Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 2. Brød-og-smør-applikasjoner

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det andre spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?”

Jeg vil beskrive tjenestene til Google først, siden det er de jeg har brukt og kjenner best.

Produktivitet – Google

På messen hørte jeg på et foredrag fra en person som var teknologisk ansvarlig for et skoledistrikt på østkysten i USA. De hadde, i samarbeid med plugin-leverandøren Hapara, rullet ut og satset på Google Apps for Education på alle skolene i distriktet. Jeg tror det kanskje var ti skoler til sammen, noen barneskoler og noen ungdomsskoler. Det de trakk fram av produktivitetsfeatures var:

  • Samskriving. Dette gjøres typisk i tekstbehandleren i Google Drive. Av egen erfaring vet jeg at det er meget enkelt å dele et dokument med andre som bruker Google Drive. Samskrive- og deleprosessen i Google tjener som et forbilde som jeg vil måle de to andre økosystemene (Microsoft og Apple) opp mot.

Av egen erfaring kan jeg legge til: Støtten for matematikk er god i tekstbehandleren. Spesielt setter jeg pris på LaTeX-hurtigtastene som gjør at jeg kan produsere løsningsforslag i matematikk effektivt uten å måtte bruke mye mus.

Èn ulempe med tekstbehandleren er at det er begrensninger i tabellverktøyet. Man har ikke frihet til å slå sammen celler i tabeller i tekstbehandleren.

Regnearket i Google Drive fungerer fint.

Presentasjonsverktøyet i Google Drive fungerer fint, med unntak av at det ikke har støtte for matematikk såvidt jeg vet. Man kan ikke etter det jeg kjenner til kopiere ligninger man har laget i tekstbehandleren og bruke disse i en presentasjon.

Kommunikasjon – Google

Kommunikasjonsverktøyene i Google er hovedsaklig Gmail, som er en meget god eposttjeneste, samt Google plus med mulighet for Hangouts.

I Google Apps for Education vil elevene få sin egen skolebruker, uten Google-sporing og reklameplaging. Den samme brukeren brukes til produktivitet, til kommunikasjon gjennom Gmail, og til gratis gruppevideosamtaler i Google plus/Hangouts. Jeg har selv brukt gruppevideosamtaler i Hangouts der jeg jobbet sammen med to andre personer på flere felles dokumenter. Det fungerte bra.

Dette var “brød-og-smør”-tjenestene for produktivitet og kommunikasjon i Google. Tanken blir nå å prøve å finne ut hva Microsoft og Apple er bedre enn Google på. Hvis jeg finner noe, kan det tjene som motivasjon for å lete i Googles tjenester etter add-ons som tilbyr lignende tjenester som det Microsoft og Apple er gode på. Det gjelder også den andre veien – jeg vet fra før hva Google er gode på. Dersom jeg ikke finner tilsvarende funksjonalitet i Microsoft eller Apple, kan det tjene som motivasjon til å lete etter funksjonaliteten hos tredjepartstilbydere i disse økosystemene.

Produktivitet – Apple

Jeg er helt blank på dette punktet, og lette heller ikke spesielt etter det på messen. Jeg må anta at Apple har en eller annen produktivitetssuite med en delingsfunksjon lik den Google har.

Kommunikasjon – Apple

På messen så jeg demonstrert et interessant brukerscenario fra selskapet Academia. En tidligere lærer som nå jobbet som foredragsholder i selskapet demonstrerte noen kommunikasjonstjenster han brukte når ha stod og underviste med iPad i klasserommet.

Det første var et presentasjonsprogram der man kunne lage interaktive presentasjoner. Læreren lagde typisk en presentasjon som for det meste bestod av standard presentasjonsark. Innimellom disse la han inn et par spesialark med interaktivite egenskaper. Det fungerte slik at elevene i klassen koblet seg på presentasjonen med sine iPads. Når læreren startet presentasjonen, speilet denne seg på hver av iPad’ene til elevene. Når presentasjonen nådde de interaktive arkene, kunne hver elev interaktere med presentasjonen på sine iPads. Det kunne for eksempel være quiz’er som de svarte på midt inne i presentasjonen, eller “berør og dra”-oppgaver der de koblet riktige svar til riktige bokser på presentasjonen.

Denne typen presentasjonsprogram representerer etter min mening en standard som Google og Microsoft bør måle seg etter. Jeg vil lete etter tilsvarende funksjonsjonalitet hos dem.

Det andre jeg fikk se demonstrert av kommunikasjonsfeatures i Apple på messen var støtte for vurderingskommunikasjon på iPad. Dette foregikk ved at lærer og elev logget seg på en nettside. Vurderingskommunikasjonen dreide seg rundt ett eller annet dokument som eleven hadde produsert som en skoleoppgave. Læreren brukte iPad’en til å plassere et utvalg ferdiglagede vurderings-“bokser” rundt omkring på dokumentet (såkalte “stamps”). Dette kunne gjøres kjapt og effektivt når stampsene var ferdigdesignet og tilgjengelige. Det andre som kunne gjøres av vurderingskommunikasjon på iPad var at læreren lagde screencasts der han markerte ulike deler av elevens dokument mens han leste inn kommentarene på det. Dette ble så sendt til eleven som en videobeskjed. Det morsomme var at eleven, hvis vedkommende var logget inn på nettsiden, kunne lese inn sine egne kommentarer tvert og sende dem rett tilbake til læreren slik at det ble en toveiskommunikasjon på vurderingen.

Dette med å plassere ferdiglagete “stamps” på elevarbeider er noe jeg har prøvd å gjøre i Microsoft-økosystemet tidligere, uten særlig hell. Hvis Apple har en bedre måte å gjøre det på, kan dette tjene som standard å måles mot for både Microsoft og Google.

For øvrig vet jeg svært lite om hva Apple eventuelt har av Gmail- og Google+/Hangout-kommunikasjonstjenester.

Produktivitet – Microsoft

Jeg må innrømme at jeg heller ikke lette spesielt etter dette punktet på messen. Hvis produktivitetssuiten i Google er standarden det måles opp mot hva samskriving og deling angår, faller den tradisjonelle ènbruker-modellen i Microsoft Office bort. Denne er ikke god nok dersom man vil at elevene skal samskrive og dele. Vi må derfor se på andre alternativer.

Jeg har ikke brukt Office Web Apps eller Microsoft Office 365, men vil anta at disse tilbyr lignende funksjonalitet på samskriving og deling som det Google Drive tilbyr.

Når det gjelder produktivitet, vet jeg at Microsoft har et trumfkort overfor Google og Apple: OneNote. Jeg har ikke brukt OneNote mye selv da jeg foretrekker Google Drive, men jeg skjønner at applikasjonen har stort potensial. Det er for eksempel mulig å strukturere fagstoffet i et helt skolefag rundt et delt OneNote-dokument.

Microsoft har også god støtte for skjermutklipp som kan integreres med tekstbehandler og med OneNote.

OneNote og skjermutklippstøtten kan tjene som en modell for Google og Apple. Jeg vil lete for å prøve å finne lignende funksjonalitet der.

Microsoft – kommunikasjon

Her har jeg ikke mye kjennskap utover epostprogrammet Outlook og lette heller ikke spesielt etter dette på messen.

Konklusjon

På messen fikk jeg bekreftet at samskrivings- og delefunksjonen i Google Apps for Education er nyttig for opplæring. Jeg fikk også sett demonstrasjoner på interessante kommunikasjonstjenester i Apple-økosystemet. Alle de tre økosystemene Google, Microsoft og Apple har sine ulike styrker på “brød-og-smør”-applikasjoner for produktivitet og kommunikasjon. Jeg vil bruke styrkene til hvert enkelt økosystem som modell og motivasjon for å prøve å finne tilsvarende funksjonalitet i de andre to økosystemene.

Dette runder av min andre post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

 

 

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 1. Hvilken dings?

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det første spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?”

På messen var flere OEM‘er til stede, blant annet Samsung, HP, Intel, Toshiba. De viste fram Ultrabooks og nettbrett.

Når jeg skal tenke på hvilken dings/økosystem som er best egnet for læring, koker valget ned til de tre gigantene Microsoft, Apple, og Google. Microsoft og Google var tyngst representert på messen, med Apple på tredjeplass.

Microsoft

  • Hvilken dings? Standard skolebærbar med Windows 8. Alternativt: Nettbrett med enten Windows 8 eller Windows RT. Jeg spurte ikke om det på messen og har liten kjennskap til Windows utover Windows 7 for bærbare, og vil derfor anta at Windows-nettbrett vil bli et fullverdig alternativ for skolebruk, hvis de ikke allerede er det.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med et Windows-nettbrett i hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har nettbrett på pulten som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Et mappe-tilbehør med tastatur brukes av elevene for produktivitet. Ellers er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.
  • På kontoret bruker læreren en Windows 8-bærbar for produktivitet. Hver lærer har altså en bærbar i tillegg til et presentasjonsnettbrett.

Apple

  • Hvilken dings? iPad med mappe-tilbehør med tastatur for elevene. Presentasjons-iPad for lærer for å styre undervisning, bærbar eller stasjonær Apple-PC for lærer på kontoret.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med en iPad hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har nettbrett på pulten som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Et mappe-tilbehør med tastatur brukes av elevene for produktivitet. Ellers er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.

Google

  • Her ser jeg for meg Chromebooks til elevene. Chromebooks er en type billige, enkle bærbare som kjører Chrome OS der alt av produktivitet og andre gjøremål gjøres i Google Chrome-nettleseren. Alternativt: Android tablets til elevene, med mappe-tilbehør med tastatur.
  • Jeg kan da se for seg at læreren underviser stående med et Android-nettbrett i hånden som han bruker til å styre en presentasjon på storskjerm. Elevene har chromebooks på pulten (alternativt: Android-nettbrett) som speiler presentasjonen og som de bruker til å interaktere med. Hvis nettbrett brukes av elevene, er læringsaktivitetene mest mulig designet for utelukkende fingerbetjening.

Jeg vil skrive litt mer om Google og Chromebooks, siden det var dette jeg brukte mest tid på å lære om på messen.

Google var representert på flere seksjoner på messen. De hadde for det første en svær sentral Google-stand der det ble holdt non-stop foredrag av flere foredragsholdere fra morgen til ettermiddag om bruk av Google Apps for education. Denne standen var mye besøk. I tilegg hadde Samsung en egen stand på et annet sted der de viste fram Samsung-ting generelt og Chromebooks spesielt. Samsung hadde sine egne folk til stede til å snakke om Samsung, og de hadde en flokk Google-folk med Google Apps for Education-T-skjorter til å snakke om Chromebook’en. Endelig var det et tredjeparts-selskap, kalt Hapara, som hadde en egen stand der de viste fram et interessant lærer-plugin til Google Apps for Education.

Når man skal velge mellom en standard Chromebook og en BYOD (“Bring your own device”), er det et par momenter å tenke på:

  • Begge alternativer støtter Google Apps for Educaton.
  • Chromebook kjører Chrome OS med Google Apps for Education i nettleseren
  • En BYOD-bærbar kan kjøre et annet operativsystem, for eksempel Ubuntu, og kjøre Google Apps for Education i nettleseren
  • Det kan se ut som om det er lettere for skolen å administrere en Chromebook enn en BYOD dersom man ønsker mest mulig kontroll over hvilke apps elevene får lov til å starte og hvilke nettsteder de får lov til å besøke. Jeg er imidlertid ingen ekspert, dette er mitt inntrykk.
  • Fordelen med BYOD er selvsagt at skolen kan slutte med leasevirksomheten av datautstyr og la det være opp til eleven å holde seg med et oppdatert dataprodukt. Ulempen er at elevene antakelig likevel vil trenge massivt med support, og man risikerer klasseskille blant elevene når det gjelder kvaliteten på datautstyr.

Min personlige mening er at Chromebooks ser ut til å være å foretrekke som skole dersom man først har bestemt seg å basere seg på Google Apps for Education.

Når det kommer til valg mellom Microsoft, Apple og Google som økosystem for undervisning, har jeg etter beste evne prøvd å finne styrker og svakheter med hvert alternativ. Dette må ses på som en amatørs meninger da jeg har liten inngående kjennskap til spesielt Microsoft og Apple.

Styrker Microsoft:

  • X86-økosystemet er utbredt i befolkningen og i næringslivet. Windows RT-økosystemet ser ut til å være mindre utbredt foreløpig, men det kan endre seg.
  • Ved innkjøp og oppsett av Windows-bærbare/nettbrett finner man lett partnere i Norge som kan bistå “fra vugge til grav”.
  • Når det kommer til det tredje og siste styrkepunktet tar jeg et stort forbehold om da jeg mangler kunnskap, men det kan virke som det er mulig å skaffe LMS-tjenester basert på en Microsoft-teknologi kalt Sharepoint som visstnok skal holde høy kvalitet. På messen var det et selskap kalt Core som solgte slike LMS-tjenester til det britiske markedet. De selger ikke til det norske markedet.

Svakheter Microsoft:

  • Kvalitet på mobil software: Det er ikke til å stikke under en stol at Microsoft har hengt etter Google og Apple når det kommer til nettbrett-programvare. Dette kan imidlertid endre seg da selskapet har/har hatt gigantiske ressurser og markedsmakt.
  • Pris, åpenhet og mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Lukket kildekode. Jeg er ingen ekspert, men jeg fornemmer at hvis windowsbaserte tredjeparts undervisningsløsninger skal integrere seg med hverandre i windows-økosystemet, kan dette være mulig, men man er avhengig av velvilje fra nevnte tredjepart, og alt koster penger.

Styrker Apple:

  • Kvalitet på hardware og software: Apple har eksepsjonell kvalitet som følge av at de er sin egen hardwarebedrift og fører streng kontroll med softwaren. Ingen fragmentering som følge av få produktserier.
  • Unike apps til Apple-økosystemet kan muliggjøre eksepsjonell undervisning. Jeg så ikke mye av dette demonstrert på messen, eier ikke en eneste iDings og har generelt lite kunnskap om Apple-produkter, men jeg vet at det er noe som heter iBooks Author, og jeg antar at det er mange spennende løsninger under utvikling interaksjon mellom elev-iPads og lærer-iPads i klasserommet. Det lille jeg så på messen var denonstrasjoner på iPad-bruk i klasserommet fra et britisk selskap kalt Academia.

Svakheter Apple:

  • Pris: Apple-hardware (og software?) er dyrt.
  • Åpenhet og mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Lukket kildekode. Jeg er ingen ekspert, men på messen så jeg et eksempel på en tredjepart som skulle ha betalt for en løsning som gjorde iPad’er i stand til å snakke med Microsoft Sharepoint-teknologi. Med fare for at jeg er på tynn is da jeg har manglende kunnskap: Det så altså for meg ut til at man måtte betale en tredjepart bare for å få et lukket system til å snakke med et annet lukket system. Det framstår som ineffektivt.
  • Mulig mangel på egnede partnere for utrulling i undervisning i Norge? Jeg spurte ikke om dette på messen, og jeg er kanskje på tynn is, men jeg har innbilt meg de siste årene at det kanskje er noe vanskeligere å sette opp en park med iPads med de riktige skole-apps i Norge enn i for eksempel England og spesielt USA. Det går på ting som innkjøpsavtaler for apps for en hel elevgruppe framfor å måtte kjøpe hver app enkeltvis. Dette kan imidlertid ha endret seg for alt hva jeg vet.

Styrker Google:

  • Pris og kvalitet på software: Chromebooks er billige i innkjøp sammenlignet med annen hardware, og Google Apps for Education er gratis. Ingen lisenser. Kvaliteten på tjenestene i Google-økosystemet er gjennomgående høy.
  • Utbredelse i befolkningen: Android-dingser har høy og økende markedsandel. Mange bruker Gmail og Google Docs.
  • Mulighet for integrasjon med tredjeparts programvare: Stor forekomst av åpen kildekode sammenlignet med Microsoft og Apple. Google gjør det lett for tredjeparts tjenestre å integrere seg med økosystemet. Stort og voksende utvalg av tjenester i app-store’en.

Svakheter Google:

  • Ekkel grunnleggende forretningsmodell der Google sporer alt du gjør, bygger opp en detaljert profil på alt du tenker og står for, for så å plage deg med uhyggelig intime ads. Jeg gravde inngående om dette på messen og har funnet ut følgende:

Det er mulig å sette opp en Chromebook slik at Google ikke vil spore noe av det elevene foretar seg og ikke viser noen ads. Så lenge elevene er logget inn med Google Apps for Education-brukeren, blir ikke atferden deres sporet, og de blir ikke ad-plaget. Skolen kan sette opp Chromebook’en slik at elevene er nødt til å være logget inn med akkurat denne brukeren for å få tilgang til fagmapper og lignende. Det betyr at det er logget inn mens de bruker produktivitetsverktøyene og samskrivingen også.

Så kan man spørre seg: Hva får Google igjen for å tilby Google Apps for Education når de ikke kan spore atferden og vise ads? Jeg gravde inngående på dette punktet også. Svaret var at Google tilbyr suiten gratis for å øke utbredelsen av øvrige Google-tjenester i befolkningen. Dersom elevene bruker Google apps på skolen, lærer de seg å bruke disse, og da får de kanskje lyst til å bruke dem privat også der de altså blir sporet og reklameplaget.

Andre svakheter Google:

  • Mulig mangel på egnede partnere for utrulling i undervisning i Norge? Det er mulig at oppsett av en Chromebook-park må gjøres i større grad på egen hånd enn med en Windows bærbar- eller nettbrettpark.

Konklusjon:

Jeg kan absolutt se for meg tilfeller med utrulling skolebruk av både Microsoft, Apple og Google-dingser i opplæring. Hvert økosystem har sine styrker og svakheter. Hver modell har antakelig noen unike features for undervisning som bare er tilgjengelige i sitt økosystem. Forskjellige skoler som bruker ulik teknologi vil dermed antakelig oppnå unike karakteristikker for sin undervisningsmodell, og det er helt greit og interessant.

Personlig har jeg kanskje mest tro på at den beste og rimeligste tjenesten kan bygges med Google-teknologi og kanskje spesielt Chromebooks. Jeg vil i imidlertid følge med på alle tre økosystemene i fremtiden og prøve lære hva som kjennetegner undervisningsmodellen i hvert økosystem.

Dette runder av min første post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?”.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: Oversiktspost

Dette er en oversiktspost over mitt besøk til BETT-messen 2014.

BETT-messen 2014 er en svær messe om opplæringsteknologi (“learning technology”) som går av stabelen hvert år i London. Årets utgave gikk av stabelen 22.-25. januar, og jeg var så heldig å få delta som teknologiinteressert lærer sammen med to andre personer fra min skole. Ved å formidle mine inntrykk og refleksjoner fra mange timers messevandring over tre dager vil jeg forsøke å rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold.

Før jeg reiste, hadde jeg som målsetting å finne kunnskap om følgende tre spørsmål:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  3. Hvilken mobil distrubusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?

På messen fikk jeg flere inntrykk, noe som førte til at jeg har justert disse kategoriene til:

  1. Hvilken dings/økosystem skal elevene og læreren bruke?
  2. Hva er “brød-og-smør”-app’ene for produktivitet og kommunikasjon i hvert av økosystemene?
  3. Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?
  4. Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?
  5. Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid? Edit: 09.02.2014: NB! Jeg dropper Punkt 5 da jeg ikke har noe materiale å skrive om. Punkt 4 blir dermed siste post i innleggsserien.

På grunn av begrensninger i min forhåndskunnskap innen enkelte av disse kategoriene er det begrenset hvor gode svar jeg kan gi på Punkt 1-5 Punkt 1-4 over. Jeg skal likevel formidle det jeg har klart å finne i fem fire følgende bloggposter.

Se lenker til bloggposter for hvert punkt.

 

 

 

 

 

 

 

Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Se også Del 1 i denne serien av poster.

I denne posten vil jeg skrive litt om mobil-appen MyHomework og hvilke erfaringer jeg har med den som lærer.

Utgangspunktet var at jeg trengte en effektiv måte å distribuere leksevideoer til elevene mine i matematikk på videregående skole. Leksevideoene er av typen “omvendt undervisning”. Jeg benytter altså videoer som andre lærere har laget for å forklare fagstoff og regneteknikker.

I utgangspunktet lager jeg periodeplanene mine i Google Docs og integrerer så disse sømløst i Fronter. I periodeplanene legger jeg inn linker til leksevideoene. Et eksempel på en slik plan kan du se her.

Mulighet A for elevene til å se leksevidoene er altså å logge seg inn i Fronter, finne riktig side der, og så klikke med musa på videolinken. De får da sett videoen på sin bærbare PC.

Av grunner som jeg har forklart i denne seriens Del 1, anser jeg Mulighet A som ubrukbar. Derfor søkte jeg etter et alternativ, og jeg fant det i form av app’en MyHomework.

Det finnes flere gratis lekse-app’er i appstore’en til Android. De kan etter min mening deles inn i to typer:

  1. Lekse-app’er der eleven må notere ned leksene selv
  2. Lekse-app’er der leksene legges inn av lærer og oppdateres automatisk hos eleven i app’en.

MyHomework er av den sistnevnte typen, altså med automatisk lekseoppdatering fra lærer. Det sier seg selv at det finnes mange apper av typen 1 der ute der elevene skriver opp leksene sine selv. Slike apper er kun for avanserte personlige notatblokker å regne og er uinteressante med tanke på å effektivisere undervisningsdistribusjon. MyHomework, derimot, kommer med en nettside, drevet av det samme selvskapet som har utviklet app’en, der læreren logger seg inn og legger inn leksene. Nettsiden heter teacers.io.

Det er flere steg som må gjøres for å ta app’en i bruk.

  1. Lærer må laste ned myHomework-app’en til sin mobil i Google Play Store (gratis)
  2. Lærer må registrere seg med en konto på teachers.io
  3. Lærer må legge inn informasjon om faget sitt og legge inn en test-lekse (med URL en undervisningsvideo)
  4. Lærer må registrere seg med en konto på nettsiden myhomeworkapp.com. Dette er den samme nettsiden som elevene bruker når de skal melde seg på de automatiske lekseoppdateringene fra lærer.
  5. Lærer må “melde seg på”  det samme faget som han registrerte på teachers.io. Når det er gjort, vil han selv kunne se leksene som han har lagt ut på sin egen mobil for å kvalitetssikre dem.
  6. Elevene må laste ned app’en.
  7. Elevene må lage bruker på myhomeworkapp.com og melde seg på faget.

Når Steg 1-7 er gjort, vil elevene kunne se jevnlige videolekser på mobilen gjennom app’en.

I periodeplanene mine i Google Docs/Fronter legger jeg inn følgende tekst:

Frivillig videoforberedelse

De samme videoene legges ut i dette dokumentet og i MyHomework-appen på mobiltelefon

 

Dette for å understreke at de samme videoleksene vil være tilgjengelige også for elever som ikke har smarttelefon fra Google eller Apple.

Litt om arbeidsflyten på teachers.io som lærer:

Det tar litt ekstra tid å legge inn de samme video-URL’ene som lekser på teachers.io i tillegg til i periodeplanene i Google Docs/Fronter. Arbeidsflyten er at jeg først legger linkene inn i Google Docs/Fronter. Deretter copy-paster jeg selve linkene til Teachers.io. Dette merarbeidet er ikke verre enn at det er overkommelig.

Litt om terskelen for elevene for å åpne en leksevideo i myHomework på mobilen:

På min egen Android-telefon fungerer det sånn:

  • Trykke fysisk knapp på siden for å “vekke” mobilen
  • Sveipe for å dra av skjermbeskytteren
  • Berøre “Applications”-ikonet
  • Sveipe 0 til 2 ganger mot høyre for å finne riktig sted
  • Berøre “My Homework”-ikonet
  • Berøre “Homework”-ikonet inne i app’en
  • Gjøre ett sveip nedover for å komme til de siste leksevideoene.
  • Berøre et lekseoppslag
  • Berøre videolinken

og da er man i gang med å se videoen på mobilen.

Dersom man ønsker å navigere fra den videoen man er inne i og til en annen, er flyten følgende:

  • Berøre standard “tilbake”-knapp i Android
  • Berøre standard “tilbake”-knapp i Android (dette må altså gjøres to ganger)
  • Berøre et annet lekseoppslag
  • Berøre videolinken

Denne flyten er ikke optimal. MyHomwork-app’en er ikke spesialdesignet for å vise videolekser. Den ser i utgangspunktet ut til å være designet for leksebeskjeder i form av tekst. URL’er er altså støttet, og dette gjør det mulig å distribuere videoer gjennom appen. Hvis vi ser på antall operasjoner som trengs før man kommer inn i vidoen, se vi at man kanskje kunne spart èn operasjon hvis app’en hadde vært spesialdesignet for videoer. Selve oversikten over videolinker kunne også vært bedre presentert, for eksempel ved thumbnail-ikoner.

Det som gir den beste følelsen med app’en er at all navigering går lynkjapt, siden den kjører nativt lokalt på telefonen og ikke er nettsidebasert. Du slipper med andre ord den lille irriterende databaseforsinkelsen som du opplever hver gang du skal navigere deg til en ny side i en tradisjonell nettsidebasert, databasebasert LMS-løsning.

Alt i alt er app’en brukbar, men ikke mer enn brukbar, til å distribuere videolekser på mobil. Den er ikke god nok til å tas i bruk i stor skala. Den viser kun et proof of concept på at enkeltstående app’er kan ta over noen av oppgavene som noen de tradisjonelle LMS’ene ikke løser effektivt nok i dag.