Kombipost: Tanker om LMS (learning management systems), Del 3, og Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 4. LMS

I denne posten vil jeg la ett og samme innlegg inngå i to ulike innleggsserier jeg har gående.

Se tidligere poster: “Tanker om LMS Del 1 og 2”, og se tidligere poster: “Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt Bett-messen 2014 1, 2 og 3.

Jeg vil først presentere en modell jeg har tenkt ut for å tenke omkring de ulike LMS-tjenestene man trenger for å gjennomføre undervisning. Deretter vil jeg formidle det jeg så av slike LMS-tjenester på Bett-messen 2014 ved hjelp av denne modellen.

Grunnlag for alle LMS-tjenester: Elevdatabasen

Grunnlaget for alle LMS-tjenester må antas å være en sentral elevdatabase som skolen opprettholder. Denne databasen holder styr på følgende:

  • ID til hver elev
  • Hvilke faggrupper hver elev deltar i
  • Hvilke faggrupper hver lærer underviser

Når dette er på plass, finnes enkelt hvilke elever hver lærer betjener ved hjelp av et kryssøk.

Skolen holder den sentrale elevdatabasen oppdatert til enhver tid. LMS-tjenestene jobber så opp mot denne elevdatabasen for å levere tjenestene sine.

LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende

De aller mest grunnleggende LMS-tjenestene er registrering og visning av oppmøte (“fravær”) og vurdering (halvårsvurdering med kommentarer, standpunktkarakterer, samt annen løpende vurdering).

Det som trengs for læreren er en nettside med innlogging der oppmøte og vurdering kan registreres for den enkelte elev som læreren betjener. Derfor må denne applikasjonen jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

I tillegg kan man tenke seg funksjonalitet for visning, for eksempel på mobil eller nettbrett, der elever og foreldre kjapt kan få innsyn i de vurderings- og oppmøtedataene som er registrert til enhver tid.

LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning

Den neste kategorien LMS-tjenester er tjenester som trengs for å avholde undervisning. Her tenker jeg på følgende:

  • Verktøy for at læreren kan gi beskjeder til en hel elevgruppe, inkludert Facebook-aktig funksjonalitet der elevene kan svare på beskjeden “i beskjeden” slik at alle i elevgruppen kan se det. For eksempel. hvis det var uklarhet i en beskjed om et oppmøtested eller -tidspunkt, vil et elevsvar “i beskjeden” etterfulgt av en læreroppklaring “I beskjeden” kjapt kunne løse problemet.
  • Tradisjonell e-post-aktig kommunikasjon lærer-elev, lærer-lærer, elev-elev, en-til-en eller en-til-mange.
  • Innleveringsfunksjonalitet for elevarbeider, med tidsstyring
  • Hjemmesidefunksjonalitet – lærer kan lage hjemmeside for faget, eller elever kan lage sider.

Av disse kulepunktene forutsetter det første, andre og det tredje punktet at applikasjonen jobber opp mot elevdatabasen. Det fjerde avhenger av om hjemmsiden er åpen eller lukket. Hvis lukket, må også dette punktet kobles mot elevdatabasen

LMS-tjenester Kategori 3: Avanserte funksjoner for effektivitet

Når vi beveger oss over i den tredje kategorien, dukker mer spennende saker opp. Her tenker jeg meg fire ulike tjenester.

A. Drag and drop course builder med gjenbruk, uten kobling til mål

Det burde være så enkelt som dette:

  • Lag nytt kurs

  • Velg elevgruppe (systemet har alle gruppene inne)

  • Velg fag

  • Velg innholdskomponenter til hver time/hver uke fra ferdige lister.

  • Generèr automatisk kursplan ut fra så langt du har satt opp innhold. Hvis smart satt opp, er dette den eneste planen læreren og elevene trenger i kurset.

  • Kopièr kurs fra tidligere år – overfør til neste. Setter da opp automatisk forslag til hvilke dager og uker aktivitetene skal fordeles på for det nye året.

B. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål

  • Hver aktivitet som er satt opp er tagget med et mål fra læreplanen/et lokalt definert mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Muliggjør: Rask sjekk: Har lærer satt opp aktiviteter i løpet av kurset som dekker alle mål i læreplanen?

C. Drag and drop course builder med gjenbruk, med kobling til mål, integrert med vurderingssystemet i LMS-tjenester Kategori 1

  • Hver vurderingssituasjon som avholdes bør være tagget med mål fra læreplanen/lokalt definerte mål som igjen peker på et mål i læreplanen.

  • Når læreren vurderer vurderingssituasjonen, registrerer vurderingssystemet hvilken vurdering som ble satt på hvert mål og aggrererer dette på en samleoversikt for hver elev (og i en klasseoversikt)

  • Standardiserte vurderingssituasjoner kan velges som drag and drop i course builderen.

  • Vurderingssituasjonene kommer opp i den automatisk genererte planen som er den eneste læreren og elevene bruker.

  • Eleven kan velge å generere kun en nedstrippet vurderingsplan, med bare det nødvendigste, for å se når prøvene ligger, for å planlegge bedre

D. Leksedistributor med mobilapp

Se tidligere post: Tanker om LMS (learning manament systems), Del 2: MyHomework og lignende app’er

Vi ser at alle fire funksjonene A-D vil jobbe opp mot den sentrale elevdatabasen.

Nå når tankene mine omkring denne modellen for LMS-tjenester er unnagjort, kan jeg gå videre til å formidle det jeg så av LMS-tjenester på Bett-messen 2014.

Se oversiktsposten for mitt besøk på messen.

Det fjerde spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”

På messen, som altså foregikk i London, oppdaget jeg ikke overraskende at det er mange tilbydere av LMS-tjenester som konkurrerer om å få skolekontrakter internasjonalt. Våre to “norske” flaggskip, Fronter og It’s Learning, var representert i tillegg til adskillige britiske og internasjonale konkurrenter.

Fronter var ikke representert på en egen stand med skinnende store plakater med Fronter-logo og med representanter i Fronter-T-skjorter. For å finne Fronter, måtte man gå til den gigantiske Pearson-standen. Fronter eies som kjent av Pearson, utgivergiganten som også satser på en bred portefølje av digitale utdanningstjenester. På Pearson-standen vrimlet det av folk i Pearson-T-skjorter. Pearson hadde en betydelig liste med produkter å vise fram på standen, og Fronter var altså bare ett av mange produkter på denne listen. Det var noen PC’er i den ene enden der man kunne navigere i Fronter-opplevelsen som vi er godt kjent med her hjemme. Resten av standen handlet om andre Pearson-produkter, blant annet ActiveLearn.

Til sammenligning hadde It’s Learning (ITL) sin egen stand med skinnende store plakater og folk i ITL-T-skjorter som bare var der for å snakke om ITL. Jeg gravde inngående på hvor langt ITL hadde kommet i sin satsing på responsiv webdesign, det vil si at menyelementer i ITL vises tilpasset på mobile dingser uten behov for zooming. Jeg fikk meget gode svar av en norsk ITL-ansatt på standen som demonstrerte hvordan menyelementene tilpasset seg når man reduserte vindusstørrelsen i nettleseren.

Jeg forsøkte å grave hos de forskjellige LMS-tilbyderne på: Hvor gode rapporter kunne man få på hvilken vurdering hver enkelt elev hadde opparbeidet seg? Det vil si, jeg ville at man skulle kunne klikke på en enkelt elev og så få opp en total oversikt for den eleven.

På Pearson-standen spurte jeg en ActiveLearn-personen om “Reports of assessment”. Det jeg kunne se i ActiveLearn var for det meste klasseoversikter for enkeltoppgaver, ikke detaljerte oversikter på enkeltelevnivå. Det er mulig at hun ikke forstod nøyaktig hva jeg mente.

På ITL-standen fikk jeg også for det meste se klasseoversikter, men jeg husker ikke hvor inngående jeg gravde etter enkeltelevoversikter. Jeg var mest interessert i den responsive webdesignen.

Noen andre LMS-tilbydere jeg var innom var:

Easyclass. Fra følgende URL finner man beskrevet:

“Launched in September 2013, Easyclass has seen its LMS adopted by 500 universities, colleges and schools across Europe, serving over 220 thousand educators and students in such a short period of time. The platform can be considered truly European as shareholders of the Company are British, Swiss and Turkish and the developers of the software are Italian, Hungarian and Romanian.”

OpenSchool

Core, som lager LMS for det britiske markedet basert på Microsoft Sharepoint-teknologi.

Apple hadde som sagt ikke en egen stand på den britiske Bett-messen slik som f.eks. Google og Microsoft hadde. De overlot det istedet til tredjepartsselskaper å demonstrere utdanningstjenester basert på Apple-økosystemet. Jeg prøvde å spørre en slik tredjepartsperson om LMS-teknologi og Apple, men det ble bare med et kort spørsmål, og jeg fikk ikke noe godt svar.

Jeg stilte et tilsvarende spørsmål til en Google-person og en Chromebook-person. Google-personen viste meg da nettsiden med add-ons for Education i Google Chrome Web Store. Vi ser at det er en lang liste med alle mulige slags programmer. De LMS-relaterte løsningene er ikke lette å finne i mengden av alt annet, men det er noen.

Det som er et selvstendig poeng rundt Google og LMS er at ved hjelp av elevkontoene i Google Apps for Education og tjenester som Gmail, Google plus, Google Sites, og delte mapper i Google Drive, har man allerede innebygget i økosystemet det jeg i min modell kaller “LMS-tjenester Kategori 2: Funksjoner for å avholde undervisning”. Man kan derfor stille seg spørsmålet om man i det hele tatt trenger et tradisjonelt LMS dersom man baserer skolen sin rundt Google Apps for Education. Jeg mener at man vil trenge noen spesiaiserte LMS-tjenester i tillegg til brød-og-smør-funksjonaliteten, for eksempel oppmøte- og vurderingsregistratortjenestene som jeg beskrev i “LMS-tjenester Kategori 1: Det aller mest grunnleggende”. Jeg ser da for meg at disse tjenestene vil jobbe opp mot elevdatabasen som består av alle Google Apps for Education-elevbrukerne.

Konklusjon

Jeg klarte ikke å finne de virkelig gode svarene på Bett-messen 2014 om hvilken LMS-teknologi som kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk. Det var en hektisk messe med mye å se. Med mange kilometer tilbakelagt i messehallen, og dusinvis med konversasjoner som riktig nok ikke kunne gå i dybden, sitter jeg ikke igjen med følelsen av at det er en opplagt kandidat til den beste løsningen for gjenbruk og effektivitet.

Dette runder av min fjerde og siste post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Den opprinnelig planlagte femte posten, med tema “Hvilken mobil distribusjonsteknologi kan senke terskelen for at eleven skal ønske å gjøre skolearbeid?”, utgår da jeg kun fant èn relevant tilbyder på messen, men dennes produkt var ikke interessant, og jeg husker heller ikke navnet på firmaet, så posten utgår.

Det var en flott opplevelse å reise til London for å besøke Bett-messen for opplæringsteknologi 2014. Messen kan anbefales på det varmeste. Med disse bloggpostene håper jeg å delvis rettferdiggjøre at jeg ble påspandert flybillett og hotellopphold. Kanskje noen der ute vil finne en og annen interessant tanke blant alt jeg skriver, og kanskje det kan medvirke til at andre kommer videre med sine idèer eller kommer inn på helt nye spor som de kan forfølge videre.

Med det er Bett 2014 over for mitt vedkommende. Takk for meg.

Inntrykk og refleksjoner etter å ha besøkt BETT-messen 2014: 3. “Kule” ting å gjøre i en time

Se oversiktsposten for en introduksjon til denne posten.

Det tredje spørsmålet jeg prøvde å finne svar på på BETT-messen 2014 var:

“Hva er noen “kule” stand-alone innholdskomponenter som kan gjøres i en time?”

På en messe som Bett er det mange utstillere. Alle har det til felles at de har et produkt å tilby. De er håpefulle om at noen av messevandrerne skal bli så overbevist om verdien av akkurat deres produkt, at de blir villige til å gjøre en investering i det.

Det ligger i kortene at de aller fleste potensielle investeringene man ser på Bett taper i konkurransen når man har et stramt budsjett. Det forandrer imidlertid ikke på at det er svært masse kult å se der. I denne posten vil jeg forsøke å strukturere noe av det kule jeg har sett, i følgende kategorier som jeg har funnet på selv:

Web-basert undervisningsinnhold, Nivå 1, 2 og det hypotetiske 3.

  • Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 1”: Interaktivt oppgavesystem eller annet læringsinnhold. Nivå 1 betyr at det kan være kognitiv veiledning innebygget (cognitive tutoring, eller intelligent tutoring, såkalt ITS), men denne begrenser seg til enkel feedback på hver enkel oppgave og er ikke satt i system utover dette. Det enkleste tenkelige eksempelet på innhold på Nivå 1 er et oppgavesystem med kognitiv veiledning der man får feedback’en “Rett” eller “Galt” når man skriver inn svaret på oppgaven.
  • Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 2”: Interaktivt oppgavesystem eller annet læringsinnhold. Nivå 2 skiller seg fra systemer av typen Nivå 1 ved at systemet holder en oversikt over hvilke aktiviteter eleven har gjort og presenterer dette som en rapport internt i eget system. Denne rapporten kan så leses av læreren mens man fremdeles er innlogget i systemet. Læreren kan så overføre denne informasjonen manuelt til sitt eget vurderingssystem og bruke rapporten som del av vurderingsgrunnlaget.
  • Hypotetisk Web-basert undervisningsinnhold “Nivå 3”: Som Nivå 1 og 2, men med støtte for en type integrasjon som overfører informasjonen om hva elevene har gjort automatisk til lærerens vurderingssystem slik at dette blir presentert sømløst sammen med den øvrige vurderingen læreren har registert. Jeg vet ikke om systemer av denne typen finnes – kan hende de gjør det.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 1”

Jeg kan ikke huske noen systemer fra Nivå 1, selv om jeg tror det var noen. De fleste utstillerne som gjorde varig inntrykk på meg på messen befant seg i kategorien 2 , dvs. at systemene hadde innebygd rapportfunksjonalitet.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 2”

“I am learning”: Et opprinnelig UK-basert firma, senere kjøpt opp av et stort malaysisk selskap som inngikk kontrakter om å levere undervisningsinnhold til svært mange skoler i Malaysia. Dette er et oppgavesystem med kognitiv veiledning, spill-forsterket belønning, og sammenfatting av elevaktivitet som rapporter internt i systemet.

Peason ActiveLearn: Pearson, utgivergiganten som gir ut mange lærebøker til høyere utdanning, og som også er eier av det “norske” LMS’et Fronter, hadde en stor stand på messen. Pearson ser ut til å sikte bredt på markedet for opplæringsteknologi. De hadde en lang liste med ulike tjenester og plattformer (Fronter inkludert).

Pearson ser ut til å ha ambisjoner om å kombinere smartbok-forretningsmodellen som de norske lærebokforlagene har for tiden med en tilleggstjeneste for oppgavesystemer. Det betyr at man leser smartboka på nett på samme måte som med de norske variantene, med alle de vanlige tjenestene som annotering osv. Men det unike for Pearson er at de i tillegg til smartbok-funksjonaliteten legger rundt et omfattende oppgavesystem med kognitiv veiledning. Tanken er nok at rapporter fra systemet skal integreres med de ulike LMS’ene som Pearson også tilbyr, men jeg er usikker på hvor lett tilgjengelige dataene er dersom man bruker et annet LMS. Derfor plasserer jeg innholdstjenesten fra Pearson i kateori 2.

ConquerMaths: Et flott oppgavesystem i matematikk med kognitiv veiledning og rapportgenerering innad i systemet.

Utstillere som jeg besøkte på Bett, “Nivå 3”

Dette er en hypotetisk kategori. Jeg kan ikke huske å ha sett noen systemer i denne kategorien ennå, men jeg håper at det kan komme i fremtiden!

Annen “kule” ting man kan gjøre i en time: Håndfast teknologi av diverse slag

Av den mer håndfaste teknologien var det flere slag representert på messen. Først noen av de mer konvensjonelle typene:

  • Lego var representert med Mindstorms-teknologi
  • Konkurrenter til Lego var representert, dvs. byggesetteknologi som følger en annen standard
  • Robotteknologi var representert av flere slag. Dette var et ganske stort tema på messen med flere utstillere. Jeg undersøkte ikke disse nærmere da jeg var mer oppsatt på å finne webbaserte oppgavesystemer og LMS-systemer for læring. Det desidert kuleste jeg så av robotteknologi når jeg gikk forbi var noen ganske virkelighetstro modeller av roboter fra automasjonsindustrien, ganske små, som kunne programmeres for skolebruk.
  • PASCO var representert, de hadde en stand

Jeg gikk som sagt forbi disse på messen da jeg hadde andre mål i sikte. Men: Et par håndfaste teknologitilbydere var så sjarmerende at jeg stoppet opp for å snakke med dem. Jeg nevner dem her bare av den grunn, selv om jeg ikke tror de vil være veldig aktuelle for innkjøp:

  • RJH Finishing Systems: Et UK-basert selskap. De hadde en bitteliten stand med en hyggelig eldre mann. Han hadde tatt med seg en maskin som kunne være aktuell for sløyden. Det var en plastkutter som også kunne kutte myke trematerialer, og det spesielle med den var kuttehodet som roterte i senteret av maskinen var så butt at det ikke var i stand til å skade små barnefingre.
  • Animation supplies:Dette var også en liten stand. De skulle selge analog animasjonsteknologi av den gode, gamle typen. Noen der ute har kanskje i en fjern fortid prøvd å lage sin egen animasjonsfilm ved å bruke et kamera og knipse bilde for bilde mens man flytter modellene i filmen ørlite granne fram. Dette selskapet solgte en pakke med alle stativer, kamera og programvare man trengte for å lage en enkel analog animasjonsfilm. Teknologien ble demonstrert av en ytterst entusiastisk og hyggelig ung animasjonsmann. Han mente at dette var noe som kunne brukes i alle fag i skolen, ikke bare i medie- og kommunikasjonsfag. Programvaren skulle visstnok ligne på den som ble brukt til å lage den kjente animasjonsfilmen Wallace & Gromit.

Konklusjon:

Jeg fikk bekreftet på messen at det finnes tilbydere av oppgavesystemer med for det meste enkel kognitiv veiledning, enkelte også med spill-forsterket belønning, og innebygd intern rapportering. Slike systemer er noen “kule” ting man kan gjøre i en time. De representerer et supplement man kan bruke i tillegg til den øvrige undervisningen.Systemene må så og si alltid kjøpes med en eller annen betalingsmodell, for eksempel per skole, per klasse, eller per hode. På stramme skolebudsjetter må man prioritere nøye, og de årlige lisensavgiftene kommer i direkte konkurranse med f.eks. mer permanente investeringer i håndfast undervisningsutstyr. Men: Jeg er sikker på at noen systemer er så gunstige for læring at det kan forsvares å bruke penger på dem, år etter år. Jeg har ikke forutsetninger per dags dato til å avgjøre hvilke systemer som vil være verdt årslisensen. Nærmere undersøkelser og utprøving må til.

Dette runder av min tredje post med inntrykk og refleksjoner fra BETT-messen 2014. Følg med for neste post: “Hvilken LMS-teknologi kan gjøre læreren mer effektiv gjennom automatisert vurderingsstøtte og automatisert plangenerering med gjenbruk?”