Prosjekt 400 Ferdigheter: Oppdatering 3 (30.06.2013)

Se prosjektannonseringen og tidligere Oppdatering 1 og Oppdatering 2.

Her skulle jeg ha vist et burn down-diagram for framgangen i prosjektet per den 30.06.2013. Dette ble dessverre umulig da lagringsfunksjonen for diagrammer fra Google Docs plutselig sluttet å virke. Jeg skal inkludere diagrammet så snart problemet hos Google er rettet.

Edit: Problemet ser nå ut til å ha blitt rettet. Her er diagrammet:

chart_1 (4)

Essensen er at jeg hadde telt ca. 25 ferdigheter feil i Oppdatering 2 slik at jeg ikke lå så langt foran skjema som jeg trodde. Resultatet er at jeg får en jevnere kurve. Med den siste ukens arbeid ligger jeg fremdeles foran skjema og har per 30.06.2013 et slingringsmonn på ca. 40 ferdigheter.

 

Resultat fra utprøving av leaninspirert intervju for å avdekke timeflyt i en VG1-klasse på matematikk 1P studiespesialisering

Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg fått en idè om å bruke en spesiell intervjuteknikk, som jeg lærte om på besøk i Harstad, for å avdekke dagsflyten for en skoleklasse. Se lenken til det tidligere innlegget for nærmere beskrivelse av teknikken.

Jeg bestemte meg for å prøve ut idèen på en av klassene jeg underviser, i matematikk 1P på VG1 studiespesialisering, tirsdag den 11.06.2013.

Avsatt tid:

Det ble satt av 2 X 45 minutter til intervjuet.

Instruksjon:

Hele klassen fikk følgende instruksjon:

Oppgave: Intervju for å avdekke matteflyten på rom A154

 

Deltakere:

 

  • Intervjugruppe på tre elever

  • Sekretær (lærer)

  • Intervjuobjekter (2 elever + læreren)

  • Plenumsforsamling (resten av klassen)

 

Tid:

 

2 x 45 minutter

 

Plan:

 

  • 0-10 minutter: Lærer introduserer oppgaven og fordeler deltakere.

  • 10-20 minutter: Intervjugruppen setter seg sammen og tenker ut spørsmål under veiledning fra lærer. Resten av klassen løser mattequiz imens.

  • 20-30 minutter: Prøvekjøring av de første to spørsmålene fra intervjugruppen på ett av intervjuobjektene uten at plenumsforsamlingen hører på. Resten av klassen løser mattequiz imens.

  • 30-50 minutter: Intervjugruppen intervjuer de tre intervjuobjektene mens plenumsforsamlingen hører på. Lærer er sekretær.

  • 50-60 minutter: Lærer presenterer plakat med hovedpunktene i flyten han har tegnet opp for klassen basert på det som kom fram i intervjuet.

  • 60-80 minutter: Plenumsforsamlingen utarbeider forbedringsforslag på flyten.

  • 80-90 minutter: Forbedringsforslagene fra plenumsforsamlingen festes på riktig plass på plakaten. Plakaten henges opp på lett synlig sted i klasserommet for èn ukes framvisning.

 

De tre elevene som skulle foreta intervjuet fikk i tillegg følgende instruksjon:

 

Instruksjon til intervjugruppen

 

Formål med intervjuet:

 

Lage spørsmål som kan avdekke hva som skjer i matteflyten på og utenfor rom A154 før og under en time.

 

Still spørsmålene kronologisk:

 

Aktuelle tidspunkter i den kronologiske rekkefølgen kan være:

 

  • Før timestart (i og utenfor klasserom)

  • Ved timestart (i og utenfor klasserom)

  • Mellom timestart og timeslutt (i klasserom)

  • Ved timeslutt (i og eventuelt utenfor klasserom)

  • Etter timeslutt (utenfor klasserom)

 

Hva er “matteflyten”?

 

Matteflyten er hvor mye matematikk en elev får gjort i løpet av de 2 x 45 minuttene timen varer.

 

Still nøytrale spørsmål som kan avdekke hvilken matteflyt vi faktisk har:

 

Oppdraget deres som intervjugruppe er ikke å stille spørsmål for å “avsløre” hvilke hindringer en elev opplever i matteflyten sin. Oppdraget går istedet på å stille nøytrale spørsmål for å avdekke hva som faktisk skjer.

 

Eksempler på spørsmål:

 

I minuttene før timen starter: Hvor er du da?

I minuttene før timen starter: Hva gjør du da?

Ved timestart: Hva skjer i klasserommet da?

Ved timestart: Hva gjør lærer da?

Ved timestart: Hva gjør elevene da?

På det tidspunktet da timen egentlig skal starte: Hvor mange minutter går det vanligvis før effektiv undervisning er kommet i gang?

På det tidspunktet da timen egentlig skal starte: Hvordan ser klasserommet som regel ut da?

 

og så videre.

Lykke til med å tenke ut spørsmål!

 

Utarbeidete spørsmål fra intervjugruppen

Intervjugruppen utarbeidet til sammen fire spørsmål. Hvert av spørsmålene tok for seg èn spesifikk fase av timen:

  • Spørsmål 1: Fasen rett i forkant av timestart (type “5 minutter før”)
  • Spørsmål 2: Fase: Timestart
  • Spørsmål 3: Fasen mellom timestart og timeslutt
  • Spørsmål 4: Fasen rett før timeslutt (type “5 minutter før”)

Resultat

Etter å ha først tatt en prøvekjøring slik intstruksjonen viste, gjennomførte vi intervjuet i sin helhet ved at hvert intervjuobjekt besvarte samtlige 4 spørsmål.

Resultat kan sees i følgende figur (klikk for å forstørre):

2013-06-13 10.46.28

Her har jeg sensurert alt som ble skrevet av både elevene og meg selv ved hjelp av et markeringsverktøy i Paint.

Plakaten inneholder fire kolonner fra venstre som svarer til de nevnte fire ulike fasene av timen som spørsmålene tok for seg.

De to øverste arkene, kalt “Matteflyt, Ark 1” og “Matteflyt, Ark 2” inneholder post-it-lapper med avdekking av timeflyten slik den framgikk av intervjuobjektenes svar. Det var jeg (læreren) som skrev alle lappene på disse to arkene, i alt 14 stk. De resterende tre lappene lengst til høyre på figuren er feilplassert og hørte ikke med til avdekkingen av timeflyten.

De fire nederste arkene inneholder utelukkende post-it-lapper med forbedringsforslag skrevet av elevene etter å ha først blitt presentert for timeflyten på de to øverste arkene. Vi ser at elevene har skrevet ca. 27 forslag pluss de tre som var feilplassert, for i alt ca. 30 forbedringsforslag. Reelt sett var det langt færre enn 30 unike forslag da mange av forslagene var sammenfallende.

Det kom i utgangspunktet flest forbedringsforslag på Fase 1 (forkant av timestart) og Fase 3 (fasen mellom timestart og timeslutt). Etter en oppfordring fra lærer lagde elevene flere forbedringsforslag også på Fase 2 og 4 slik at vi fikk en akseptabel mengde forslag på alle de fire fasene.

Tidsbruk:

Siden vi var rimelig effektive, klarte vi å fullføre instruksjonen i god tid før det var gått 90 minutter. Vi lå hele tiden foran tidsskjemaet som jeg hadde satt opp.

Konklusjon:

Et intervju av denne typen for å avdekke timeflyt og generere forbedringsforslag fra elevene lar seg gjennomføre i løpet av 2 X 45 minutter.

 

 

Prosjekt 400 Ferdigheter: Oppdatering 1 (16.06.2013)

Som nevnt i et tidligere innlegg kommer nå den første av en serie oppdateringer om framgangen i mitt “Prosjekt: 400 ferdigheter”.

I skrivende stund (16.06.2013) har jeg avdekket 75 unike problemløsningsferdigheter.

Ferdighetene kan leses her. De er under utvikling og vil selvsagt bli gjenstand for heftig redigering.

Ved å plugge tallet 75 inn i et burn down-diagram for prosjektperioden får jeg følgende resultat (klikk på figur for å forstørre):

chart_1(1)

Siden den røde grafen ligger under den blå, ligger jeg foran skjema. Juhu!

 

 

Annonsering av Prosjekt: 400 Ferdigheter

Jeg annonserer herved prosjektet “400 Ferdigheter” som skal vare til den 18.08.2013.

Formålet med prosjektet er todelt:

  1. Innen den 18.08.2013: Identifisere 400 unike problemløsingsferdigheter fordelt på fagene Matematikk 1T, R2, 2P og Fysikk 2
  2. Teste ut om jeg lar meg motivere av et såkalt burn down-diagram til å prestere godt over tid

Jeg kommer til å legge ut ferdighetene fortløpende på denne Google docs-linken.

Oppdateringsplan:

Jeg kommer jevnlig til å gi ut oppdateringer på framdriften i prosjektet. Hver uke kommer jeg til å legge ut et slikt burn down-diagram (klikk for å forstørre):

chart_1

Foreløpig vises kun en blå graf som er stipulert framdrift hvis jeg arbeider helt jevnt. Etter hvert vil også en rød graf vises. Denne vil vise min faktiske framdrift. Ligger den røde grafen over den blå, er jeg etter skjema. Ligger den under den blå, er jeg før skjema.

 

Blogginnleggserie om lean i skole Del 3: Optimalisering av læringsstrømmen

I tiden etter mitt leanbesøk i Harstad har jeg tenkt litt mer på begrepsbruken rundt optimalisering av læringsstrømmer. Igjen: Leseren advares mot at dette er ikke annet enn et lean-inspirert nybrottsarbeide fra en glad amatør! Siden jeg har funnet på det meste selv, tar jeg ikke ansvar for eventuelle disharmonier i begrepsbruken overfor gjengs leanteori.

Jeg hadde behov for å nøste opp i noen tidligere tråder og reformulere meg litt. Derfor denne bloggposten: “Lean i skole Del 3.”

ADVARSEL! Dette blogginnlegget blir svært langt og omstendelig som følge av at teorien min er uferdig og begrepene ennå er under utvikling!

Hvis du ønsker å hoppe over den langdryge utredningen av teorien, vil jeg anbefale å kikke på figuren nederst i blogginnlegget som oppsummerer tankene i dette blogginnlegget. Skulle du finne figuren interessant, kan du vurdere å bla tilbake i teksten og lese mer om hva tankegangen innebærer.

Reformulering av den fundamentale tanken: Eleven i fokus.

Jeg holder fast ved tanken om at det er eleven som er i fokus for virksomheten. Jeg vil reformulere formålet med virksomheten til å lyde som følger:

Formålet med virksomheten skole er å legge til rette for best mulig utvikling for eleven i henhold til den generelle og den spesielle delen av læreplanen.

Denne formuleringen skiller seg fra min tidligere ved at jeg går bort fra “nytte”, som er et belastet ord med konnotasjoner til økonomiske modeller og moralfilosofi, og over til det mer passende “legge til rette for utvikling” som er et vanlig begrep i prestasjonskulturer. Ved å referere til både den generelle og den spesielle delen av læreplanen får jeg med alle tenkelige gode formål for eleven.

Videreutvikling og tidsavgrensing av begrepet læringsstrøm

Etter å ha tenkt litt vil jeg også holde fast ved begrepet læringsstrøm.

For å kunne trekke maksimalt på innsikter fra verdistrømmer i andre typer virksomheter tenker jeg at jeg bør tidsavgrense begrepet.

Jeg tenker at i andre virksomheter består verdistrømmen av de verdiforøkende prosesser som skjer mellom to tidspunkter T1 og T2, der T1 er det tidspunktet da råmaterialet tas inn i bedriften, og T2 er det tidspunktet da det ferdige produktet leveres til kunden.

Dette gir to muligheter for tidsavgrensing av begrepet læringsstrøm:

  1. Ettårig læringsstrøm: Man kan ha fokus på å legge til rette for best mulig utvikling for en elev i løpet av ett enkelt klassetrinn, dvs. ett helt år. Eleven kommer da inn på klassetrinnet på starten av skoleåret og forlater klassetrinnet på slutten av skoleåret, videreutviklet.
  2. Flerårig læringsstrøm: Man kan ha fokus på å legge til rette for best mulig utvikling for en elev i løpet av alle klassetrinnene på en videregående skole. Vanligvis er antallet klassetrinn tre, men unntak finnes. Eleven kommer da inn på første klassetrinn på starten av første skoleår og forlater siste klassetrinn på slutten av siste skoleår, videreutviklet over flere år.

Det kan være hensiktsmessig å veksle mellom begrepene ettårig og flerårig læringsstrøm, avhengig av hvilken planleggingssituasjon man er i.

For å optimalisere elevens utvikling i en flerårig læringsstrøm må det være integrasjon mellom de ettårige læringsstrømmene

Hvis man tenker på den flerårige læringsstrømmen som en sekvens av ettårige læringsstrømmer, sier det seg selv at eleven kan få en bedre utvikling dersom man innretter seg slik at det blir sammenheng mellom de ulike årene.

Lærere på et kommende årstrinn må ha tilgang til informasjon om hvilke pedagogiske teknikker som ble brukt på elevene på det forutgående årstrinnet, slik at de kan spille videre på disse teknikkene når de går i gang med å undervise de samme elevene på det kommende årstrinnet.

Kompetansemålene som blir undervist på de ulike årstrinnene må integreres slik at eleven får en optimal progresjon. Det kommende års kompetansemål må bygge videre på det forutgående års kompetansemål på en systematisk måte. I tillegg bør kompetansemålene i ulike fag innenfor det samme skoleåret integreres med hverandre tematisk.

Læringsstrømmen består av ukeflyter, som igjen består av dagsflyter.

Jeg vil holde fast på tanken fra et tidligere innlegg om at den langsiktige læringsstrømmen kan deles inn i en sekvens av periodiske mindre enheter.

Ukeflyt har både et pedagogisk og et logistisk element

Man kan tenke seg en inndeling av læringsstrømmen i ukeflyter. I henhold til avtaleverket er 38 uker av lærerens årsverk sammenfallende med elevens skoleår. Den ettårige læringsstrømmen vil da bestå av 38 ukeflyter, mens en treårig læringsstrøm vil bestå av 38 * 3 = 114 ukeflyter.

Hensikten med å inndele i ukeflyter må være å få alle rutinemessige hendelser som inntreffer i løpet av en uke til å “flyte” best mulig slik at mest mulig av ressursene brukes på å legge til rette for elevens utvikling.

Eksempel: La oss si at lærerene som underviser en gitt klasse har innarbeidet en rutine der elevene briefes om ukas agenda hver mandag morgen, mens de debriefes hver fredag på slutten av dagen. Dette vil da representere et element som kan optimaliseres med leanmetodikk.

Eksempel: Hvis lærerene som underviser en gitt klasse bruker en statisk timeplan som gjentar seg hver uke og som viser hvilke fag som undervises til hvilke tidspunkter de forskjellige ukedagene, vil måten elevene forholder seg til denne timeplanen på representere et element som kan optimaliseres med leanmetodikk.

Man kunne tenke seg at man trente elevene i å forholde seg til timeplanen for en gitt uke på en slik måte at man unngikk “fallet” i læringskurven som kan inntreffe når man møter til en time i et fag etter at det har vært et avbrekk på flere dager i det faget. Det vil si at man unngår følgende situasjon: Elevene møter til matematikk på fredag og sitter der som spørsmålstegn fordi de i løpet av uka har glemt alt som ble gjennomgått i matematikktimen noen dager i forveien. Man kunne tenke seg en form for feilsikringsrutine (poka yoke) som kunne minimere sannsynligheten for slike uhensiktsmessig fall i læringskurven.

Videre kunne man tenke seg at man trente elevene systematisk i å benytte fritimene til forberedende arbeid på en strategisk måte gitt timeplanens sammensetning. E.g. “Torsdag er en slitsom dag for Anne med full undervisningsdag etterfulgt av korpsøvelse på kvelden. Det er matematikk i de to første timer fredag som er så krevende at de nødvendiggjør forberedelser. Anne har fritimer mellom undervisning onsdag. Da bør Anne kanskje benytte disse ledige timene på onsdag til å forberede seg til matematikktimene på fredag.”

Jeg tror at selv de enkleste tingene i en ukeflyt kan optimaliseres. Som resultat får man mange små positive gevinster på elevenes utvikling. Det er snakk om å lære elevene å skaffe seg et bevisst forhold til hvordan man gjør sine ukentlige skoleaktiviteter, for deretter å lære dem å gjøre disse på den smartest tenkelige måten for sin egen utvikling.

Vi ser at ukeflyten har både et pedagogisk og et logistisk element. Vi så et eksempel på det pedagogiske elementet i søkenen etter en måte å opprettholde læringskurven på når det har vært avbrekk. Det logistiske elementet så vi et eksempel på da det gjaldt å posjonere ut nødvendig arbeid på strategiske tidspunkter.

Dagsflyt har i hovedsak kun det logistiske elementet

Som vi har sett, kan man dele inn ukeflyten i dagsflyter.

Dagsflyten er en måte å visualisere elevenes gjøremål i løpet av èn enkelt dag på slik at elevene kan finne den mest hensiktsmessige atferden for sin egen økte utvikling.

Når man skal forbedre dagsflyten for elevene, tenker jeg at det ubønnhørlig vil komme inn elementer av orden, klasseregler og lignende.

I løpet av en gitt dag tenker jeg at det følgende alltid vil skje, uansett hvordan timeplanen for den dagen ser ut:

  • Elevene vil møte på skolen til ett eller annet tidspunkt
  • På ett eller annet tidspunkt er de påkrevd å møte til undervisning, hvilket betyr at de må ta med seg tingene og gå til det avtalte møtestedet innen en viss tid
  • Når de kommer til møtestedet, må de rigge seg til med utstyr for undervisningsaktivitet
  • Når timen slutter: Hvis det er kort mellomrom mellom to undervisningsøkter, må de gjøre en øvelse som består av å pakke sammen, rydde opp etter seg dersom det har oppstått forsøpling, for deretter å bevege seg på en smart måte slik at de rekker å rigge seg til med utstyr på et nytt sted før den neste økten starter
  • Ideelt sett skal det ikke være nødvendig for elevene å rydde på det nye stedet når de ankommer for undervisning. Dette fordi andre elever, som brukte stedet sist, ideelt sett skulle ha ryddet etter seg før de forlot det. Men dersom dette av en eller annen grunn ikke har skjedd, må elevene som del av øvelsen med å bytte undervisningssted mellom to økter, også rekke å rydde det nye stedet før den neste økten starter.

Alt dette og mere til inngår i enhver dagsflyt for elevene. Vi ser at det er elementer av forflytning og rydding. Jeg kaller dette for det logistiske elementet, og jeg mener at det er karakteristisk for dagsflyten at den er dominert av slike enkle øvelser som man kanskje ikke tenker så mye på, men som er nødvendige for å få dagen til å “flyte godt” logistisk sett.

Instruksjonsflyt, teamflyt og LMS-flyt

Så langt har vi sett på flerårig læringsstrøm, ettårig læringsstrøm, ukeflyt og dagsflyt.

I den flerårige og ettårige læringsstrømmen fokuserte jeg på at det var viktig at informasjon fra ett årstrinn ble overført til det neste, samt at kompetansemålene mellom ulike fag ble integrert med hverandre. Dette er noe som lærerne som betjener det aktuelle klassetrinnet må gjøre for at elevene på klassetrinnet skal få best mulig utvikling. Elevene er ikke direkte involvert i denne informasjonsoverføringen og integreringen av kompetansemål – det er noe lærerne tar seg av.

I ukeflyten og dagsflyten har jeg så langt fokusert på hva eleven selv må gjøre for å få hhv. uka og den enkelte dag til å “flyte godt.” Jeg har med vilje utelatt hva den andre aktøren, nemlig læreren, kan gjøre for å understøtte samme formål.

Når vi nå går fra å utelukkende se på elevens rolle i ukeflyten og dagsflyten til å også ta med lærerens rolle, passer det etter min mening godt å introdusere tre nye begreper, nemlig instruksjonsflyt, teamflyt og LMS-flyt.

Instruksjonsflyt:

Instruksjon er det som læreren gjør i samarbeid med elevene for å iverksette og opprettholde pedagogisk aktivitet. Instruksjonsflyten blir dermed en måte å betrakte instruksjonen på med fokus på at skal aktivitetene skal flyte godt uten unødvendig opphold til uhensiktsmessig aktivitet. I instruksjonen er både lærer og elev deltaker, og eleven skal ha medvirkning. Instruksjonsflyten består etter min mening av to ting: Den synkrone vekselvirkingen mellom lærer og elev når disse møter hverandre til undervisning eller oppfølgingssamtaler, og den asynkrone vekselvirkningen når eleven gjør arbeid etter oppfordring fra lærer mens lærer ikke er til stede, for eksempel i fritimer eller hjemme etter skoletid.

Teamflyt: 

Teamflyten består av samarbeidsaktiviteten lærere imellom i såkalte lærerteam. Det går på integrering av kompetansemål ulike fag imellom samt planlegging og fordeling av oppgaver i forbindelse med praktiske hendelser som foreldremøter, hospitering og lignende. I teamflyten er i utgangspunktet kun lærerne direkte involvert – ikke elevene. Med èn gang elevene er tilstede eller på annen måte blir direkte involvert i aktiviteten, tenker jeg at man per definisjon går over til instruksjonsflyt.

(Jeg er usikker på om dette  bastante skillet er hensiktsmessig. Man kunne kanskje tenke seg deler av teamflyten der også elevene deltok, til noe som ikke ble regnet som instruksjon. Men samtidig: Med èn gang man involverer elevene i en lærerteamaktivitet, tar man fra deres selvstudiumstid eller undervisningstid. Man skal derfor da ha en god begrunnelse fra å ta fra elevenes tid på denne måten, og den eneste begrunnelsen jeg kan se er hvis dette kunne føre til økt læring. Men hvis begrunnelsen er økt læring, mener jeg at dette kunne ses på som en planlagt og integrert del av instruksjonsopplegget, om ikke enn i ett enkelt fag, så i en “generell” instruksjon for klassen som kanskje kontaktlærer er involvert i. Og da ville jeg definere slik innhenting av elever til lærerteamaktivitet som en del av instruksjonsflyten.)

LMS-flyt (Learning Management System):

Både elever og lærere bruker mye tid inne i et LMS-system (e.g. Fronter, It’s Learning, Hypernet, Moodle) hver dag. Det er en kjent sak at mye tid kan gå til spille hvis det er flaskehalser i bruken av LMS-systemet, enten på grunn av treg nettforbindelse eller på grunn av uhensiktsmessig design eller bruksrutiner. Jeg tenker at denne aktiviteten er så viktig å optimalisere med tanke på elevenes utvikling at jeg vil skille den ut som en egen flyt kalt LMS-flyten. Lærere og elever bruker LMS forskjellig. For enkelhets skyld skal jeg her bruke en modell der lærere først og fremst bruker LMS til å distribuere instruksjon til elevene samt til å foreta ulike typer vurdering. Elevene, derimot, bruker LMS til først og fremst å konsumere instruksjonen som læreren har lagt ut, til å sende inn arbeider til vurdering, samt til å konsumere vurderingen fra læreren når den først har blitt gitt. Dette er en enkel modell, og det går selvsagt an å tenke seg andre modeller der elevene ikke inntar en like passivt konsumerende rolle, men er mer aktive innholdsskapere i LMS’et. Poenget er at både lærer og elev bruker tid i LMS, sannsynligvis daglig, og at flaskehalser i form av ytelse eller dårlige rutiner vil ramme begge disse aktørene. Hvis man kan finne måter å forbedre LMS-flyten for den ene aktøren, vil man sannsynligvis kunne dra nytte av dette for å forbedre LMS-flyten for også den andre aktøren. Derfor velger jeg å samle all aktivitet fra både lærer og elev som foregår inne i et LMS, til èn felles LMS-flyt.

Både instruksjonsflyt, teamflyt og LMS-flyt kan tenkes å ha logistiske eller pedagogiske komponenter

Avslutningsvis gjør jeg et tankeeksperiment der jeg forestiller meg eksistensen av hypotetiske logistiske og pedagogiske komponenter innen hver av de tre typene flyt. Dette vil da gi opphav til en modell med følgende seks momenter:

  1. Instruksjonsflyt (logistisk komponent)
  2. Instruksjonsflyt (pedagogisk komponent)
  3. Teamflyt (logistisk komponent)
  4. Teamflyt (pedagogisk komponent)
  5. LMS-flyt (logistisk komponent)
  6. LMS-flyt (pedagogisk komponent)

Min rykende ferske og totalt uprøvde hypotese blir da at det kanskje kan være nyttig å optimalisere hver av disse seks flyttypene innenfor en læringsstrøm med leanmetodikk til mulig gevinst for elevene.

En flerårig læringsstrøm for elevene vil etter min modell bestå av flere godt integrerte ettårige læringsstrømmer.

Den langsiktige pedagogiske koordineringen innen de flerårige og ettårige læringsstrømmene utformes av lærerne i sin teamflyt (pedagogisk komponent).

Lærerne bruker tiden sin så effektivt som mulig i team ved å fjerne sløsing, f.eks. i forbindelse med uhensiktsmessigheter rundt møter (logistisk komponent).

Lærerne og elevene avdekker i samråd den ukeflyten som er best for elevens ukentlige og inter-ukentlige læringskurver (instruksjonsflyt, pedagogisk komponent).

Den daglige undervisningen forløper mest mulig hensiktsmessig ved at lærer og elev i samråd optimaliserer ordensatferd for inn- og utlosing av klasserom samt oppstart og avslutning av undervisningstimer (instruksjonsflyt, logistisk komponent).

Den pedagogiske aktiviteten i LMS, e.g. “Hvilke typer innhold skal legges ut for å støtte læring?” og “Hva er den smarteste og den mest effektive pedagogiske måten å designe slikt innhold på?” søkes optimalisert via LMS-flyt (pedagogisk komponent).

LMS brukes av lærere og elever som del av arbeidet i teamflyt og i instruksjonsflyt. Tidssløseri i LMS søkes minimert ved å opparbeide seg effektive bruks- og vedlikeholdsrutiner samt ved å designe meny- og/eller mappestrukturen i LMS-instansen for rask bruk (LMS-flyt, logistisk komponent).

Mine tanker i denne etter hvert svært så lange lange bloggposten (dere ble advart!) kan oppsummeres i følgende figur (klikk for å forstørre):

læringsstrøm med ulike typer flyt(1)

Med denne oppsummerende figuren avslutter jeg mitt blogginnlegg om lean i skole Del 3. Det teoretiske bør nå være på plass slik at man har begreper for å diskutere og planlegge optimaliseringer av læringsstrømmer. Neste mål må bli å ta steget ut i praksis og forsøke og designe noen konkrete rutiner som kan brukes av lærere og elever på et årstrinn i videregående skole for å optimalisere elevenes læringsflyt på ulike måter. Det blir et stort steg fra teori til praksis, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Hvis jeg skulle komme fram til resultater, skal jeg publisere dem her på bloggen.

Takk til den som leste. Ha en fin dag.