Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 1: Modell av rammen for samarbeid mellom ansatte

For en introduksjon til denne posten, se den tidligere posten “Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 0: Spilleregler for refleksjonen“.

Fra en tidligere post sakser jeg følgende faktaopplysninger:

Det var 425 videregående skoler med 25 700 lærere og 195 569 elever i skoleåret 2014-2015. Kilde: Skoleporten for videregående (Udir).

I samme skoleår var det 2886 grunnskoler (barneskoler og ungdomsskoler) med 66 165 lærere og 618 996 elever. Kilde: Skoleporten for grunnskole (Udir).

Figuren nedenfor viser en original modell jeg har laget som kan tjene som utgangspunkt for å reflektere over rammene for samarbeid mellom ansatte i en hypotetisk norsk skole.

skolemodell

Figur: En lærer skal inn og gjøre en jobb på en skole. Pilen viser elevgjennomstrømmingen. Den hvite firkanten viser en enkelt lærer som skal inn og gjøre en jobb, de gjennomsiktige stiplede firkantene viser andre ansatte som er der fra før, mens de stiplede røde linjene er en abstrakt representasjon av dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt.

Dette er en abstrakt modell som kanskje kan virke fremmedgjørende på noen. Elevene er mål i seg selv og skal ikke reduseres til å bli brikker i et system. Jeg velger her å fokusere på samarbeids- og planleggingsaspektet mellom ansatte, i håp om å kunne avdekke mulige strategier for forbedring. Det må være mulig å beholde erkjennelsen av at elevene er mål i seg selv, samtidig som man gir seg i kast med et slikt prosjekt.

Modellen har slik jeg ser det fire elementer:

  • Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den
  • Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner
  • Øvrige ansatte som er der fra før
  • Dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt

Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den

Her er noen ting jeg finner:

  • De ansatte skal gjøre en eller annen jobb på elevgjennomstrømmingen (etter en haug av konvensjoner og tradisjoner som jeg abstraherer vekk her)
  • Elevgjennomstrømmingen er syklisk med en periode på ett år
  • Elevgjennomstrømmingen foregår mer eller mindre i parallell de 2886 grunnskolene imellom og de 425 videregående skolene imellom
  • “Mengden av jobb” som blir gjort på elevgjennomstrømmingen av de ansatte er en funksjon av mengden av tid og energi som i praksis ender opp med å bli brukt av de ansatte på jobben.

Det er stort rom for tolkning av hva “Mengden av jobb” er, og det går også an å si mye om tid og energi. Jeg vil bare si at tid og energi i utgangspunktet er to variabler som kan være av interesse når det kommer til jobben som blir gjort på elevgjennomstrømmingen. Det samme gjelder den årlige syklisiteten samt parallelliteten i gjennomstrømmingen mellom ulike skoler.

Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner

Jeg vil nå se nærmere på den enkelte ansatte, visualisert med den lille hvite firkanten i figur A øverst i denne posten.

Den enkelte ansatte er et menneske med menneskelige egenskaper.

Jeg får instinktivt lyst til å prøve å utstyre den lille hvite firkanten med et utvalg av menneskelige motivasjoner som jeg har identisert. Jeg vet ikke om en slik modell kommer til å bli nyttig, men jeg er nysgjerrig på å se hvor den kan lede.

Individmodell3(1)

Figur: Fire kategorier av menneskelige motivasjoner for jobbhandlinger

Påstanden er at dette er motivasjoner som de aller fleste mennesker har. Meget kort om disse fire motivasjonene som jeg har valgt å trekke fram:

  • Egeninteresse: Den grunnleggende driften etter å gjøre det bedre for seg selv.
  • Moralsk senter: Kan både være en drivkraft som leder en til å gjøre positive ting, men kan også villede en til moralsk indignasjon.
  • Fordi jobbrollen krever det: En vanlig motivasjon.
  • Identitet / Fordi det er den jeg har lyst til å være: En spesiell type motivasjon som jeg har blitt opptatt av i det siste. Jeg vet ennå ikke hvorfor, men jeg har på følelsen at akkurat denne motivasjonen kan være viktig.

De ulike motivasjonene kan være i konflikt med hverandre. Idèen er at dette kan brukes til en selvransakende analyse: For en gitt jobbhandling kan man forsøke å gjøre et overslag over hvilken avveining som skjedde og som resulterte i den aktuelle handlingen. Så kan man i etterkant bruke fornuften og gjøre en filosofisk refleksjon over avveiningen – var dette en avveining man var fornøyd med, eller skulle man ønske at en annen avveining kunne ha skjedd.

Øvrige ansatte som er der fra før

Det er problematisk å skulle ta en slik modell og overføre den til andre personer. Hvis jeg skulle vist modellen over til en annen person, er det fullt mulig at vedkommende ikke ville kjenne seg igjen. (“Det er slett ikke slik jeg er motivert!)” Men på den annen side: En eller annen form for tankevirksomhet for å prøve å estimere hva det kan være av mulige menneskelige motivasjoner som kan ligge bak andre personers handlinger, kan muligens være til hjelp i visse tilfeller hvis en etterstreber en mer rasjonell tilnærming til komplekse samarbeidssituasjoner.

“Dynamikker” som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt

Hvis vi går tilbake til figur C øverst i denne posten, som viser en enkelt ansatt representert med en hvit firkant som er på vei til å gå inn i en skole for å gjøre en jobb, har jeg tegnet inn noen røde stiplede linjer som skal representere det jeg kaller “dynamikker”.  La meg vise et forstørret bilde av denne figuren.

Skolemodell2

Figur: Forstørret modell av lærer som skal inn og gjøre en jobb på en skole.

Hva er så disse stiplede linjene? La meg dra noen paralleller.

Et kule som skytes inn i et vannbasseng vil utsettes for dynamikk fra væsken, miste sin fart og komme til ro. En liten stavmagnet som kastes inn i et magnetfelt vil orientere seg etter feltet. Mer abstrakt kan man tenke seg at en i utgangspunktet fri aktør entrer et system som er regulert av en kompleks dynamikk. Aktøren er ikke fullstendig fastlåst, men har et visst handlingsrom. Dynamikken består av et komplekst kraftfelt som regulerer hvilke steder det kan være “lett” eller “vanskelig” for aktøren å gå i form av at den yter motstand.

Fra toppen av hodet finner jeg i utgangspunktet tre kategorier av dynamikker som det kanskje kan være interessant å utforske nærmere på ett eller annet tidspunkt:

  • Strukturell dynamikk som en konsekvens av strukturen i skolesystemet og/eller økonomi
  • Dynamikk i samarbeidssituasjoner som følge av enkeltindividers motivasjoner, preferanser eller forventninger
  • Ideologisk, politisk eller psykologisk dynamikk

Alt dette påvirker den enkelte ansatte på forskjellige måter, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det.

Oppsummering Del 1

Jeg har prøvd å sette opp en original modell av rammene for samarbeid mellom ansatte.

Modellen har fire elementer: Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den, Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner, Øvrige ansatte som er der fra før, og Dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver ansatt.

Jeg har i denne delen kun berørt elementene i modellen overfladisk.

Til sammen tror jeg at disse fire elementene gir nok rom for den neste delen i refleksjonsøvelsen, som ser nærmere på det enkelte individ, dets motivasjoner og hvordan man kan forholde seg mer rasjonelt til samarbeidssituasjonen.

Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 0: Oppsett av spilleregler for refleksjonen

Oppdatering 10.03.2016: Fjernet en unødvendig formulering

Oppdatering 13.03.2016: Endret planen for de kommende Del 1 og Del 2 av refleksjonen.

Som tidligere lovet kommer nå en refleksjon over min periode som lærer fra 2009-2014. Jeg har kalt denne perioden for “Regneglad-perioden” for å markere at det var mine første fem år som lærer, en tid da jeg var mye frampå og aktiv med å prøve ut nye ting. Når refleksjonen er ferdig, skal jeg legge ned regneglad.no og arkivere nettsiden for framtiden.

Jeg har tenkt mye på hva slags spilleregler jeg skulle ha for refleksjonen. Her er det jeg har kommet fram til. Reglene er som følger:

1. Jeg skal ikke spekulere om tilstanden i norsk skole basert på min erfaring som lærer.

Det var 425 videregående skoler med 25 700 lærere og 195 569 elever i skoleåret 2014-2015. Kilde: Skoleporten for videregående (Udir).

I samme skoleår var det 2886 grunnskoler (barneskoler og ungdomsskoler) med 66 165 lærere og 618 996 elever. Kilde: Skoleporten for grunnskole (Udir).

Dette er en enorm operasjon. I løpet av mitt korte liv (jeg er 33 år gammel) har jeg opplevd følgende:

  • 9 år som elev i to ulike grunnskoler
  • 3 år som elev på videregående skole
  • 5 år som lærer på to ulike videregående skoler

La oss betegne ett års opphold på èn skole som “ett skoleår”. Jeg har da opplevd 17 skoleår over en periode fra 1988 til 2014. Hvis vi antar for enkelhets skyld at antall grunnskoler og videregående skoler var konstant i samme periode, kan vi beregne at det i perioden inntraff

25 år * (425 + 2886) skoler = 82 775 skoleår.

Jeg har dermed førstehånds kjennskap til to hundredeler av en prosent av de skoleårene det har vært mulig å oppleve i Norge i perioden.

La oss visualisere dette som et basseng med vann på to ganger fire meter. Vannstanden i bassenget er 25 centimeter. Hvis mengden av vannet i dette bassenget representerer alle skoleårene det har vært mulig å oppleve i Norge i perioden fra 1988 til 2014, representerer min erfaring en 17 cm høy søyle med et tverrsnitt på 1 kvadratcentimeter som står rett opp og ned et sted ute i bassenget.

La oss videre ta med i betraktningen at jeg i 12 av de 17 årene var et barn/tenåring med begrenset evne til å vurdere tilstanden til det som foregikk av opplæring på trinnet jeg var på.

La oss videre se på de 5 skoleårene jeg opplevde som lærer. I disse årene underviste jeg typisk elever fra bare noen få av skolens mange avdelinger. Hva som var undervisningsbildet på avdelinger der jeg ikke var involvert visste jeg lite eller ingenting om. Det å ha førstehånds kjennskap til èn skole fra ett skoleår utgjør derfor i realiteten kun kjennskap til en brøkdel av den aktuelle skolen det året.

Men selv i de avdelingene der jeg var involvert med undervisning, er min kjennskap meget snau. Det var mange andre lærere på avdelingen som underviste i andre fag. På fem år som lærer har jeg svært sjelden vært inne i timene hos dem.

Når alt kommer til alt, vet jeg ikke så mye mer om hva som er tilstanden i norsk skole annet enn hva jeg har opplevd og gjort i mine egne timer. Hvis jeg skulle mene noe om tilstanden til norsk skole (alle de 3311 skolene i 2014-2015), synes det klart at jeg ikke kunne gjøre dette på rent empirisk grunnlag. Det er istedet mat for skoleforskere. Hvis jeg likevel skulle mene noe, måtte jeg nok tatt utgangspunkt i et utvalg av rammebetingelser av ulike typer som kunne tenkes å være felles for alle eller mange skoler, for så å spekulere om hvilke virkninger disse rammebetingelsene kunne tenkes å manifestere ut i de mange klasserom, informert av mine egne og kanskje fra andre refererte erfaringer med nevnte rammebetingelser. Slike spekulasjoner kan være nyttige som idègeneratorer for skoleforskere, og jeg tror vi er tjent med at lærere kan spekulere åpent på denne måten. Men jeg mener at det er er jobben til skoleforskere å etterprøve empirisk de mest interessante spekulasjonene som dukker opp.

I min refleksjon etter Regneglad-perioden kommer jeg ikke til å spekulere om tilstanden til norsk skole.

2. Ingen anonymiserte “Jeg hadde engang en elev…”-anekdoter

Enkelt og greit – dette gjør jeg ikke. Det hjelper ikke hvor mye jeg passer på med å anonymisere vedkommende eller renske vekk all informasjon som kan tenkes å identifisere eleven indirekte. Det blir fremdeles like galt.

Elevene jeg har hatt i løpet av mine fem år som lærer skal være helt trygge på at jeg aldri vil bruke dem i anekdoter, uansett hvor høyverdig formålet måtte synes å være.

3. Lage et analytisk rammeverk for framtidig tankevirksomhet omkring samarbeid

Siden jeg ikke skal bruke refleksjonen til å se bakover i tid og spekulere om tilstanden til norsk skole, vil jeg gjøre noe annet istedet. Jeg tenkte at jeg skulle se framover og tvinge den analytiske hjernen min til å gå grundig til verks på temaet samarbeid, et viktig tema, med håp om å lage et rammeverk som kan bistå tankene i framtidige samarbeidssituasjoner.

Samarbeid i norsk skole er en kompleks affære. Lærere har en hektisk arbeidshverdag full av gjøremål, og når tiden kommer for samarbeid der man skal inngå i en ofte kompleks prosess sammen med andre voksne mennesker, jobber hjernen ofte på høygir for å prosessere inntrykkene.

Intuisjonen min er at det kan være nyttig å ha tenkt grundig gjennom en del aspekter ved samarbeid på forhånd, slik at man lettere kan forholde seg mer rasjonelt til inntrykkene i den komplekse samarbeidssituasjonen.

Jeg tenker å fordele arbeidet med rammeverket utover to kommende poster. Del 1 vil tegne et bilde av rammene for samarbeid i skole i form av en original modell. Del 2 vil fokusere på det enkelte individ, dets motivasjoner og hvordan man kan forholde seg mer rasjonelt til samarbeidssituasjonen.

Jeg tar forbehold om at planene for refleksjonen kan endres etter hvert som jeg skriver.

Siste oppdatering Prosjekt 140 ferdigheter

Prosjektet gikk over to uker. Jeg endte på 145 ferdigheter og ble ferdig tre dager før fristen!

Det jeg lagde var dette:

Matematikk R2:

https://docs.google.com/document/d/1G6qQ41AtQoI1PVFC8kXXNq_XsUKXTIHqKkLxqattuN0/pub
https://docs.google.com/document/d/1OttcxFmUYwZK6T-CJcz780mffAYC46fRgH7EKlFu_xk/pub
https://docs.google.com/document/d/1CF8fnQFhStRIefxy0CoSvb5MUv8znKQYeSkNqzmoTAk/pub

Fysikk 2:

https://docs.google.com/document/d/1yPmDAQMuWF0k9ez-p0CbAnwxKEjVwRYbboIHPFQfnng/pub
https://docs.google.com/document/d/1IAm6lM3C40ASpnWyzQUcapNQ6iCsx0QwFyLymrFHMEs/pub
https://docs.google.com/document/d/1YtmX8qHkIf3AhuMSbkEy39XjE0zFhSEIHCtYnc9mp-s/pub
https://docs.google.com/document/d/1oZBzO4TqaYwaqRfgzB4ZxpulJNC8XaYUPZHbWLjEXXI/pub

Burn down:

chart_1(19)

Annonsering av “Prosjekt 140 ferdigheter”

Jeg annonserer herved prosjektet “140 ferdigheter” som skal vare til den 13.04.2014.

Fra et tidligere prosjekt har jeg en rimelig komplett ferdighetsliste for matematikk 1T samt ca. 50% komplette ferdighetslister for matematikk R2 og fysikk 2.

Ferdighetslistene ser slik ut (eksempelliste fra matematikk 1T).

I matematikk R2 har jeg fra før ferdighetslister for trigonometriske funksjoner og vektorregning. Jeg mangler å lage lister for rekker og følger, samt integrasjon og diffligninger.

I fysikk 2 har jeg fra før ferdighetslister for mekanisk fysikk og spesiell relativitetsteori. Jeg mangler å lage lister for generell relativitetsteori, elektromagnetisme og kvantefysikk.

Oppdateringsplan:

Det blir to oppdateringer – èn midtveis (06.04.2014) og èn ved prosjektets slutt (13.04.2014). Jeg kommer til å bruke burn down-diagram for å visualisere framdriften.

chart_1 (1)

Foreløpig vises kun en blå graf som er stipulert framdrift hvis jeg arbeider helt jevnt. Etter hvert vil også en rød graf vises. Denne vil vise min faktiske framdrift. Ligger den røde grafen over den blå, er jeg etter skjema. Ligger den under den blå, er jeg før skjema.

Kombipost: Tanker om LMS (learning management systems), Del 3, og Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 4. LMS

I denne posten vil jeg la ett og samme innlegg inngå i to ulike innleggsserier jeg har gående.

Se tidligere poster: “Tanker om LMS Del 1 og 2”, og se tidligere poster: “Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt Bett-messen 2014 1, 2 og 3.

Jeg vil først presentere en modell jeg har tenkt ut for å tenke omkring de ulike LMS-tjenestene man trenger for å gjennomføre undervisning. Deretter vil jeg formidle det jeg så av slike LMS-tjenester på Bett-messen 2014 ved hjelp av denne modellen.

Grunnlag for alle LMS-tjenester: Elevdatabasen

Grunnlaget for alle LMS-tjenester må antas å være en sentral elevdatabase som skolen opprettholder. Denne databasen holder styr på følgende:

  • ID til hver elev
  • Hvilke faggrupper hver elev deltar i
  • Hvilke faggrupper hver lærer underviser

Når dette er på plass, finnes enkelt hvilke elever hver lærer betjener ved hjelp av et kryssøk.

Skolen holder den sentrale elevdatabasen oppdatert til enhver tid. LMS-tjenestene jobber så opp mot denne elevdatabasen for å levere tjenestene sine.

LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende

De aller mest grunnleggende LMS-tjenestene er registrering og visning av oppmøte (“fravær”) og vurdering (halvårsvurdering med kommentarer, standpunktkarakterer, samt annen løpende vurdering).

Det som trengs for læreren er en nettside med innlogging der oppmøte og vurdering kan registreres for den enkelte elev som læreren betjener. Derfor må denne applikasjonen jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

I tillegg kan man tenke seg funksjonalitet for visning, for eksempel på mobil eller nettbrett, der elever og foreldre kjapt kan få innsyn i de vurderings- og oppmøtedataene som er registrert til enhver tid.

LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning

Den neste kategorien LMS-tjenester er tjenester som trengs for å avholde undervisning. Her tenker jeg på følgende:

  • Verktøy for at læreren kan gi beskjeder til en hel elevgruppe, inkludert Facebook-aktig funksjonalitet der elevene kan svare på beskjeden “i beskjeden” slik at alle i elevgruppen kan se det. For eksempel. hvis det var uklarhet i en beskjed om et oppmøtested eller -tidspunkt, vil et elevsvar “i beskjeden” etterfulgt av en læreroppklaring “I beskjeden” kjapt kunne løse problemet.
  • Tradisjonell e-post-aktig kommunikasjon lærer-elev, lærer-lærer, elev-elev, en-til-en eller en-til-mange.
  • Innleveringsfunksjonalitet for elevarbeider, med tidsstyring
  • Hjemmesidefunksjonalitet – lærer kan lage hjemmeside for faget, eller elever kan lage sider.

Av disse kulepunktene forutsetter det første, andre og det tredje punktet at applikasjonen jobber opp mot elevdatabasen. Det fjerde avhenger av om hjemmsiden er åpen eller lukket. Hvis lukket, må også dette punktet kobles mot elevdatabasen

LMS-tjenester Kategori 3: Avanserte funksjoner for effektivitet

Når vi beveger oss over i den tredje kategorien, dukker mer spennende saker opp. Her tenker jeg meg fire ulike tjenester.

A. Drag and drop course builder med gjenbruk, uten kobling til mål

Det burde være så enkelt som dette:

  • Lag nytt kurs

  • Velg elevgruppe (systemet har alle gruppene inne)

  • Velg fag

  • Velg innholdskomponenter til hver time/hver uke fra ferdige lister.

  • Generèr automatisk kursplan ut fra så langt du har satt opp innhold. Hvis smart satt opp, er dette den eneste planen læreren og elevene trenger i kurset.

  • Kopièr kurs fra tidligere år – overfør til neste. Setter da opp automatisk forslag til hvilke dager og uker aktivitetene skal fordeles på for det nye året.

B. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål

  • Hver aktivitet som er satt opp er tagget med et mål fra læreplanen/et lokalt definert mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Muliggjør: Rask sjekk: Har lærer satt opp aktiviteter i løpet av kurset som dekker alle mål i læreplanen?

C. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål, integrert med vurderingssystemet i LMS-tjenester Kategori 1

  • Hver vurderingssituasjon som avholdes bør være tagget med mål fra læreplanen/lokalt definerte mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Når læreren vurderer vurderingssituasjonen, registrerer vurderingssystemet hvilken vurdering som ble satt på hvert mål og aggrererer dette på en samleoversikt for hver elev (og i en klasseoversikt)

  • Standardiserte vurderingssituasjoner kan velges som drag and drop i course builderen.

  • Vurderingssituasjonene kommer opp i den automatisk genererte planen som er den eneste læreren og elevene bruker.

  • Eleven kan velge å generere kun en nedstrippet vurderingsplan, med bare det nødvendigste, for å se når prøvene ligger, for å planlegge bedre

D. Leksedistributor med mobilapp

Se tidligere post: Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Vi ser at alle fire funksjonene A-D vil jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

Nå når tankene mine omkring denne modellen for LMS-tjenester er unnagjort, kan jeg gå videre til å formidle det jeg så av LMS-tjenester på Bett-messen 2014.

Se oversiktsposten for mitt besøk på messen.

Det fjerde spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

På messen, som altså foregikk i London, oppdaget jeg ikke overraskende at det er mange tilbydere av LMS-tjenester som konkurrerer om å få skolekontrakter internasjonalt. Våre to “norske” flaggskip, Fronter og It’s Learning, var representert i tillegg til adskillige britiske og internasjonale konkurrenter.

Fronter var ikke representert på en egen stand med skinnende store plakater med Fronter-logo og med representanter i Fronter-T-skjorter. For å finne Fronter, måtte man gå til den gigantiske Pearson-standen. Fronter eies som kjent av Pearson, utgivergiganten som også satser på en bred portefølje av digitale utdanningstjenester. På Pearson-standen vrimlet det av folk i Pearson-T-skjorter. Pearson hadde en betydelig liste med produkter å vise fram på standen, og Fronter var altså bare ett av mange produkter på denne listen. Det var noen PC’er i den ene enden der man kunne navigere i Fronter-opplevelsen som vi er godt kjent med her hjemme. Resten av standen handlet om andre Pearson-produkter, blant annet ActiveLearn.

Til sammenligning hadde It’s Learning (ITL) sin egen stand med skinnende store plakater og folk i ITL-T-skjorter som bare var der for å snakke om ITL. Jeg gravde inngående på hvor langt ITL hadde kommet i sin satsing på responsiv webdesign, det vil si at menyelementer i ITL vises tilpasset på mobile dingser uten behov for zooming. Jeg fikk meget gode svar av en norsk ITL-ansatt på standen som demonstrerte hvordan menyelementene tilpasset seg når man reduserte vindusstørrelsen i nettleseren.

Jeg forsøkte å grave hos de forskjellige LMS-tilbyderne på: Hvor gode rapporter kunne man få på hvilken vurdering hver enkelt elev hadde opparbeidet seg? Det vil si, jeg ville at man skulle kunne klikke på en enkelt elev og så få opp en total oversikt for den eleven.

På Pearson-standen spurte jeg en ActiveLearn-personen om “Reports of assessment”. Det jeg kunne se i ActiveLearn var for det meste klasseoversikter for enkeltoppgaver, ikke detaljerte oversikter på enkeltelevnivå. Det er mulig at hun ikke forstod nøyaktig hva jeg mente.

På ITL-standen fikk jeg også for det meste se klasseoversikter, men jeg husker ikke hvor inngående jeg gravde etter enkeltelevoversikter. Jeg var mest interessert i den responsive webdesignen.

Noen andre LMS-tilbydere jeg var innom var:

Easyclass. Fra følgende URL finner man beskrevet:

“Launched in September 2013, Easyclass has seen its LMS adopted by 500 universities, colleges and schools across Europe, serving over 220 thousand educators and students in such a short period of time. The platform can be considered truly European as shareholders of the Company are British, Swiss and Turkish and the developers of the software are Italian, Hungarian and Romanian.”

OpenSchool

Core, som lager LMS for det britiske markedet basert på Microsoft Sharepoint-teknologi.

Apple hadde som sagt ikke en egen stand på den britiske Bett-messen slik som f.eks. Google og Microsoft hadde. De overlot det istedet til tredjepartsselskaper å demonstrere utdanningstjenester basert på Apple-økosystemet. Jeg prøvde å spørre en slik tredjepartsperson om LMS-teknologi og Apple, men det ble bare med et kort spørsmål, og jeg fikk ikke noe godt svar.

Jeg stilte et tilsvarende spørsmål til en Google-person og en Chromebook-person. Google-personen viste meg da nettsiden med add-ons for Education i Google Chrome Web Store. Vi ser at det er en lang liste med alle mulige slags programmer. De LMS-relaterte løsningene er ikke lette å finne i mengden av alt annet, men det er noen.

Det som er et selvstendig poeng rundt Google og LMS er at ved hjelp av elevkontoene i Google Apps for Education og tjenester som Gmail, Google plus, Google Sites, og delte mapper i Google Drive, har man allerede innebygget i økosystemet det jeg i min modell kaller “LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning”. Man kan derfor stille seg spørsmålet om man i det hele tatt trenger et tradisjonelt LMS dersom man baserer skolen sin rundt Google Apps for Education. Jeg mener at man vil trenge noen spesiaiserte LMS-tjenester i tillegg til brød-og-smør-funksjonaliteten, for eksempel oppmøte- og vurderingsregistratortjenestene som jeg beskrev i “LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende”. Jeg ser da for meg at disse tjenestene vil jobbe opp mot elevdatabasen som består av alle Google Apps for Education-elevbrukerne.

Konklusjon

Jeg klarte ikke å finne de virkelig gode svarene på Bett-messen 2014 om hvilken LMS-teknologi som kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk. Det var en hektisk messe med mye å se. Med mange kilometer tilbakelagt i messehallen, og dusinvis med konversasjoner som riktig nok ikke kunne gå i dybden, sitter jeg ikke igjen med følelsen av at det er en opplagt kandidat til den beste løsningen for gjenbruk og effektivitet.

Dette runder av min fjerde og siste post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Den opprinnelig planlagte femte posten, med tema “Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?”, utgår da jeg kun fant èn relevant tilbyder på messen, men dennes produkt var ikke interessant, og jeg husker heller ikke navnet på firmaet, så posten utgår.

Det var en flott opplevelse å reise til London for å besøke Bett-messen for opplæringsteknologi 2014. Messen kan anbefales på det varmeste. Med disse bloggpostene håper jeg å delvis rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold. Kanskje noen der ute vil finne en og annen interessant tanke blant alt jeg skriver, og kanskje det kan medvirke til at andre kommer videre med sine idèer eller kommer inn på helt nye spor som de kan forfølge videre.

Med det er Bett 2014 over for mitt vedkommende. Takk for meg.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 2. Brød-og-smør-applikasjoner

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det andre spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?”

Jeg vil beskrive tjenestene til Google først, siden det er de jeg har brukt og kjenner best.

Produktivitet – Google

På messen hørte jeg på et foredrag fra en person som var teknologisk ansvarlig for et skoledistrikt på østkysten i USA. De hadde, i samarbeid med plugin-leverandøren Hapara, rullet ut og satset på Google Apps for Education på alle skolene i distriktet. Jeg tror det kanskje var ti skoler til sammen, noen barneskoler og noen ungdomsskoler. Det de trakk fram av produktivitetsfeatures var:

  • Samskriving. Dette gjøres typisk i tekstbehandleren i Google Drive. Av egen erfaring vet jeg at det er meget enkelt å dele et dokument med andre som bruker Google Drive. Samskrive- og deleprosessen i Google tjener som et forbilde som jeg vil måle de to andre økosystemene (Microsoft og Apple) opp mot.

Av egen erfaring kan jeg legge til: Støtten for matematikk er god i tekstbehandleren. Spesielt setter jeg pris på LaTeX-hurtigtastene som gjør at jeg kan produsere løsningsforslag i matematikk effektivt uten å måtte bruke mye mus.

Èn ulempe med tekstbehandleren er at det er begrensninger i tabellverktøyet. Man har ikke frihet til å slå sammen celler i tabeller i tekstbehandleren.

Regnearket i Google Drive fungerer fint.

Presentasjonsverktøyet i Google Drive fungerer fint, med unntak av at det ikke har støtte for matematikk såvidt jeg vet. Man kan ikke etter det jeg kjenner til kopiere ligninger man har laget i tekstbehandleren og bruke disse i en presentasjon.

Kommunikasjon – Google

Kommunikasjonsverktøyene i Google er hovedsaklig Gmail, som er en meget god eposttjeneste, samt Google plus med mulighet for Hangouts.

I Google Apps for Education vil elevene få sin egen skolebruker, uten Google-sporing og reklameplaging. Den samme brukeren brukes til produktivitet, til kommunikasjon gjennom Gmail, og til gratis gruppevideosamtaler i Google plus/Hangouts. Jeg har selv brukt gruppevideosamtaler i Hangouts der jeg jobbet sammen med to andre personer på flere felles dokumenter. Det fungerte bra.

Dette var “brød-og-smør”-tjenestene for produktivitet og kommunikasjon i Google. Tanken blir nå å prøve å finne ut hva Microsoft og Apple er bedre enn Google på. Hvis jeg finner noe, kan det tjene som motivasjon for å lete i Googles tjenester etter add-ons som tilbyr lignende tjenester som det Microsoft og Apple er gode på. Det gjelder også den andre veien – jeg vet fra før hva Google er gode på. Dersom jeg ikke finner tilsvarende funksjonalitet i Microsoft eller Apple, kan det tjene som motivasjon til å lete etter funksjonaliteten hos tredjepartstilbydere i disse økosystemene.

Produktivitet – Apple

Jeg er helt blank på dette punktet, og lette heller ikke spesielt etter det på messen. Jeg må anta at Apple har en eller annen produktivitetssuite med en delingsfunksjon lik den Google har.

Kommunikasjon – Apple

På messen så jeg demonstrert et interessant brukerscenario fra selskapet Academia. En tidligere lærer som nå jobbet som foredragsholder i selskapet demonstrerte noen kommunikasjonstjenster han brukte når ha stod og underviste med iPad i klasserommet.

Det første var et presentasjonsprogram der man kunne lage interaktive presentasjoner. Læreren lagde typisk en presentasjon som for det meste bestod av standard presentasjonsark. Innimellom disse la han inn et par spesialark med interaktivite egenskaper. Det fungerte slik at elevene i klassen koblet seg på presentasjonen med sine iPads. Når læreren startet presentasjonen, speilet denne seg på hver av iPad’ene til elevene. Når presentasjonen nådde de interaktive arkene, kunne hver elev interaktere med presentasjonen på sine iPads. Det kunne for eksempel være quiz’er som de svarte på midt inne i presentasjonen, eller “berør og dra”-oppgaver der de koblet riktige svar til riktige bokser på presentasjonen.

Denne typen presentasjonsprogram representerer etter min mening en standard som Google og Microsoft bør måle seg etter. Jeg vil lete etter tilsvarende funksjonsjonalitet hos dem.

Det andre jeg fikk se demonstrert av kommunikasjonsfeatures i Apple på messen var støtte for vurderingskommunikasjon på iPad. Dette foregikk ved at lærer og elev logget seg på en nettside. Vurderingskommunikasjonen dreide seg rundt ett eller annet dokument som eleven hadde produsert som en skoleoppgave. Læreren brukte iPad’en til å plassere et utvalg ferdiglagede vurderings-“bokser” rundt omkring på dokumentet (såkalte “stamps”). Dette kunne gjøres kjapt og effektivt når stampsene var ferdigdesignet og tilgjengelige. Det andre som kunne gjøres av vurderingskommunikasjon på iPad var at læreren lagde screencasts der han markerte ulike deler av elevens dokument mens han leste inn kommentarene på det. Dette ble så sendt til eleven som en videobeskjed. Det morsomme var at eleven, hvis vedkommende var logget inn på nettsiden, kunne lese inn sine egne kommentarer tvert og sende dem rett tilbake til læreren slik at det ble en toveiskommunikasjon på vurderingen.

Dette med å plassere ferdiglagete “stamps” på elevarbeider er noe jeg har prøvd å gjøre i Microsoft-økosystemet tidligere, uten særlig hell. Hvis Apple har en bedre måte å gjøre det på, kan dette tjene som standard å måles mot for både Microsoft og Google.

For øvrig vet jeg svært lite om hva Apple eventuelt har av Gmail- og Google+/Hangout-kommunikasjonstjenester.

Produktivitet – Microsoft

Jeg må innrømme at jeg heller ikke lette spesielt etter dette punktet på messen. Hvis produktivitetssuiten i Google er standarden det måles opp mot hva samskriving og deling angår, faller den tradisjonelle ènbruker-modellen i Microsoft Office bort. Denne er ikke god nok dersom man vil at elevene skal samskrive og dele. Vi må derfor se på andre alternativer.

Jeg har ikke brukt Office Web Apps eller Microsoft Office 365, men vil anta at disse tilbyr lignende funksjonalitet på samskriving og deling som det Google Drive tilbyr.

Når det gjelder produktivitet, vet jeg at Microsoft har et trumfkort overfor Google og Apple: OneNote. Jeg har ikke brukt OneNote mye selv da jeg foretrekker Google Drive, men jeg skjønner at applikasjonen har stort potensial. Det er for eksempel mulig å strukturere fagstoffet i et helt skolefag rundt et delt OneNote-dokument.

Microsoft har også god støtte for skjermutklipp som kan integreres med tekstbehandler og med OneNote.

OneNote og skjermutklippstøtten kan tjene som en modell for Google og Apple. Jeg vil lete for å prøve å finne lignende funksjonalitet der.

Microsoft – kommunikasjon

Her har jeg ikke mye kjennskap utover epostprogrammet Outlook og lette heller ikke spesielt etter dette på messen.

Konklusjon

På messen fikk jeg bekreftet at samskrivings- og delefunksjonen i Google Apps for Education er nyttig for opplæring. Jeg fikk også sett demonstrasjoner på interessante kommunikasjonstjenester i Apple-økosystemet. Alle de tre økosystemene Google, Microsoft og Apple har sine ulike styrker på “brød-og-smør”-applikasjoner for produktivitet og kommunikasjon. Jeg vil bruke styrkene til hvert enkelt økosystem som modell og motivasjon for å prøve å finne tilsvarende funksjonalitet i de andre to økosystemene.

Dette runder av min andre post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

 

 

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: Oversiktspost

Dette er en oversiktspost over mitt besøk til BETT-messen 2014.

BETT-messen 2014 er en svær messe om opplæringsteknologi (“learning technology”) som går av stabelen hvert år i London. Årets utgave gikk av stabelen 22.-25. januar, og jeg var så heldig å få delta som teknologiinteressert lærer sammen med to andre personer fra min skole. Ved å formidle mine inntrykk og refleksjoner fra mange timers messevandring over tre dager vil jeg forsøke å rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold.

Før jeg reiste, hadde jeg som målsetting å finne kunnskap om følgende tre spørsmål:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  3. Hvilken mobil distrubusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?

På messen fikk jeg flere inntrykk, noe som førte til at jeg har justert disse kategoriene til:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?
  3. Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?
  4. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  5. Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid? Edit: 09.02.2014: NB! Jeg dropper Punkt 5 da jeg ikke har noe materiale å skrive om. Punkt 4 blir dermed siste post i innleggsserien.

På grunn av begrensninger i min forhåndskunnskap innen enkelte av disse kategoriene er det begrenset hvor gode svar jeg kan gi på Punkt 1-5 Punkt 1-4 over. Jeg skal likevel formidle det jeg har klart å finne i fem fire følgende bloggposter.

Se lenker til bloggposter for hvert punkt.