også kan være vifteløse, men jeg frykter at Bay Trail er akkurat så strømkrevende at produsentene kanskje vil la dem komme med vifte. Tiden vil vise.

Den andre dingsen jeg er begeistret for i disse dager er en vifteløs Bay Trail NUC-boks fra Tranquil PC som kanskje kan være på vei ifølge Fanlesstech. Jeg gjetter på at denne boksen vil være litt raskere enn Exynos 5-prosessoren til Samsung Chromebook 2, betydelig tregere enn Haswell, men likevel rask nok for elevproduktivitet. Denne vifteløse boksen tror jeg kan bli billig for segmenttypen. Der man vanligvis må ut med kanskje så mye som 6000 kroner for et komplett vifteløst system, tror jeg at denne kan bli flere tusenlapper billigere.

Boksen fra Tranquil PC ser ut til å ha plass til NUC-hovedkortet i den en halvdelen og det som ser ut til være en fullstørrelses harddisk i den andre halvdelen. Her ville jeg ha plassert en fullstørrelses SSD med mest mulig GB per krone. Man vil da kunne oppnå rommelig lokal lagringsplass til en akseptabel pris, i motsetning til Chromebook’en som kun har 16 GB lagring for selve OS’et mens resten skal lagres i Google Drive i skyen.

Det jeg liker med en slik Bay Trail-boks er at den kan stå på døgnet rundt i årevis mens den kun bruker strøm tilsvarende et par sparepærer, med null vedlikeholdsbehov da systemet er totalt lukket uten åpninger, og med det jeg antar vil være minimal feilrate grunnet null bevegelige deler. Ingen vifter som kan gå i stykker, intet støv som kan slippe inn.

Det var alt jeg hadde å melde om fra dingsfronten for denne gang..

 

 

 

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 1. Hvilken dings?

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det første spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?”

På messen var flere OEM‘er til stede, blant annet Samsung, HP, Intel, Toshiba. De viste fram Ultrabooks og nettbrett.

Når jeg skal tenke på hvilken dings/økosystem som er best egnet for læring, koker valget ned til de tre gigantene Microsoft, Apple, og Google. Microsoft og Google var tyngst representert på messen, med Apple på tredjeplass.

Microsoft

  • Hvilken dings? Standard skolebærbar med Windows 8. Alternativt: Nettbrett med enten Windows 8 eller Windows RT. Jeg spurte ikke om det på messen og har liten kjennskap til Windows utover Windows 7 for bærbare, og vil derfor anta at Windows-nettbrett vil bli et fullverdig alternativ for skolebruk, hvis de ikke allerede er det.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med et Windows-nettbrett i hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har nettbrett på pulten som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Et mappe-tilbehør med tastatur brukes av elevene for produktivitet. Ellers er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.
  • På kontoret bruker læreren en Windows 8-bærbar for produktivitet. Hver lærer har altså en bærbar i tillegg til et presentasjonsnettbrett.

Apple

  • Hvilken dings? iPad med mappe-tilbehør med tastatur for elevene. Presentasjons-iPad for lærer for å styre undervisning, bærbar eller stasjonær Apple-PC for lærer på kontoret.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med en iPad hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har nettbrett på pulten som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Et mappe-tilbehør med tastatur brukes av elevene for produktivitet. Ellers er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.

Google

  • Her ser jeg for meg Chromebooks til elevene. Chromebooks er en type billige, enkle bærbare som kjører Chrome OS der alt av produktivitet og andre gjøremål gjøres i Google Chrome-nettleseren. Alternativt: Android tablets til elevene, med mappe-tilbehør med tastatur.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med et Android-nettbrett i hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har chromebooks på pulten (alternativt: Android-nettbrett) som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Hvis nettbrett brukes av elevene, er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.

Jeg vil skrive litt mer om Google og Chromebooks, siden det var dette jeg brukte mest tid på å lære om på messen.

Google var representert på flere seksjoner på messen. De hadde for det første en svær sentral Google-stand der det ble holdt non-stop foredrag av flere foredragsholdere fra morgen til ettermiddag om bruk av Google Apps for education. Denne standen var mye besøk. I tilegg hadde Samsung en egen stand på et annet sted der de viste fram Samsung-ting generelt og Chromebooks spesielt. Samsung hadde sine egne folk til stede til å snakke om Samsung, og de hadde en flokk Google-folk med Google Apps for Education-T-skjorter til å snakke om Chromebook’en. Endelig var det et tredjeparts-selskap, kalt Hapara, som hadde en egen stand der de viste fram et interessant lærer-plugin til Google Apps for Education.

Når man skal velge mellom en standard Chromebook og en BYOD (“Bring your own device”), er det et par momenter å tenke på:

  • Begge alternativer støtter Google Apps for Educaton.
  • Chromebook kjører Chrome OS med Google Apps for Education i nettleseren
  • En BYOD-bærbar kan kjøre et annet operativsystem, for eksempel Ubuntu, og kjøre Google Apps for Education i nettleseren
  • Det kan se ut som om det er lettere for skolen å administrere en Chromebook enn en BYOD dersom man ønsker mest mulig kontroll over hvilke apps elevene får lov til å starte og hvilke nettsteder de får lov til å besøke. Jeg er imidlertid ingen ekspert, dette er mitt inntrykk.
  • Fordelen med BYOD er selvsagt at skolen kan slutte med leasevirksomheten av datautstyr og la det være opp til eleven å holde seg med et oppdatert dataprodukt. Ulempen er at elevene antakelig likevel vil trenge massivt med support, og man risikerer klasseskille blant elevene når det gjelder kvaliteten på datautstyr.

Min personlige mening er at Chromebooks ser ut til å være å foretrekke som skole dersom man først har bestemt seg å basere seg på Google Apps for Education.

Når det kommer til valg mellom Microsoft, Apple og Google som økosystem for undervisning, har jeg etter beste evne prøvd å finne styrker og svakheter med hvert alternativ. Dette må ses på som en amatørs meninger da jeg har liten inngående kjennskap til spesielt Microsoft og Apple.

Styrker Microsoft:

  • X86-økosystemet er utbredt i befolkningen og i næringslivet. Windows RT-økosystemet ser ut til å være mindre utbredt foreløpig, men det kan endre seg.
  • Ved innkjøp og oppsett av Windows-bærbare/nettbrett finner man lett partnere i Norge som kan bistå “fra vugge til grav”.
  • Når det kommer til det tredje og siste styrkepunktet tar jeg et stort forbehold om da jeg mangler kunnskap, men det kan virke som det er mulig å skaffe LMS-tjenester basert på en Microsoft-teknologi kalt Sharepoint som visstnok skal holde høy kvalitet. På messen var det et selskap kalt Core som solgte slike LMS-tjenester til det britiske markedet. De selger ikke til det norske markedet.

Svakheter Microsoft:

  • Kvalitet på mobil software: Det er ikke til å stikke under en stol at Microsoft har hengt etter Google og Apple når det kommer til nettbrett-programvare. Dette kan imidlertid endre seg da selskapet har/har hatt gigantiske ressurser og markedsmakt.
  • Pris, åpenhet og mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Lukket kildekode. Jeg er ingen ekspert, men jeg fornemmer at hvis windowsbaserte tredjeparts undervisningsløsninger skal integrere seg med hverandre i windows-økosystemet, kan dette være mulig, men man er avhengig av velvilje fra nevnte tredjepart, og alt koster penger.

Styrker Apple:

  • Kvalitet på hardware og software: Apple har eksepsjonell kvalitet som følge av at de er sin egen hardwarebedrift og fører streng kontroll med softwaren. Ingen fragmentering som følge av få produktserier.
  • Unike apps til Apple-økosystemet kan muliggjøre eksepsjonell undervisning. Jeg så ikke mye av dette demonstrert på messen, eier ikke en eneste iDings og har generelt lite kunnskap om Apple-produkter, men jeg vet at det er noe som heter iBooks Author, og jeg antar at det er mange spennende løsninger under utvikling interaksjon mellom elev-iPads og lærer-iPads i klasserommet. Det lille jeg så på messen var denonstrasjoner på iPad-bruk i klasserommet fra et britisk selskap kalt Academia.

Svakheter Apple:

  • Pris: Apple-hardware (og software?) er dyrt.
  • Åpenhet og mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Lukket kildekode. Jeg er ingen ekspert, men på messen så jeg et eksempel på en tredjepart som skulle ha betalt for en løsning som gjorde iPad’er i stand til å snakke med Microsoft Sharepoint-teknologi. Med fare for at jeg er på tynn is da jeg har manglende kunnskap: Det så altså for meg ut til at man måtte betale en tredjepart bare for å få et lukket system til å snakke med et annet lukket system. Det framstår som ineffektivt.
  • Mulig mangel på egnede partnere for utrulling i undervisning i Norge? Jeg spurte ikke om dette på messen, og jeg er kanskje på tynn is, men jeg har innbilt meg de siste årene at det kanskje er noe vanskeligere å sette opp en park med iPads med de riktige skole-apps i Norge enn i for eksempel England og spesielt USA. Det går på ting som innkjøpsavtaler for apps for en hel elevgruppe framfor å måtte kjøpe hver app enkeltvis. Dette kan imidlertid ha endret seg for alt hva jeg vet.

Styrker Google:

  • Pris og kvalitet på software: Chromebooks er billige i innkjøp sammenlignet med annen hardware, og Google Apps for Education er gratis. Ingen lisenser. Kvaliteten på tjenestene i Google-økosystemet er gjennomgående høy.
  • Utbredelse i befolkningen: Android-dingser har høy og økende markedsandel. Mange bruker Gmail og Google Docs.
  • Mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Stor forekomst av åpen kildekode sammenlignet med Microsoft og Apple. Google gjør det lett for tredjeparts tjenestre å integrere seg med økosystemet. Stort og voksende utvalg av tjenester i app-store’en.

Svakheter Google:

  • Ekkel grunnleggende forretningsmodell der Google sporer alt du gjør, bygger opp en detaljert profil på alt du tenker og står for, for så å plage deg med uhyggelig intime ads. Jeg gravde inngående om dette på messen og har funnet ut følgende:

Det er mulig å sette opp en Chromebook slik at Google ikke vil spore noe av det elevene foretar seg og ikke viser noen ads. Så lenge elevene er logget inn med Google Apps for Education-brukeren, blir ikke atferden deres sporet, og de blir ikke ad-plaget. Skolen kan sette opp Chromebook’en slik at elevene er nødt til å være logget inn med akkurat denne brukeren for å få tilgang til fagmapper og lignende. Det betyr at det er logget inn mens de bruker produktivitetsverktøyene og samskrivingen også.

Så kan man spørre seg: Hva får Google igjen for å tilby Google Apps for Education når de ikke kan spore atferden og vise ads? Jeg gravde inngående på dette punktet også. Svaret var at Google tilbyr suiten gratis for å øke utbredelsen av øvrige Google-tjenester i befolkningen. Dersom elevene bruker Google apps på skolen, lærer de seg å bruke disse, og da får de kanskje lyst til å bruke dem privat også der de altså blir sporet og reklameplaget.

Andre svakheter Google:

  • Mulig mangel på egnede partnere for utrulling i undervisning i Norge? Det er mulig at oppsett av en Chromebook-park må gjøres i større grad på egen hånd enn med en Windows bærbar- eller nettbrettpark.

Konklusjon:

Jeg kan absolutt se for meg tilfeller med utrulling skolebruk av både Microsoft, Apple og Google-dingser i opplæring. Hvert økosystem har sine styrker og svakheter. Hver modell har antakelig noen unike features for undervisning som bare er tilgjengelige i sitt økosystem. Forskjellige skoler som bruker ulik teknologi vil dermed antakelig oppnå unike karakteristikker for sin undervisningsmodell, og det er helt greit og interessant.

Personlig har jeg kanskje mest tro på at den beste og rimeligste tjenesten kan bygges med Google-teknologi og kanskje spesielt Chromebooks. Jeg vil i imidlertid følge med på alle tre økosystemene i fremtiden og prøve lære hva som kjennetegner undervisningsmodellen i hvert økosystem.

Dette runder av min første post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?”.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: Oversiktspost

Dette er en oversiktspost over mitt besøk til BETT-messen 2014.

BETT-messen 2014 er en svær messe om opplæringsteknologi (“learning technology”) som går av stabelen hvert år i London. Årets utgave gikk av stabelen 22.-25. januar, og jeg var så heldig å få delta som teknologiinteressert lærer sammen med to andre personer fra min skole. Ved å formidle mine inntrykk og refleksjoner fra mange timers messevandring over tre dager vil jeg forsøke å rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold.

Før jeg reiste, hadde jeg som målsetting å finne kunnskap om følgende tre spørsmål:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  3. Hvilken mobil distrubusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?

På messen fikk jeg flere inntrykk, noe som førte til at jeg har justert disse kategoriene til:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?
  3. Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?
  4. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  5. Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid? Edit: 09.02.2014: NB! Jeg dropper Punkt 5 da jeg ikke har noe materiale å skrive om. Punkt 4 blir dermed siste post i innleggsserien.

På grunn av begrensninger i min forhåndskunnskap innen enkelte av disse kategoriene er det begrenset hvor gode svar jeg kan gi på Punkt 1-5 Punkt 1-4 over. Jeg skal likevel formidle det jeg har klart å finne i fem fire følgende bloggposter.

Se lenker til bloggposter for hvert punkt.

 

 

 

 

 

 

 

Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Se også Del 1 i denne serien av poster.

I denne posten vil jeg skrive litt om mobil-appen MyHomework og hvilke erfaringer jeg har med den som lærer.

Utgangspunktet var at jeg trengte en effektiv måte å distribuere leksevideoer til elevene mine i matematikk på videregående skole. Leksevideoene er av typen “omvendt undervisning”. Jeg benytter altså videoer som andre lærere har laget for å forklare fagstoff og regneteknikker.

I utgangspunktet lager jeg periodeplanene mine i Google Docs og integrerer så disse sømløst i Fronter. I periodeplanene legger jeg inn linker til leksevideoene. Et eksempel på en slik plan kan du se her.

Mulighet A for elevene til å se leksevidoene er altså å logge seg inn i Fronter, finne riktig side der, og så klikke med musa på videolinken. De får da sett videoen på sin bærbare PC.

Av grunner som jeg har forklart i denne seriens Del 1, anser jeg Mulighet A som ubrukbar. Derfor søkte jeg etter et alternativ, og jeg fant det i form av app’en MyHomework.

Det finnes flere gratis lekse-app’er i appstore’en til Android. De kan etter min mening deles inn i to typer:

  1. Lekse-app’er der eleven må notere ned leksene selv
  2. Lekse-app’er der leksene legges inn av lærer og oppdateres automatisk hos eleven i app’en.

MyHomework er av den sistnevnte typen, altså med automatisk lekseoppdatering fra lærer. Det sier seg selv at det finnes mange apper av typen 1 der ute der elevene skriver opp leksene sine selv. Slike apper er kun for avanserte personlige notatblokker å regne og er uinteressante med tanke på å effektivisere undervisningsdistribusjon. MyHomework, derimot, kommer med en nettside, drevet av det samme selvskapet som har utviklet app’en, der læreren logger seg inn og legger inn leksene. Nettsiden heter teacers.io.

Det er flere steg som må gjøres for å ta app’en i bruk.

  1. Lærer må laste ned myHomework-app’en til sin mobil i Google Play Store (gratis)
  2. Lærer må registrere seg med en konto på teachers.io
  3. Lærer må legge inn informasjon om faget sitt og legge inn en test-lekse (med URL en undervisningsvideo)
  4. Lærer må registrere seg med en konto på nettsiden myhomeworkapp.com. Dette er den samme nettsiden som elevene bruker når de skal melde seg på de automatiske lekseoppdateringene fra lærer.
  5. Lærer må “melde seg på”  det samme faget som han registrerte på teachers.io. Når det er gjort, vil han selv kunne se leksene som han har lagt ut på sin egen mobil for å kvalitetssikre dem.
  6. Elevene må laste ned app’en.
  7. Elevene må lage bruker på myhomeworkapp.com og melde seg på faget.

Når Steg 1-7 er gjort, vil elevene kunne se jevnlige videolekser på mobilen gjennom app’en.

I periodeplanene mine i Google Docs/Fronter legger jeg inn følgende tekst:

Frivillig videoforberedelse

De samme videoene legges ut i dette dokumentet og i MyHomework-appen på mobiltelefon

 

Dette for å understreke at de samme videoleksene vil være tilgjengelige også for elever som ikke har smarttelefon fra Google eller Apple.

Litt om arbeidsflyten på teachers.io som lærer:

Det tar litt ekstra tid å legge inn de samme video-URL’ene som lekser på teachers.io i tillegg til i periodeplanene i Google Docs/Fronter. Arbeidsflyten er at jeg først legger linkene inn i Google Docs/Fronter. Deretter copy-paster jeg selve linkene til Teachers.io. Dette merarbeidet er ikke verre enn at det er overkommelig.

Litt om terskelen for elevene for å åpne en leksevideo i myHomework på mobilen:

På min egen Android-telefon fungerer det sånn:

  • Trykke fysisk knapp på siden for å “vekke” mobilen
  • Sveipe for å dra av skjermbeskytteren
  • Berøre “Applications”-ikonet
  • Sveipe 0 til 2 ganger mot høyre for å finne riktig sted
  • Berøre “My Homework”-ikonet
  • Berøre “Homework”-ikonet inne i app’en
  • Gjøre ett sveip nedover for å komme til de siste leksevideoene.
  • Berøre et lekseoppslag
  • Berøre videolinken

og da er man i gang med å se videoen på mobilen.

Dersom man ønsker å navigere fra den videoen man er inne i og til en annen, er flyten følgende:

  • Berøre standard “tilbake”-knapp i Android
  • Berøre standard “tilbake”-knapp i Android (dette må altså gjøres to ganger)
  • Berøre et annet lekseoppslag
  • Berøre videolinken

Denne flyten er ikke optimal. MyHomwork-app’en er ikke spesialdesignet for å vise videolekser. Den ser i utgangspunktet ut til å være designet for leksebeskjeder i form av tekst. URL’er er altså støttet, og dette gjør det mulig å distribuere videoer gjennom appen. Hvis vi ser på antall operasjoner som trengs før man kommer inn i vidoen, se vi at man kanskje kunne spart èn operasjon hvis app’en hadde vært spesialdesignet for videoer. Selve oversikten over videolinker kunne også vært bedre presentert, for eksempel ved thumbnail-ikoner.

Det som gir den beste følelsen med app’en er at all navigering går lynkjapt, siden den kjører nativt lokalt på telefonen og ikke er nettsidebasert. Du slipper med andre ord den lille irriterende databaseforsinkelsen som du opplever hver gang du skal navigere deg til en ny side i en tradisjonell nettsidebasert, databasebasert LMS-løsning.

Alt i alt er app’en brukbar, men ikke mer enn brukbar, til å distribuere videolekser på mobil. Den er ikke god nok til å tas i bruk i stor skala. Den viser kun et proof of concept på at enkeltstående app’er kan ta over noen av oppgavene som noen de tradisjonelle LMS’ene ikke løser effektivt nok i dag.

Tanker om LMS (learning manament systems), Del 1

I mine fire og et halvt år som lærer i videregående skole har jeg stort sett benyttet det samme LMS’et, Fronter. Jeg vil i denne serien av poster om LMS gi noen av mine tanker om nytten av slike systemer for elever og lærere. I denne posten, Del 1, vil jeg i første omgang ta for meg terskelen  for elevens muligheter til å finne nødvendig informasjon i LMS’et for å planlegge sin skolehverdag.

Det er åpenbart at LMS’er som Fronter ble utviklet før smarttelefon- og nettbrettrevolusjonen. Dette vet jeg fordi jeg brukte Fronter for første gang i forbindelse med en sommerjobb allerede på starten av 2000-tallet, mens den første iPhone ble utgitt i 2007 og den første iPad i 2010. Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på mobile teknologier. All erfaring jeg har er med en Samsung Galaxy SII som jeg har hatt i noen år.

Hvis man ser på det fra elevens side, er LMS noe man “må” bruke, av samme grunn som man “må” gå på skole. Det er typisk at lærerne tvinger elever til blant annet å måtte lese beskjeder og planer som legges ut om fag og lekser, åpne dokumenter med instruksjoner/oppgavetekster, for deretter å benytte innleveringsfunksjoner for å laste opp ett eller annet digitalt produkt. Eleven benytter altså LMS til konsumering av innhold lagt ut av læreren, samt til innleveringer.

Hvis man ser på det fra lærerens side, er LMS noe læreren kan bruke for å distribuere læringsmateriell og arbeidsoppgaver til elevene, føre fravær, samt organisere innleveringer med mulighet for etterfølgende automatiseringsfunksjoner for å skaffe seg oversikt over vurderingsgrunnlaget for den enkelte elev.

Det er selvsagt lærere rundt om i landet som bruker LMS til mer enn det jeg har beskrevet. Videre i denne posten vil jeg imidlerid fokusere kun på de bruksområdene som jeg har beskrevet og vurdere nødvendigheten av LMS, samt eventuelle ønskelige endringer i virkemåten til LMS, for bedre å kunne oppfylle bruksområdene.

Igjen, fra elevens side:
La oss si at det er midt i skoleuken (tirsdag/onsdag) og eleven har fokus et par dager fram i tid. Spørsmål som eleven stiller seg er antakelig av typen “Hva må jeg gjøre av skolearbeid til i morgen/ut resten av uka?”, “Når er neste prøve/innlevering?”. Dette vurderes så opp mot andre aktiviteter i elevens liv, som f.eks. “Jeg må på korps i kveld” eller “Jeg burde trene, og så har jeg lyst til å besøke person X”. LMS’et burde etter min mening tilby informasjon om skolepliktene til eleven på en slik måte at vedkommende raskt kan gjøre de nødvendige vurderingene opp mot andre aktiviteter og planlegge slik at skolearbeidet faktisk blir gjort.

Èn mulighet for eleven er å starte opp en PC “i produktivitetsmodus”, dvs. sette seg bak enten en bærbar PC, en stasjonær PC eller et nettbrett med adekvat tastaturtilbehør. La oss for enkelhets skyld anta at PC’en er av typen “alltid på” (always on) og at nettilgangen er i orden, slik at trøbbelet for å komme seg inn i operativsystemet og komme seg på nett er minimalt. Man må deretter:

  • Starte en nettleser (et trykk/klikk). Hvis man har SSD-harddisk, går dette raskt.
  • Åpne riktig URL til LMS’et. Avhengig av om man har lagt inn dette som snarvei, kan dette ta alt fra ett trykk/klikk til ett trykk pluss innskriving av et antall bokstaver etterfulgt av Enter.
  • Skrive inn brukernavn og passord. Alternativt, hvis man har fått nettleseren til å lagre denne informasjonen, må man kanskje bruke ett trykk/klikk for å godkjenne.
  • Inspisere åpningsskjermen i LMS’et og gjøre en vurdering: “Ligger informasjonen jeg trenger her?” Åpningsskjermen i LMS’et er ofte en aggregert liste med beskjeder fra lærerne i ulike fag som eleven er meldt opp til, ispedd ymse andre mer eller mindre viktige beskjeder fra f.eks. skolens administrasjon. Her kan det variere fra skole til skole hvilke rutiner man har for hvor hensiktsmessig informasjonsflyten til eleven er satt opp. Det må antas at svaret på elevens spørsmål ofte er “Nei”, så derfor:
  • Bruke flere trykk/klikk på å navigere seg fram til informasjonen eleven trenger.

For meg er det åpenbart at terskelen for at eleven skal finne informasjon i sitt LMS når vedkommende benytter en PC i produktivitetsmodus er for høy. For det første medfører behovet for PC i produktivitetsmodus at eleven ikke på en enkel måte kan sjekke informasjon på impuls mens vedkommende er “på farten”, og for det andre er informasjonsflyten satt opp slik at det tar for mange trykk og klikk å finne fram til den ønskede informasjonen når eleven først har satt seg ned bak en PC.

Hva så hvis eleven istedet benytter en smarttelefon eller et nettbrett i ren berøringsmodus? Blir terskelen for å finne informasjon i LMS’et lavere da? Jeg prøvde i dag å logge meg inn i Fronter på min smarttelefon. Bryet med å starte selve nettleseren på mobil er minimalt – ca. to trykk, det samme som å starte en hvilken som helst app. Når jeg først er inne i nettleseren, er det litt tungvint å skrive inn riktig URL til LMS’et. Jeg antar at det er mulig å sette opp snarveier som gjør dette lettere. Å skrive inn brukernavn og passord er skikkelig tungvint på mobil, så her må jeg anta at man finner en måte å lagre opplysningene på. Endelig er man inne i (i mitt tilfelle) Fronter på mobil, og jeg ser identisk den samme startsiden som jeg ville gjort på en PC i produktivitetsmodus. Jeg husker at Fronter for noen år siden foretok en omlegging til større ikoner slik at det i teorien er mulig å navigere seg i systemet i berøringsmodus på mobil, men jeg mener uavhengig av dette å se at systemet rett og slett er tilpasset lesing på PC i produktivitetsmodus og ikke lesing på mobil. Terskelen for å finne informasjon i Fronter ser for meg ut til å være større på en dings i berøringsmodus enn den er på en PC i produktivitetsmodus, og den var allerede for høy der i utgangspunktet, etter min mening.

Jeg tar forbehold om at det kan finnes andre tradisjonelle LMS’er (It’s learning, Moodle, etc.) som har lavere terskel for at en elev kan finne informasjon raskt, men jeg tviler. It’s learning skriver i sin mobile strategi at de ikke vil utvikle en egen LMS-app, men heller fokusere på tilpasset visning i nettleseren på mobile enheter, det vil si:

det meste av vår innsats være på det vi kaller RWD – responsiv webdesign – og HTML5. RWD betyr ganske enkelt at din web-applikasjon responderer på oppløsningen på skjermen på din enhet og gir et veldesignet og tilgjengelig brukergrensesnitt. (Logg deg inn på itslearning på din iPad og drei den, så vil du se det med egne øyne)

og det er mulig at dette vil løse noe av problemet. Jeg har ikke tilgang til It’s learning i dag og har ikke brukt det siden jeg var student på NTNU fra 2003-2009. Men jeg mistenker at selv om skriften skulle bli større slik at behovet for zoom falt bort, selv om skrivebordstilpassede menyelementer skulle skrelles vekk, og selv om resterende menyelementer ville bli presentert bedre tilpasset mobil, at det fremdeles ikke ville bli enkelt nok til at eleven kunne starte LMS’et raskt i “farten” og med få trykk finne informasjonen vedkommende trenger for å planlegge sine akiviteter. (Hvis It’s learning skulle greie å lage den perfekte responsivt designede nettsiden som muliggør den beste informasjonsflyt til eleven, skal jeg selvsagt spise mine ord med glede!)

Så konklusjonen så langt er at det LMS’et som jeg har erfaring med (Fronter) for meg ser ut til å gi en unødvendig høy terskel for at eleven skal finne informasjonen vedkommende trenger for å planlegge sin skolehverdag, både når eleven sitter bak en PC i produktivitetsmodus, men også, og i langt større grad, når eleven er på farten og bruker en mobil dings. Jeg har ennå ikke vurdert Fronters egnethet på dokumentdistribusjon og innleveringsverktøy for eleven, samt fraværsføring og vurderingsanalyse for læreren. Dette vil kanskje bli temaer for senere poster.

I den neste posten i denne serien, Del 2, vil jeg ta for meg en kalenderbasert gratis/reklamefiansiert app til mobil, kalt “MyHomework”, laget av et selskap som heter Instin, som alternativ til tradisjonelle LMS for å distribuere informasjon om skolegjøremål til elever.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vifteløs NUC-boks

Jeg er fascinert av de nye NUC-hovedkortene. Dette er en ny formfaktor som er enda mindre enn mini-ITX. Ved å velge et vifteløst kabinett fra f.eks. Impactics kan man bygge seg en minimalt plasskrevende boks med mange potensielle bruksområder.

Den er åpenbart meget godt egnet som vifteløs HTPC.

Lydløs, vedlikeholdsfri og bekymringsfri kontorPC med Ubuntu: Med Intel i3-prosessor og mSATA-SSD er den lynrask til alle kontoroppgaver. Lydløs: Endelig slutt på det lille suset fra den bærbare PC-en på kontorpulten. Jeg tror jeg vil merke forskjell når alt er 100% lydløst. Vedlikeholdsfri: Siden boksen er helt lukket, vil det komme minimalt med støv inn i den. Ingen vifter som kan samle støv, bli bråkete eller gå i stykker. Holdbarhet: Jeg ser for meg at man kan slå på denne boksen etter 10 års bruk, uten å ha åpnet den eneste gang for ettersyn, og at den med litt flaks fremdeles vil fungere omtrent like godt som i dag til sitt bruk. Bekymringsfri: Med Ubuntu slipper man virusbekymring og får stort sett være i fred fra plagsomme meldinger fra operativsystemet og dets ulike programmer.

Den er liten nok til å festes bak en 24-tommers skjerm Standardkabinettet er lite nok til å festes bak en 24-tommers skjerm. Impactics-kabinettet er mer massivt p.g.a. varmesprederen og er antakelig vanskeligere å feste. Man strekker et kablet tastatur og en kablet mus. Hvis skjermen har et par enkle høyttalere innebygget, vil man kun trenge to strømkabler og en TP-kabel sammen med skjermen, tastaturet og musen for å få en internett-terminal som kan stå hvor som helst og gjøre en jobb. Trenger man en egen fastmontert PC på lageret for raske oppslag i en database? På personalrommet for raske oppslag på nett, regelmessig oppdatering av fellesdokumenter i skyen eller spontan fremvisning av morsomheter? Eller langs veggen i klasserommet til 3D-modellering eller andre formål? Mulighetene er mange.

Hovedkortet jeg linket til har prosessoren i3-3217U, 22 nm TDP 17W Ivy Bridge. Denne er mer enn bra nok til de fleste arbeidsoppgaver. Hovedkortet har tre eksterne USB-porter, men disse er dessverre ikke USB 3.0.

Til sommeren kommer det nye 22 nm prosessorer (Haswell) med bedre grafikkytelse per watt. Med mindre det også kommer en Haswell-prosessor med redusert TDP, trenger jeg ikke den oppgraderingen.

Nettbutikken “HTPC.no” importerer og bygger vifteløse Impactics-PCer blant annet. Du kan skreddersy komponentene, og så bygger de den for deg. Jeg vurderer å kjøpe en vifteløs NUC-boks fra dem nå eller til sommeren.