VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning: “Romcurling” (“Space Curling”)

Jeg fikk nettopp min første VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning: “Romcurling” (“Space Curling”).

Idèen går ut på å ta vinteridretten curling, som spilles på is, og frakte den ut i verdensrommet for å spille den der.

Her er en video med høydepunktene fra OL-finalen i curling fra 2010 der Norge tok sølv (Canada tok gull).

Lagene består fire spillere som veksler på å sende avgårde steinen og koste som gale. Hvis vi skal skal emulere situasjonsbildene vi kjenner fra TV-skjermen med èn steinsender og to kostere i aksjon av gangen, holder det med to lag à tre spillere i VR.

Hvis en slik VR-simulering av romcurling/space curling skulle bli implementert av noen, ville den derfor kunne la seg gjennomføre i en VR-lab med totalt seks avlukker med HTC Vive-utstyr slik jeg har forestilt meg i en tidligere post.

Som oppvarming til romcurling kunne elevene først ta en økt med VR-minigolf, en applikasjon som allerede er utviklet til HTC Vive. Se på denne videoen der utviklerene spiller VR-minigolf med to journalister, hør på gledesutbruddene og forestill deg hvor populært et slikt tiltak ville bli hos elevene!

Så til romcurling. Når elevene tar på seg VR-brillene, blir de transportert ut til et område i verdensrommet der de svever rundt i en eller annen form for tynn curlingromdrakt. (De må selvsagt velge en passende dekorasjon på curlingbuksene fra en forhåndsdefinert liste 😉 )

Når de starter å spille, vil de møte på første problem: Hvordan skal de få sendt seg selv og steinen avgårde mens de fremdeles holder på steinen? På jorden gjør man et støt med foten bakover langs bakken, som så skyver deg og steinen framover i henhold til Newtons tredje lov, men i verdensrommet har man ikke noen bakke å skyve fra mot. Løsningen vil være rakettmotorer på ryggen. VR vil kunne gi elevene mulighet for å “gjøre” visse områder av fysikk med kroppen på en måte som ikke har vært mulig fram til nå og som jeg tror vil gi dem en sterkere og mer langvarig forståelse enn skrivebordsforståelsen.

Programmet kan til og med vise kraftpiler idet de oppstår. Kraften fra rakettryggsekken på deg og steinen kan vises med en blå pil i den korte tiden den er aktiv, deretter fortsetter du og steinen framover med konstant fart mens motoren er slått av. Når du slipper steinen, ser vi at du må slå på noen små rakettmotorer på framsiden av drakten for at det skal bli avstand mellom deg og steinen slik som det blir på isen.

Hva skal så de to kosterne gjøre? Det er jo ikke noe is å koste på i verdensrommet for å endre friksjonen og styre steinen. Løsningen kan være at de to kosterne må skyve seg avgårde med et initielt støt fra rakettryggsekken, slik at de sklir avgårde på siden av steinen. Deretter får de tilgang til en viss mengde kraft som de kan bruke til å gi steinen små retningsforandringer. De vil da bli dyttet vekk fra steinen i henhold til Newtons 3. lov og må hele tiden kompensere med små rakettmotorjusteringer for å opprettholde konstant avstand til steinen. Dette kan også illustreres med kraftpiler i programmet mens det skjer.

Et problem i verdensrommet er at det vil være nærmest umulig å treffe et mål langt borte hvis steinen har frihet til å bevege seg i alle retninger (inkludert opp og ned). Dette kan løses ved å begrense steinens bevegelser til to dimensjoner slik vi har på isen. Man kan for eksempel legge inn i simuleringen at det er et stabiliserende magnet- eller elektrisk felt langs banen som har som oppgave å motvirke enhver bevegelse i z-retning. Hvis dette feltet ikke er på plass den første gangen elevene prøver spillet, kan det gis som en utfordring/oppgave: “Hvordan kan vi løse problemet med at det er vanskelig å treffe steinen i rommet?” Så kan programmet vise en liste med forslag til hjelpemidler som elevene prøver ut helt til de finner ut at de kan bruke feltet.

Dette var min første VR-idè til spill/simulering for fysikkundervisning. Hvis noen der ute har lyst til å implementere den, for eksempel som et studieprosjekt, er det bare å kjøre i vei!  😀

Har du noen tanker om denne idèen? Legg gjerne igjen en kommentar under.

Takk for at du leste.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *