Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 1: Modell av rammen for samarbeid mellom ansatte

For en introduksjon til denne posten, se den tidligere posten “Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 0: Spilleregler for refleksjonen“.

Fra en tidligere post sakser jeg følgende faktaopplysninger:

Det var 425 videregående skoler med 25 700 lærere og 195 569 elever i skoleåret 2014-2015. Kilde: Skoleporten for videregående (Udir).

I samme skoleår var det 2886 grunnskoler (barneskoler og ungdomsskoler) med 66 165 lærere og 618 996 elever. Kilde: Skoleporten for grunnskole (Udir).

Figuren nedenfor viser en original modell jeg har laget som kan tjene som utgangspunkt for å reflektere over rammene for samarbeid mellom ansatte i en hypotetisk norsk skole.

skolemodell

Figur: En lærer skal inn og gjøre en jobb på en skole. Pilen viser elevgjennomstrømmingen. Den hvite firkanten viser en enkelt lærer som skal inn og gjøre en jobb, de gjennomsiktige stiplede firkantene viser andre ansatte som er der fra før, mens de stiplede røde linjene er en abstrakt representasjon av dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt.

Dette er en abstrakt modell som kanskje kan virke fremmedgjørende på noen. Elevene er mål i seg selv og skal ikke reduseres til å bli brikker i et system. Jeg velger her å fokusere på samarbeids- og planleggingsaspektet mellom ansatte, i håp om å kunne avdekke mulige strategier for forbedring. Det må være mulig å beholde erkjennelsen av at elevene er mål i seg selv, samtidig som man gir seg i kast med et slikt prosjekt.

Modellen har slik jeg ser det fire elementer:

  • Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den
  • Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner
  • Øvrige ansatte som er der fra før
  • Dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt

Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den

Her er noen ting jeg finner:

  • De ansatte skal gjøre en eller annen jobb på elevgjennomstrømmingen (etter en haug av konvensjoner og tradisjoner som jeg abstraherer vekk her)
  • Elevgjennomstrømmingen er syklisk med en periode på ett år
  • Elevgjennomstrømmingen foregår mer eller mindre i parallell de 2886 grunnskolene imellom og de 425 videregående skolene imellom
  • “Mengden av jobb” som blir gjort på elevgjennomstrømmingen av de ansatte er en funksjon av mengden av tid og energi som i praksis ender opp med å bli brukt av de ansatte på jobben.

Det er stort rom for tolkning av hva “Mengden av jobb” er, og det går også an å si mye om tid og energi. Jeg vil bare si at tid og energi i utgangspunktet er to variabler som kan være av interesse når det kommer til jobben som blir gjort på elevgjennomstrømmingen. Det samme gjelder den årlige syklisiteten samt parallelliteten i gjennomstrømmingen mellom ulike skoler.

Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner

Jeg vil nå se nærmere på den enkelte ansatte, visualisert med den lille hvite firkanten i figur A øverst i denne posten.

Den enkelte ansatte er et menneske med menneskelige egenskaper.

Jeg får instinktivt lyst til å prøve å utstyre den lille hvite firkanten med et utvalg av menneskelige motivasjoner som jeg har identisert. Jeg vet ikke om en slik modell kommer til å bli nyttig, men jeg er nysgjerrig på å se hvor den kan lede.

Individmodell3(1)

Figur: Fire kategorier av menneskelige motivasjoner for jobbhandlinger

Påstanden er at dette er motivasjoner som de aller fleste mennesker har. Meget kort om disse fire motivasjonene som jeg har valgt å trekke fram:

  • Egeninteresse: Den grunnleggende driften etter å gjøre det bedre for seg selv.
  • Moralsk senter: Kan både være en drivkraft som leder en til å gjøre positive ting, men kan også villede en til moralsk indignasjon.
  • Fordi jobbrollen krever det: En vanlig motivasjon.
  • Identitet / Fordi det er den jeg har lyst til å være: En spesiell type motivasjon som jeg har blitt opptatt av i det siste. Jeg vet ennå ikke hvorfor, men jeg har på følelsen at akkurat denne motivasjonen kan være viktig.

De ulike motivasjonene kan være i konflikt med hverandre. Idèen er at dette kan brukes til en selvransakende analyse: For en gitt jobbhandling kan man forsøke å gjøre et overslag over hvilken avveining som skjedde og som resulterte i den aktuelle handlingen. Så kan man i etterkant bruke fornuften og gjøre en filosofisk refleksjon over avveiningen – var dette en avveining man var fornøyd med, eller skulle man ønske at en annen avveining kunne ha skjedd.

Øvrige ansatte som er der fra før

Det er problematisk å skulle ta en slik modell og overføre den til andre personer. Hvis jeg skulle vist modellen over til en annen person, er det fullt mulig at vedkommende ikke ville kjenne seg igjen. (“Det er slett ikke slik jeg er motivert!)” Men på den annen side: En eller annen form for tankevirksomhet for å prøve å estimere hva det kan være av mulige menneskelige motivasjoner som kan ligge bak andre personers handlinger, kan muligens være til hjelp i visse tilfeller hvis en etterstreber en mer rasjonell tilnærming til komplekse samarbeidssituasjoner.

“Dynamikker” som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt

Hvis vi går tilbake til figur C øverst i denne posten, som viser en enkelt ansatt representert med en hvit firkant som er på vei til å gå inn i en skole for å gjøre en jobb, har jeg tegnet inn noen røde stiplede linjer som skal representere det jeg kaller “dynamikker”.  La meg vise et forstørret bilde av denne figuren.

Skolemodell2

Figur: Forstørret modell av lærer som skal inn og gjøre en jobb på en skole.

Hva er så disse stiplede linjene? La meg dra noen paralleller.

Et kule som skytes inn i et vannbasseng vil utsettes for dynamikk fra væsken, miste sin fart og komme til ro. En liten stavmagnet som kastes inn i et magnetfelt vil orientere seg etter feltet. Mer abstrakt kan man tenke seg at en i utgangspunktet fri aktør entrer et system som er regulert av en kompleks dynamikk. Aktøren er ikke fullstendig fastlåst, men har et visst handlingsrom. Dynamikken består av et komplekst kraftfelt som regulerer hvilke steder det kan være “lett” eller “vanskelig” for aktøren å gå i form av at den yter motstand.

Fra toppen av hodet finner jeg i utgangspunktet tre kategorier av dynamikker som det kanskje kan være interessant å utforske nærmere på ett eller annet tidspunkt:

  • Strukturell dynamikk som en konsekvens av strukturen i skolesystemet og/eller økonomi
  • Dynamikk i samarbeidssituasjoner som følge av enkeltindividers motivasjoner, preferanser eller forventninger
  • Ideologisk, politisk eller psykologisk dynamikk

Alt dette påvirker den enkelte ansatte på forskjellige måter, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det.

Oppsummering Del 1

Jeg har prøvd å sette opp en original modell av rammene for samarbeid mellom ansatte.

Modellen har fire elementer: Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den, Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner, Øvrige ansatte som er der fra før, og Dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver ansatt.

Jeg har i denne delen kun berørt elementene i modellen overfladisk.

Til sammen tror jeg at disse fire elementene gir nok rom for den neste delen i refleksjonsøvelsen, som ser nærmere på det enkelte individ, dets motivasjoner og hvordan man kan forholde seg mer rasjonelt til samarbeidssituasjonen.

Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 0: Oppsett av spilleregler for refleksjonen

Oppdatering 10.03.2016: Fjernet en unødvendig formulering

Oppdatering 13.03.2016: Endret planen for de kommende Del 1 og Del 2 av refleksjonen.

Som tidligere lovet kommer nå en refleksjon over min periode som lærer fra 2009-2014. Jeg har kalt denne perioden for “Regneglad-perioden” for å markere at det var mine første fem år som lærer, en tid da jeg var mye frampå og aktiv med å prøve ut nye ting. Når refleksjonen er ferdig, skal jeg legge ned regneglad.no og arkivere nettsiden for framtiden.

Jeg har tenkt mye på hva slags spilleregler jeg skulle ha for refleksjonen. Her er det jeg har kommet fram til. Reglene er som følger:

1. Jeg skal ikke spekulere om tilstanden i norsk skole basert på min erfaring som lærer.

Det var 425 videregående skoler med 25 700 lærere og 195 569 elever i skoleåret 2014-2015. Kilde: Skoleporten for videregående (Udir).

I samme skoleår var det 2886 grunnskoler (barneskoler og ungdomsskoler) med 66 165 lærere og 618 996 elever. Kilde: Skoleporten for grunnskole (Udir).

Dette er en enorm operasjon. I løpet av mitt korte liv (jeg er 33 år gammel) har jeg opplevd følgende:

  • 9 år som elev i to ulike grunnskoler
  • 3 år som elev på videregående skole
  • 5 år som lærer på to ulike videregående skoler

La oss betegne ett års opphold på èn skole som “ett skoleår”. Jeg har da opplevd 17 skoleår over en periode fra 1988 til 2014. Hvis vi antar for enkelhets skyld at antall grunnskoler og videregående skoler var konstant i samme periode, kan vi beregne at det i perioden inntraff

25 år * (425 + 2886) skoler = 82 775 skoleår.

Jeg har dermed førstehånds kjennskap til to hundredeler av en prosent av de skoleårene det har vært mulig å oppleve i Norge i perioden.

La oss visualisere dette som et basseng med vann på to ganger fire meter. Vannstanden i bassenget er 25 centimeter. Hvis mengden av vannet i dette bassenget representerer alle skoleårene det har vært mulig å oppleve i Norge i perioden fra 1988 til 2014, representerer min erfaring en 17 cm høy søyle med et tverrsnitt på 1 kvadratcentimeter som står rett opp og ned et sted ute i bassenget.

La oss videre ta med i betraktningen at jeg i 12 av de 17 årene var et barn/tenåring med begrenset evne til å vurdere tilstanden til det som foregikk av opplæring på trinnet jeg var på.

La oss videre se på de 5 skoleårene jeg opplevde som lærer. I disse årene underviste jeg typisk elever fra bare noen få av skolens mange avdelinger. Hva som var undervisningsbildet på avdelinger der jeg ikke var involvert visste jeg lite eller ingenting om. Det å ha førstehånds kjennskap til èn skole fra ett skoleår utgjør derfor i realiteten kun kjennskap til en brøkdel av den aktuelle skolen det året.

Men selv i de avdelingene der jeg var involvert med undervisning, er min kjennskap meget snau. Det var mange andre lærere på avdelingen som underviste i andre fag. På fem år som lærer har jeg svært sjelden vært inne i timene hos dem.

Når alt kommer til alt, vet jeg ikke så mye mer om hva som er tilstanden i norsk skole annet enn hva jeg har opplevd og gjort i mine egne timer. Hvis jeg skulle mene noe om tilstanden til norsk skole (alle de 3311 skolene i 2014-2015), synes det klart at jeg ikke kunne gjøre dette på rent empirisk grunnlag. Det er istedet mat for skoleforskere. Hvis jeg likevel skulle mene noe, måtte jeg nok tatt utgangspunkt i et utvalg av rammebetingelser av ulike typer som kunne tenkes å være felles for alle eller mange skoler, for så å spekulere om hvilke virkninger disse rammebetingelsene kunne tenkes å manifestere ut i de mange klasserom, informert av mine egne og kanskje fra andre refererte erfaringer med nevnte rammebetingelser. Slike spekulasjoner kan være nyttige som idègeneratorer for skoleforskere, og jeg tror vi er tjent med at lærere kan spekulere åpent på denne måten. Men jeg mener at det er er jobben til skoleforskere å etterprøve empirisk de mest interessante spekulasjonene som dukker opp.

I min refleksjon etter Regneglad-perioden kommer jeg ikke til å spekulere om tilstanden til norsk skole.

2. Ingen anonymiserte “Jeg hadde engang en elev…”-anekdoter

Enkelt og greit – dette gjør jeg ikke. Det hjelper ikke hvor mye jeg passer på med å anonymisere vedkommende eller renske vekk all informasjon som kan tenkes å identifisere eleven indirekte. Det blir fremdeles like galt.

Elevene jeg har hatt i løpet av mine fem år som lærer skal være helt trygge på at jeg aldri vil bruke dem i anekdoter, uansett hvor høyverdig formålet måtte synes å være.

3. Lage et analytisk rammeverk for framtidig tankevirksomhet omkring samarbeid

Siden jeg ikke skal bruke refleksjonen til å se bakover i tid og spekulere om tilstanden til norsk skole, vil jeg gjøre noe annet istedet. Jeg tenkte at jeg skulle se framover og tvinge den analytiske hjernen min til å gå grundig til verks på temaet samarbeid, et viktig tema, med håp om å lage et rammeverk som kan bistå tankene i framtidige samarbeidssituasjoner.

Samarbeid i norsk skole er en kompleks affære. Lærere har en hektisk arbeidshverdag full av gjøremål, og når tiden kommer for samarbeid der man skal inngå i en ofte kompleks prosess sammen med andre voksne mennesker, jobber hjernen ofte på høygir for å prosessere inntrykkene.

Intuisjonen min er at det kan være nyttig å ha tenkt grundig gjennom en del aspekter ved samarbeid på forhånd, slik at man lettere kan forholde seg mer rasjonelt til inntrykkene i den komplekse samarbeidssituasjonen.

Jeg tenker å fordele arbeidet med rammeverket utover to kommende poster. Del 1 vil tegne et bilde av rammene for samarbeid i skole i form av en original modell. Del 2 vil fokusere på det enkelte individ, dets motivasjoner og hvordan man kan forholde seg mer rasjonelt til samarbeidssituasjonen.

Jeg tar forbehold om at planene for refleksjonen kan endres etter hvert som jeg skriver.

VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning: “Romcurling” (“Space Curling”)

Jeg fikk nettopp min første VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning: “Romcurling” (“Space Curling”).

Idèen går ut på å ta vinteridretten curling, som spilles på is, og frakte den ut i verdensrommet for å spille den der.

Her er en video med høydepunktene fra OL-finalen i curling fra 2010 der Norge tok sølv (Canada tok gull).

Lagene består fire spillere som veksler på å sende avgårde steinen og koste som gale. Hvis vi skal skal emulere situasjonsbildene vi kjenner fra TV-skjermen med èn steinsender og to kostere i aksjon av gangen, holder det med to lag à tre spillere i VR.

Hvis en slik VR-simulering av romcurling/space curling skulle bli implementert av noen, ville den derfor kunne la seg gjennomføre i en VR-lab med totalt seks avlukker med HTC Vive-utstyr slik jeg har forestilt meg i en tidligere post.

Som oppvarming til romcurling kunne elevene først ta en økt med VR-minigolf, en applikasjon som allerede er utviklet til HTC Vive. Se på denne videoen der utviklerene spiller VR-minigolf med to journalister, hør på gledesutbruddene og forestill deg hvor populært et slikt tiltak ville bli hos elevene!

Så til romcurling. Når elevene tar på seg VR-brillene, blir de transportert ut til et område i verdensrommet der de svever rundt i en eller annen form for tynn curlingromdrakt. (De må selvsagt velge en passende dekorasjon på curlingbuksene fra en forhåndsdefinert liste 😉 )

Når de starter å spille, vil de møte på første problem: Hvordan skal de få sendt seg selv og steinen avgårde mens de fremdeles holder på steinen? På jorden gjør man et støt med foten bakover langs bakken, som så skyver deg og steinen framover i henhold til Newtons tredje lov, men i verdensrommet har man ikke noen bakke å skyve fra mot. Løsningen vil være rakettmotorer på ryggen. VR vil kunne gi elevene mulighet for å “gjøre” visse områder av fysikk med kroppen på en måte som ikke har vært mulig fram til nå og som jeg tror vil gi dem en sterkere og mer langvarig forståelse enn skrivebordsforståelsen.

Programmet kan til og med vise kraftpiler idet de oppstår. Kraften fra rakettryggsekken på deg og steinen kan vises med en blå pil i den korte tiden den er aktiv, deretter fortsetter du og steinen framover med konstant fart mens motoren er slått av. Når du slipper steinen, ser vi at du må slå på noen små rakettmotorer på framsiden av drakten for at det skal bli avstand mellom deg og steinen slik som det blir på isen.

Hva skal så de to kosterne gjøre? Det er jo ikke noe is å koste på i verdensrommet for å endre friksjonen og styre steinen. Løsningen kan være at de to kosterne må skyve seg avgårde med et initielt støt fra rakettryggsekken, slik at de sklir avgårde på siden av steinen. Deretter får de tilgang til en viss mengde kraft som de kan bruke til å gi steinen små retningsforandringer. De vil da bli dyttet vekk fra steinen i henhold til Newtons 3. lov og må hele tiden kompensere med små rakettmotorjusteringer for å opprettholde konstant avstand til steinen. Dette kan også illustreres med kraftpiler i programmet mens det skjer.

Et problem i verdensrommet er at det vil være nærmest umulig å treffe et mål langt borte hvis steinen har frihet til å bevege seg i alle retninger (inkludert opp og ned). Dette kan løses ved å begrense steinens bevegelser til to dimensjoner slik vi har på isen. Man kan for eksempel legge inn i simuleringen at det er et stabiliserende magnet- eller elektrisk felt langs banen som har som oppgave å motvirke enhver bevegelse i z-retning. Hvis dette feltet ikke er på plass den første gangen elevene prøver spillet, kan det gis som en utfordring/oppgave: “Hvordan kan vi løse problemet med at det er vanskelig å treffe steinen i rommet?” Så kan programmet vise en liste med forslag til hjelpemidler som elevene prøver ut helt til de finner ut at de kan bruke feltet.

Dette var min første VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning. Hvis noen der ute har lyst til å implementere den, for eksempel som et studieprosjekt, er det bare å kjøre i vei!  😀

Har du noen tanker om denne idèen? Legg gjerne igjen en kommentar under.

Takk for at du leste.

Mine studiepoeng og undervisningserfaring i fysikk og matematikk

Oppdatering den 08.03.2016: En tidligere versjon av denne posten inneholdt en opplisting av de ulike emnene jeg har studiepoeng i.

Jeg har behov for å samle på ett sted en oversikt over studiepoengene mine i fysikk og matematikk samt hvilken undervisningserfaring jeg har etter fem år som lærer i videregående skole.

Jeg har til sammen 60 studiepoeng i fysikk.

Dette er min undervisningserfaring i fysikk per mars 2016.

ÅrstallFagFag
2009-2010
2010-2011Fysikk 1
2011-2012Fysikk 1Fysikk 2
2012-2013Fysikk 1
2013-2014Fysikk 2

Jeg har til sammen 180 studiepoeng i matematikk og statistikk.

Dette er min undervisningserfaring i realfaglig matematikk og statistikk per mars 2016.

ÅrstallFagFag
2006 høstStudentassistent TMA4100 Matematikk 1
2007 vårStudentassistent TMA4245 Statistikk
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013Matematikk R1
2013-2014Matematikk 1TMatematikk R2

Dette er min undervisningserfaring i praktisk matematikk per mars 2016.

ÅrstallFagFag
2009-2010Matematikk 1P-YMatematikk 2P-Y
Matematikk 2P-Y (gruppe nr 2)
2010-2011Matematikk 1PMatematikk 2P-Y
2011-2012Matematikk 1P-YMatematikk 2P
2012-2013Matematikk 1P
2013-2014Matematikk 2P

Dette er min undervisningserfaring i naturfag og andre fag per mars 2016.

ÅrstallFag
2009-2010Naturfag VG1 yrkesfag
2010-2011Naturfag VG3 påbygning
2011-2012Naturfag VG1 yrkesfag
2012-2013Teknologi og forskningslære

 

Jeg har forhåndsbestilt en HTC Vive

I går forhåndsbestilte jeg en HTC Vive.

htcvive

Bilde: Wikipedia

Dette er et high end VR-sett (virtual reality) tiltenkt primært stående bruk i et avlukke på fra 5 x 6.5 fot (1.52 x 1.98 meter) til opp til 15 x 15 fot (4.57 x 4.57 meter) med posisjonstracking og håndkontrollere.

Denne artikkelen forklarer bedre og mer nøkternt enn andre artikler jeg har lest hvordan utstyrsoppsettet er og hva slags opplevelse man kan forvente å få.

Her er noen av mine tanker om dette og andre VR-headsett med tanke på skolebruk.

Konkurrerende VR-sett med tanke på skole

Her er min oversikt over de VR-settene som jeg regner som mest aktuelle for bruk i skole i den nærmeste framtid:

Google Cardboard er en billig pappboks med to linser som du bruker til å se igjennom direkte på skjermen til en mobiltelefon. Du har på forhånd startet en VR-applikasjon på mobilen (en 360-graders video eller et VR-spill for mobil), og bildet splittes i to deler av mobilskjermen som passer til linsene.

Oculus Rift er et high end VR-sett laget av det amerikanske selskapet Oculus VR som eies av Facebook. Det er en dyr svart brilleboks med to høyoppløste skjermer, èn for hvert øye, som kobles med ledning til en high end stasjonær spill-PC som kjører VR-applikasjoner (360-graders videoer eller VR-spill for PC).

HTC Vive er et high end VR-sett laget av den taiwanske mobilprodusenten HTC. Det er i likhet med Oculus en dyr svart brilleboks med to høyoppløste skjermer, èn for hvert øye, som kobles med ledning til en high end stasjonær spill-PC som kjører VR-applikasjoner (360-graders videoer eller VR-spill for PC). Forhåndsbestillingsutgaven av HTC Vive kommer med håndkontrollere som gjør det mulig å bevege seg rundt i et avlukke og manipulere virtuelle gjenstander der. Oculus Rift kommer også med håndkontrollere på sikt.

Oculus Rift og HTC Vive er konkurrenter med tilnærmet likt maskinvarekonsept. På dette stadiet er det ennå for tidlig å spå om den ene av dem vil utkonkurrere den andre, eller om de begge vil kunne sameksistere i samme marked. Oculus har pengene til Zuckerberg og Facebook i ryggen, mens HTC har lengre erfaring med å produsere maskinvare. Jeg tror konkurransen vil avgjøres av VR-applikasjonene som leveres til hver plattform.

Forskjeller i mulig skolebruk av Google Cardboard sammenlignet med Oculus Rift/HTC Vive

Google Cardboard er så billig i innkjøp at det er realistisk å ha klassesett med pappbokser lagret i et klasserom. Når det er tid for å se en 360-graders video i undervisningen, tar læreren fram pappboksene, og elevene henter seg èn boks hver. Hvis man på en eller annen måte har en mobil tilgjengelig for hver elev, skyves disse inn pappboksen, og du har et klasserom fullt av elever som sitter med pappbokser foran ansiktet og vender hodene sine mot høyre og venstre, opp og ned mens de kikker ut i alle retninger.

Oculus Rift og HTC Vive er så dyre i innkjøp, både med tanke på selve headsettet, men også med tanke på den high end spill-PC’en som man må ha for å drive headsettet, at det ikke er realistisk å ha klassesett. Man kan ha èn eller to enheter stående i et rom på skolen, eller (hvis har slått på stortromma) et dedikert rom med et antall enheter i en VR-lab.

Jeg ser på Google Cardboard som et videoavspillingsverktøy i samme tradisjon som den som startet med VHS-spilleren som var på høyden på 80- og 90-tallet og som har fortsatt fram til i dag med avspilling av video på PC-skjerm. Forskjellen er at Google Cardboard gir ufattelig mye høyere innlevelse.

Når det gjelder Oculus Rift og HTC Vive for skolebruk, ser jeg for meg stående aktivitet i et egnet avlukke med bruk av håndkontrollene. Det er klart at dette er plasskrevende. Men i et dedikert rom med en VR-lab vil man imidlertid fint kunne ha plass til minst fire, og sannsynligvis enda fler, avlukker for VR til skolebruk. En analogi kan være den kjente og kjære språklaben som finnes i skoler landet over. Språklaben er et dedikert rom med avlukker for et antall elever med hodetelefon- og mikrofonutstyr for språklæring. På samme måte som språklæreren avgjør at det kan være hensiktsmessig å sende grupper av elever til språklaben for å ta en undervisningsøkt der, ser jeg for meg at lærere i ulike fag kan finne det hensiktsmessig å sende grupper av elever til VR-laben for å ta en undervisningsøkt der.

Mine målsettinger for opparbeidelse av kompetanse på VR i skole

Jeg har ennå ikke prøvd VR av noe slag selv, så jeg forhåndsbestilte HTC Vive ut fra magefølelse. Det kan hende at jeg satser på feil hest og at Oculus vil ha avgjort konkurransen til sin fordel om et års tid. Det er greit, jeg er innforstått med risikoen ved å være en “early adopter”. Uavhengig av hvem som eventuelt vinner, kommer jeg til å bruke den nærmeste tiden framover på følgende:

  • De forhåndsbestilte HTC Vive leveres fra april. Jeg håper å ha settet i hendene innen 1. mai. Tiden fram til da skal brukes på research og anskaffelse av en high end stasjonær spill-PC som kan drive settet.
  • Etter levering: Jeg skal lære meg å montere de to basestasjonene som er nødvendige for posisjonstracking i avlukket. De skal slik jeg har forstått monteres på veggen i over hodehøyde.
  • Uttesting av de tre spillene HTC Vive leveres med.
  • Holde meg oppdatert på hvilke nye titler som lanseres, spesielt hvis det er noen som er innrettet mot skolebruk.
  • Starte tankeprosessen for hvordan, i det tilfellet at jeg jobber på en skole som har ett eller flere avlukker med high end VR-utstyr installert, disse kan utnyttes av meg eller andre lærere på ulike måter som del av en undervisningsstrategi.

Hva tenker du om Oculus Rift, Google Cardboard eller HTC Vive? Legg gjerne igjen en kommentar under, eller kontakt meg via kontaktinformasjonen på www.erikedsberg.no.