Oppdatering 2, “Prosjekt 366 deskriptorer”

Se annonseringspost for prosjektet og Oppdatering 1.

Etter to uker er fremgangen i prosjektet slik:

chart_1(14)

Den 19.12.2013 nådde jeg 105 deskriptorer for Matematikk 1T, for i alt 105 / 3 = 35 kriterier. Denne første iterasjon av kriterier dekker etter mitt syn de fleste kompetansemålene i læreplanen på en god måte. Det er tilstrekkelig til at jeg vil benytte dem i testperioden i andre termin med automatisert vurderingsstøtte i Hypernet.

Siden jeg er ferdig med første iterasjon av kriterier og deskriptorer i Matematikk 1T, legger jeg prosjektet på is til over nyåret. Da vil jeg fortsette deskriptorarbeidet med å lage noen deskriptorer for matematikk R2.

Dette gir en oppdatert burn down:

chart_1(15)

Oppdatering 1, “Prosjekt 366 deskriptorer”

Se annonseringspost for prosjektet.

Èn uke ut i prosjektet er fremgangen slik:

chart_1(13)

Tempoet i dette prosjektet er langt høyere enn det var i det tidligere “Prosjekt 400 ferdigheter”. Ca. 10-11 deskriptorer må lages hver eneste dag for å være i rute. Heldigvis kommer deskriptorene i tripletter (“lav”, “middels”, “høy”), så det holder å lage deskriptor-tripletter for totalt fire kriterier per dag. Til stor hjelp er det også at jeg har komplette ferdighetslister fra mitt tidligere prosjekt å gå ut fra når jeg skal lage triplettene.

Det er en kamp om å holde fremdriften. Den røde streken kommer på feil side i de dagene da jeg ikke gjør noe, så det tapte må tas igjen de dagene når jeg først setter meg ned. Burn down-diagrammet gir økt motivasjon på slutten av hver økt for å holde på helt til den røde streken er på riktig side.

For øvrig oppdager jeg at det faller naturlig å slå sammen flere ferdigheter fra listene jeg har laget, til færre kriterier tiltenkt bruk i Hypernet. Det medfører at jeg vil lage færre deskriptorer enn opprinnelig tenkt. Ratioen for sammenslåing ser ut til å bli et sted mellom 2:1 og 3:1. Det betyr at prosjektet muligens vil stoppe når jeg når ca. 190 deskriptorer, kanskje før.

 

.

Initial post on Game Enhanced PLE (Personal Learning Environments)

Warning: These are early (“Lv 0”) thoughts on a subject to which I have just begun directing my attention. As I have not yet made any attempts to align my terminology with pre-existing bodies of knowledge, I could easily be misrepresenting terms and contribute to confusion on the subject. Thus the reader is warned: I am not a source of expert information.

Having taught mathematics and physics at high-school level in the Norwegian school system for four and a half years, I have spent a good deal of time thinking about how to improve learning. Having a personal interest and affection for games in general, I first started searching the Web for ways of using game principles to improve learning. I discovered “gamification”, then “game enhanced learning (GEL)”, then “technology enhanced learning (TEL)”, and finally “personal learning environments (PLE)”.

  • Gamification: The use of game principles in order to make activities that are traditionally not considered as such more game-like and hence more “fun”. Proponents of the term appear to include both institution-based scholars such as Simoes et al (2013) as well as outspoken, enthusiastic, and highly knowledgeable individuals/entrepeneurs such as Y. Chou.
  • Game enhanced learning (GEL): Various scholars in Europe appear to have united under this banner. They recently published a book containing a collection of articles using the term. From my point of view it appears that proponents of “gamification” tend to take a slightly more applied approach (which is not to say that they do not concern themselves with theory and analysis, because they evidently do!) while the GEL camp appears to divide the subject of GEL into various narrower subfields which they then proceed to study in great detail. Another difference seems to be that GEL also includes the application of standalone games for various purposes in learning. The term known as Serious Games appears to concern itself with a particular subset of such standalone purposeful game applications.
  • Technology enhanced learning (TEL): A broader term than GEL, TEL includes every form of technology used to enhance learning. The EATEL association sponsors high-profile events for European researchers within this field of study.
  • Personal learning environments (PLE): My impression is that a personal learning environment consists of a collection of services of the learner’s choosing for use in formal or informal learning. Those services may include a dedicated learning management system (LMS), but the PLE additionally consists of many other services, including the learner’s preferred social media and online collaboration tools. There is a European collaborate project called ROLE whose “(…) main objective is to support teachers in developing the open personal learning environments for their students (…).”

Since I have an interest in both game enhanced learning and personal learning environments, I have been thinking about combining the two. At my current and very early stage of thinking, this produces the following picture (click to enlarge):

game enhanced PLE 15.12.2013(2)

 

The large rectangular box represents the PLE of a learner. The PLE has interfaces with a learning institution as well as with peers. The learning institution offers standardised services which could include game enhancement, for example, of curriculum/assessment. In addition, from all the tools and services available in the PLE space, the learner could optionally apply individual game enhancement tools of his or her choosing in order to support self-regulated learning. Finally, the student has peers, each of which maintains their own PLE with their own unique set of tools services. Each peer is subject to the learning institution’s services, and all the peers are connected to oneanother via social interfaces. The social interaction between peers could concievably be game enhanced. For instance, there could be social achievements or badges awarded for helping out peers.

This was my first post on game enhanced personal learning environments (PLE). These are early thoughts. Hopefully, in time I will be able to align my terminology with pre-existing bodies of knowledge so that I can make myself more useful.

 

Annonsering av “Prosjekt 366 deskriptorer”

Før dette undervisningsåret hadde jeg strukturert pensumet i ett av fagene jeg underviser, Matematikk 1T, som en liste med ferdigheter (se tidligere post: “Prosjekt 400 ferdigheter”). For å gi en penere visuell oversikt samt åpne opp for mulige spillanvendelser, designet jeg et format for såkalte “ferdighetskort” i Google Docs. Ferdighetene bruker i hovedsak samme inndeling i hovedområder som i læreplanen:

Inndeling i hovedområder, læreplan:

  • Tall og algebra
  • Geometri
  • Sannsynlighet
  • Funksjoner

Min inndeling, ferdighetslister i Google Docs (klikk på linkene for å se ferdighetslistene):

Ferdighetene jeg bruker i dette undervisningsåret er i “første iterasjon.” Etter at dette undervisningsåret er ferdig, regner jeg med å revidere listene i en ny og forbedret iterasjon.

Underveis i dette undervisningsåret har jeg på eget initiativ oppdaget en mulighet for å teste ut en funksjonalitet i LMS’et Hypernet, utviklet av selskapet IST. Det er ingen som har bedt meg om å gjøre dette. Slik jeg forstår det går funksjonaliteten ut på at vurderte kriterier og deskriptorer for elevens arbeider logges av systemet slik at læreren til enhver tid kan hente ut detaljerte automatisk genererte oversikter over elevens oppnådde kompetanse.

Jeg har lyst til å teste hvordan det er å undervise i Matematikk 1T med et slikt verktøy tilgjengelig. Jeg har bestemt at testperioden min skal starte på begynnelsen av 2. termin, som starter 20. januar 2014 på min nåværende skole.

Det jeg i korthet må gjøre for å kunne gjennomføre denne testperioden slik jeg ønsker, er å levere et regneark til min IT-sjef innen god nok tid før 20. januar, som inneholder tre deskriptorer (“lav”/”middels”/”høy”) for hvert av mine lokalt utviklede kriterier i nevnte ferdighetslister, der kriteriene i tillegg er sortert på kompetansemålene fra læreplanen. Hvis IT-sjefen skal få tid nok til å legge disse inn i systemet før terminstart, regner jeg med at han må motta dem minst èn uke før. Det gir en mulig deadline for innlevering av regnearket, nemlig mandag 13. januar 2014.

I nåværende iterasjon inneholder ferdighetslistene mine for matematikk 1T til sammen 122 kriterier, fordelt på følgende kategorier:

Tall og algebra: 42 kriterier

Trigonometri og geometri: 17 kriterier

Sannsynlighetsregning: 22 kriterier

Derivasjon og funksjonsdrøfting: 41 kriterier

Med 3 deskriptorer for hvert kriterium må jeg derfor lage et regneark med 366 deskriptorer før den 13. januar 2014, dersom jeg skal starte testperioden som planlagt.

Her er en link til et burn down-regneark som er grunnlag for følgende burn down-diagram:

chart_1(12)

Jeg skal poste prosjektoppdateringer hver uke som viser om jeg er i rute med prosjektet eller ikke. Hvis jeg er i rute, skal det ligge en rød graf under den blå. Hvis derimot den røde grafen skulle ligge over den blå, er jeg ikke i rute.

 

 

 

Tanker om LMS (learning manament systems), Del 1

I mine fire og et halvt år som lærer i videregående skole har jeg stort sett benyttet det samme LMS’et, Fronter. Jeg vil i denne serien av poster om LMS gi noen av mine tanker om nytten av slike systemer for elever og lærere. I denne posten, Del 1, vil jeg i første omgang ta for meg terskelen  for elevens muligheter til å finne nødvendig informasjon i LMS’et for å planlegge sin skolehverdag.

Det er åpenbart at LMS’er som Fronter ble utviklet før smarttelefon- og nettbrettrevolusjonen. Dette vet jeg fordi jeg brukte Fronter for første gang i forbindelse med en sommerjobb allerede på starten av 2000-tallet, mens den første iPhone ble utgitt i 2007 og den første iPad i 2010. Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på mobile teknologier. All erfaring jeg har er med en Samsung Galaxy SII som jeg har hatt i noen år.

Hvis man ser på det fra elevens side, er LMS noe man “må” bruke, av samme grunn som man “må” gå på skole. Det er typisk at lærerne tvinger elever til blant annet å måtte lese beskjeder og planer som legges ut om fag og lekser, åpne dokumenter med instruksjoner/oppgavetekster, for deretter å benytte innleveringsfunksjoner for å laste opp ett eller annet digitalt produkt. Eleven benytter altså LMS til konsumering av innhold lagt ut av læreren, samt til innleveringer.

Hvis man ser på det fra lærerens side, er LMS noe læreren kan bruke for å distribuere læringsmateriell og arbeidsoppgaver til elevene, føre fravær, samt organisere innleveringer med mulighet for etterfølgende automatiseringsfunksjoner for å skaffe seg oversikt over vurderingsgrunnlaget for den enkelte elev.

Det er selvsagt lærere rundt om i landet som bruker LMS til mer enn det jeg har beskrevet. Videre i denne posten vil jeg imidlerid fokusere kun på de bruksområdene som jeg har beskrevet og vurdere nødvendigheten av LMS, samt eventuelle ønskelige endringer i virkemåten til LMS, for bedre å kunne oppfylle bruksområdene.

Igjen, fra elevens side:
La oss si at det er midt i skoleuken (tirsdag/onsdag) og eleven har fokus et par dager fram i tid. Spørsmål som eleven stiller seg er antakelig av typen “Hva må jeg gjøre av skolearbeid til i morgen/ut resten av uka?”, “Når er neste prøve/innlevering?”. Dette vurderes så opp mot andre aktiviteter i elevens liv, som f.eks. “Jeg må på korps i kveld” eller “Jeg burde trene, og så har jeg lyst til å besøke person X”. LMS’et burde etter min mening tilby informasjon om skolepliktene til eleven på en slik måte at vedkommende raskt kan gjøre de nødvendige vurderingene opp mot andre aktiviteter og planlegge slik at skolearbeidet faktisk blir gjort.

Èn mulighet for eleven er å starte opp en PC “i produktivitetsmodus”, dvs. sette seg bak enten en bærbar PC, en stasjonær PC eller et nettbrett med adekvat tastaturtilbehør. La oss for enkelhets skyld anta at PC’en er av typen “alltid på” (always on) og at nettilgangen er i orden, slik at trøbbelet for å komme seg inn i operativsystemet og komme seg på nett er minimalt. Man må deretter:

  • Starte en nettleser (et trykk/klikk). Hvis man har SSD-harddisk, går dette raskt.
  • Åpne riktig URL til LMS’et. Avhengig av om man har lagt inn dette som snarvei, kan dette ta alt fra ett trykk/klikk til ett trykk pluss innskriving av et antall bokstaver etterfulgt av Enter.
  • Skrive inn brukernavn og passord. Alternativt, hvis man har fått nettleseren til å lagre denne informasjonen, må man kanskje bruke ett trykk/klikk for å godkjenne.
  • Inspisere åpningsskjermen i LMS’et og gjøre en vurdering: “Ligger informasjonen jeg trenger her?” Åpningsskjermen i LMS’et er ofte en aggregert liste med beskjeder fra lærerne i ulike fag som eleven er meldt opp til, ispedd ymse andre mer eller mindre viktige beskjeder fra f.eks. skolens administrasjon. Her kan det variere fra skole til skole hvilke rutiner man har for hvor hensiktsmessig informasjonsflyten til eleven er satt opp. Det må antas at svaret på elevens spørsmål ofte er “Nei”, så derfor:
  • Bruke flere trykk/klikk på å navigere seg fram til informasjonen eleven trenger.

For meg er det åpenbart at terskelen for at eleven skal finne informasjon i sitt LMS når vedkommende benytter en PC i produktivitetsmodus er for høy. For det første medfører behovet for PC i produktivitetsmodus at eleven ikke på en enkel måte kan sjekke informasjon på impuls mens vedkommende er “på farten”, og for det andre er informasjonsflyten satt opp slik at det tar for mange trykk og klikk å finne fram til den ønskede informasjonen når eleven først har satt seg ned bak en PC.

Hva så hvis eleven istedet benytter en smarttelefon eller et nettbrett i ren berøringsmodus? Blir terskelen for å finne informasjon i LMS’et lavere da? Jeg prøvde i dag å logge meg inn i Fronter på min smarttelefon. Bryet med å starte selve nettleseren på mobil er minimalt – ca. to trykk, det samme som å starte en hvilken som helst app. Når jeg først er inne i nettleseren, er det litt tungvint å skrive inn riktig URL til LMS’et. Jeg antar at det er mulig å sette opp snarveier som gjør dette lettere. Å skrive inn brukernavn og passord er skikkelig tungvint på mobil, så her må jeg anta at man finner en måte å lagre opplysningene på. Endelig er man inne i (i mitt tilfelle) Fronter på mobil, og jeg ser identisk den samme startsiden som jeg ville gjort på en PC i produktivitetsmodus. Jeg husker at Fronter for noen år siden foretok en omlegging til større ikoner slik at det i teorien er mulig å navigere seg i systemet i berøringsmodus på mobil, men jeg mener uavhengig av dette å se at systemet rett og slett er tilpasset lesing på PC i produktivitetsmodus og ikke lesing på mobil. Terskelen for å finne informasjon i Fronter ser for meg ut til å være større på en dings i berøringsmodus enn den er på en PC i produktivitetsmodus, og den var allerede for høy der i utgangspunktet, etter min mening.

Jeg tar forbehold om at det kan finnes andre tradisjonelle LMS’er (It’s learning, Moodle, etc.) som har lavere terskel for at en elev kan finne informasjon raskt, men jeg tviler. It’s learning skriver i sin mobile strategi at de ikke vil utvikle en egen LMS-app, men heller fokusere på tilpasset visning i nettleseren på mobile enheter, det vil si:

det meste av vår innsats være på det vi kaller RWD – responsiv webdesign – og HTML5. RWD betyr ganske enkelt at din web-applikasjon responderer på oppløsningen på skjermen på din enhet og gir et veldesignet og tilgjengelig brukergrensesnitt. (Logg deg inn på itslearning på din iPad og drei den, så vil du se det med egne øyne)

og det er mulig at dette vil løse noe av problemet. Jeg har ikke tilgang til It’s learning i dag og har ikke brukt det siden jeg var student på NTNU fra 2003-2009. Men jeg mistenker at selv om skriften skulle bli større slik at behovet for zoom falt bort, selv om skrivebordstilpassede menyelementer skulle skrelles vekk, og selv om resterende menyelementer ville bli presentert bedre tilpasset mobil, at det fremdeles ikke ville bli enkelt nok til at eleven kunne starte LMS’et raskt i “farten” og med få trykk finne informasjonen vedkommende trenger for å planlegge sine akiviteter. (Hvis It’s learning skulle greie å lage den perfekte responsivt designede nettsiden som muliggør den beste informasjonsflyt til eleven, skal jeg selvsagt spise mine ord med glede!)

Så konklusjonen så langt er at det LMS’et som jeg har erfaring med (Fronter) for meg ser ut til å gi en unødvendig høy terskel for at eleven skal finne informasjonen vedkommende trenger for å planlegge sin skolehverdag, både når eleven sitter bak en PC i produktivitetsmodus, men også, og i langt større grad, når eleven er på farten og bruker en mobil dings. Jeg har ennå ikke vurdert Fronters egnethet på dokumentdistribusjon og innleveringsverktøy for eleven, samt fraværsføring og vurderingsanalyse for læreren. Dette vil kanskje bli temaer for senere poster.

I den neste posten i denne serien, Del 2, vil jeg ta for meg en kalenderbasert gratis/reklamefiansiert app til mobil, kalt “MyHomework”, laget av et selskap som heter Instin, som alternativ til tradisjonelle LMS for å distribuere informasjon om skolegjøremål til elever.