Blogginnleggserie om lean i skole Del 2: Hvilken tid er tilgjengelig i læringsstrømmen?

edit 02.06.2013: Jeg omdøper bloggpostens tittel ved å erstatte “læringsflyten” med “læringsstrømmen”.

Som hintet om i forrige post i denne serien, vil jeg i denne posten ta for meg læringsstrømmen med tanke på å redusere mulig sløsing. For å kunne finne ut hvordan tiden kan brukes bedre, kan det være lurt å først lage en oversikt over all tilgjengelig tid. Jeg har tenkt litt mer på læringstrøm siden sist og laget følgende enkle modell. Se figur (klikk på figuren for å forstørre!).

laringsflyt_forsteOyekast(2)

Igjen vil jeg advare om at jeg i denne råe idèfasen og med min manglende formelle leankompetanse kan komme i skade for å bruke leanbegreper helt feil. Jeg tenker på læringsstrømmen for en elev som en prosess som har en begynnelse og en slutt. Det som skjer mellom begynnelsen og slutten er at eleven går gjennom et antall dagsflyter. Hvilke aktører bruker tid i disse dagsflytene, og hvor mye?

Vi ser på det fra elevens side først siden det er denne som står i sentrum. Eleven går til skolen og deltar i undervisning ifølge en timeplan som er organisert av skolen. Timeplanen opptar ikke all tid fra 8 til 4 – det er noen ledige økter innimellom som eleven disponerer selv. For hvert fag forventer eleven å få felles møtetid med en faglig kompetent ansatt (læreren) som skal fasilitere elevens læring samt utstede et sertifikat for faget ved årets slutt. Denne felles møtetiden kalles undervisning, og for å få et sertifikat på såkalt god orden er det i praksis obligatorisk oppmøte for eleven. Antallet undervisningstimer som eleven har krav på/må møte til i løpet av et år for å få et vitnemål på normert tid er bestemt av Opplæringsloven.

Så ser vi på det fra lærerens side. Læreren skal betjene et antall elever, avhengig av fagkombinasjon og søkertall, som er fordelt på ulike grupperinger. Lærerens årsverk er på 1687.5 timer og fordeler seg på undervisning, egendisponert tid utenom undervisning, og arbeidsgiverdisponert tid utenom undervisning. Det er behørig regulert hvor mange timer av årsverket som skal benyttes til hver kategori.

Det er i hovedsak aktørene “elev” og “lærer” som bruker tid i dagsflyten og som vi derfor må optimalisere tidsbruken for. Andre aktører bruker også tid i dagsflyten/læringsstrømmen til eleven. Dette kan for eksempel være skoleledelsen, eller ulike støttefunksjoner som renhold og drift. Jeg holder disse aktørene utenfor analysen for enkelhets skyld.

For å oppsummere: Følgende tidsbruk av ulike aktører bør optimaliseres med tanke på å redusere sløsing i dagsflytene som inngår i læringsstrømmen til en elev:

  • Elevens tidsbruk i undervisning/felles møtetid med kyndig fagperson (læreren)
  • Lærerens tidsbruk i undervisning/felles møtetid med eleven
  • Elevens tidsbruk i ledige økter utenom undervisning
  • Lærerens tidsbruk i ledige økter utenom undervisning, kategori “egendisponert”
  • Lærerens tidsbruk i ledige økter utenom undervisning, kategori “arbeidsgiverdisponert”

Neste steg blir å analysere dagsflyten for eleven og læreren i detalj for å finne ut nøyaktig hva som skjer og hvor det eventuelt kan fjernes sløsing. For å få tips til en god metodikk for å gjøre denne analysen har jeg tenkt å oppsøke ulike aktører som kan ha erfaring med lean i offentlig virksomhet. Siden jeg er basert i Bardufoss i Målselv kommune, har jeg tatt kontakt med en annen kommune i Troms fylke som jeg vet satser på lean. Jeg har fått et møte med dem den 22. mai, noe jeg ser fram til. Neste bloggpost i serien vil komme etter dette møtet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Blogginnleggserie om lean i skole Del 1: Introduksjon

I denne serien av bloggposter vil jeg gjøre noen egne og uformelle analyser om lean og skole som er fritt improvisert ut fra inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha hørt om lean i diverse sammenhenger. Kunnskapsgrunnlaget mitt om lean er minimalt, og leseren advares derfor om at jeg kan komme i skade for å representere leanbegreper på en gal måte. Jeg håper med denne serien av bloggposter å komme fram til noen nyttige resultater relatert til temaet som jeg eventuelt kan sortere med mer korrekt lean-begrepsbruk på et senere tidspunkt. Først ut i serien er en introduksjon.

Analysen begynner med å orientere seg mot den aktøren som i første rekke har nytte av virksomheten. Jeg velger å si at det er eleven. Det vanlige neste steget her er å innføre en språkbruk, som erfaringsvis kan virke noe fremmedgjørende på noen lærere, idet man sier at formålet med virksomheten er å “skape mest mulig verdi” for “kunden”, altså eleven. Ordet “bruker” benyttes iblant som erstatning for “kunde”, men jeg synes heller ikke det er et fullgodt alternativ. Jeg vil derfor omformulere meg og si at

“Formålet med virksomheten skole er å generere mest mulig nytte for eleven i form av læring, trivsel og personlig utvikling.”

Andre formuleringer er også mulige. Jeg mener “nytte” er brukbart som erstatning for det (for noen lærere) mer fremmedgjørende “verdi” og har deretter differensiert nytte i tre underkategorier. Det kunne vært flere og andre kategorier, men jeg valgte disse tre. Innholdet i formuleringen er ikke opplagt; blant annet kan man med fordel stille seg spørsmålene “hva er læring”, “hva er trivsel” og “hva er personlig utvikling”. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her. I første omgang holder det i denne analysen å fokusere på “nytte for eleven” og slik berede grunnen for noen kraftige tankeverktøy som gjør at man kan opptre mer hensiktsmessig som lærer.

Som erstatning for begrepet “verdistrøm” tar jeg meg friheten til å innføre det nye “læringsstrøm”. Et google-søk på “læringsstrøm” gir i skrivende stund totalt 6 treff. Jeg synes man skal ønske et slikt begrep velkommen selv om det kan høres fremmed og rart ut. Læringsstrøm må ikke forveksles med elevgjennomstrømning, som er et kvantitativt mål på hvor mange elever som fullfører et løp gjennom systemet. Selv om begge begrepene har det til felles at de fokuserer på hvordan eleven “strømmer” gjennom en prosess, mener jeg at læringsstrøm representerer noe annet som er mer relevant for hvordan både eleven og læreren benytter sin tid. I min forenklede modell starter læringsstrømmen for et skoleår ved at eleven begynner på skolen på starten av året. Eleven følger så den oppsatte timeplanen dag etter dag, uke etter uke, og deltar i aktivitet som er ment for å fremme læring. Strømmen fortsetter helt til slutten av skoleåret. Hensikten for læreren må være å prøve å organisere læringsstrømmen slik at den genererer mest mulig nytte for eleven i form av læring, trivsel og personlig utvikling. Dette er en formidabel og kompleks utfordring, men det er også derfor det er så interessant å være lærer. For å angripe denne utfordringen vil det være smart å analysere læringsstrømmen, det vil si å dele den opp i mindre deler som er enklere å forstå. En måte å analysere læringsstrømmen på er å benytte prinsippet om å fjerne sløsing.

Hvis man først har identifisert læringsstrømmen, det vil si: “Hva er det egentlig eleven gjør på de ulike tidspunktene gjennom et skoleår”, og “Hva er det læreren gjør i den forbindelse”, så kan man gå gjennom strømmen punkt for punkt og stille seg spørsmålet: “Bidrar dette punktet i strømmen til nytte for eleven? Bidrar dette til læring, trivsel eller personlig utvikling?” Hypotesen er at man da vil finne overraskende mange eksempler på aktivitet hos både elev og lærer som egentlig ikke er til nytte for eleven. Analysen foreskriver da at slik aktivitet er å anse som en form for sløsning og derfor sterkt bør vurderes fjernet/kuttet/trimmet. Borttrimming av slike unødvendigheter er ett av mange steg på veien mot å gjøre virksomheten mer “lean” slik at den genererer mer nytte for eleven.

I neste bloggpost vil jeg prøve å identifisere rammene for tidsbruken til både eleven og læreren i læringsstrømmen og prøve å forstå denne tidsbruken bedre med tanke på å fjerne mulig sløsing.

Ny jobb

Etter en lengre pause fra bloggingen har jeg fått ny inspirasjon til å skrive blogginnlegg. Siden sist har det skjedd et par ting, først og fremst at jeg har fått ny lærerjobb og har flyttet til Nord-Norge, nærmere bestemt Målselv kommune i indre Troms. I den forbindelse vil jeg sende en takk til min tidligere arbeidsgiver for de gode mulighetene jeg fikk til utvikling mens jeg jobbet som lærer der. Raufoss videregående skole var en utmerket og trygg plass for meg å starte lærergjerningen på i 2009, og jeg ønsker dem lykke til videre. Videre vil jeg si at jeg er meget godt fornøyd med den nye plassen jeg har havnet på. Siden august 2012 har mitt nye arbeidssted vært Bardufoss Høgtun videregående skole der jeg har mange interessante prosjekter å fordype meg i som lærer. Landsdelen er forfriskende for meg som kommer sørfra. På èn dag på jobben kan jeg høre alt fra bodøværing, vesteråling, harstadværing, bardudøl, senjaværing og en finnmarksdialekt, i tillegg til sikkert flere andre dialekter som jeg ennå ikke har identifisert. Og fra kontorpulten har jeg flott utsikt til fjelltoppen Istind.

Jeg har fått flere spennende idèer etter at jeg har kommet hit. En av dem omhandler 5S og Lean, datasystemet Hypernet, og trenden gamifisering. Jeg håper å forklare mer om denne idèen i en bloggpost en av de nærmeste dagene.