Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 1: Modell av rammen for samarbeid mellom ansatte

For en introduksjon til denne posten, se den tidligere posten “Refleksjon etter Regneglad-perioden, Del 0: Spilleregler for refleksjonen“.

Fra en tidligere post sakser jeg følgende faktaopplysninger:

Det var 425 videregående skoler med 25 700 lærere og 195 569 elever i skoleåret 2014-2015. Kilde: Skoleporten for videregående (Udir).

I samme skoleår var det 2886 grunnskoler (barneskoler og ungdomsskoler) med 66 165 lærere og 618 996 elever. Kilde: Skoleporten for grunnskole (Udir).

Figuren nedenfor viser en original modell jeg har laget som kan tjene som utgangspunkt for å reflektere over rammene for samarbeid mellom ansatte i en hypotetisk norsk skole.

skolemodell

Figur: En lærer skal inn og gjøre en jobb på en skole. Pilen viser elevgjennomstrømmingen. Den hvite firkanten viser en enkelt lærer som skal inn og gjøre en jobb, de gjennomsiktige stiplede firkantene viser andre ansatte som er der fra før, mens de stiplede røde linjene er en abstrakt representasjon av dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt.

Dette er en abstrakt modell som kanskje kan virke fremmedgjørende på noen. Elevene er mål i seg selv og skal ikke reduseres til å bli brikker i et system. Jeg velger her å fokusere på samarbeids- og planleggingsaspektet mellom ansatte, i håp om å kunne avdekke mulige strategier for forbedring. Det må være mulig å beholde erkjennelsen av at elevene er mål i seg selv, samtidig som man gir seg i kast med et slikt prosjekt.

Modellen har slik jeg ser det fire elementer:

  • Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den
  • Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner
  • Øvrige ansatte som er der fra før
  • Dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt

Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den

Her er noen ting jeg finner:

  • De ansatte skal gjøre en eller annen jobb på elevgjennomstrømmingen (etter en haug av konvensjoner og tradisjoner som jeg abstraherer vekk her)
  • Elevgjennomstrømmingen er syklisk med en periode på ett år
  • Elevgjennomstrømmingen foregår mer eller mindre i parallell de 2886 grunnskolene imellom og de 425 videregående skolene imellom
  • “Mengden av jobb” som blir gjort på elevgjennomstrømmingen av de ansatte er en funksjon av mengden av tid og energi som i praksis ender opp med å bli brukt av de ansatte på jobben.

Det er stort rom for tolkning av hva “Mengden av jobb” er, og det går også an å si mye om tid og energi. Jeg vil bare si at tid og energi i utgangspunktet er to variabler som kan være av interesse når det kommer til jobben som blir gjort på elevgjennomstrømmingen. Det samme gjelder den årlige syklisiteten samt parallelliteten i gjennomstrømmingen mellom ulike skoler.

Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner

Jeg vil nå se nærmere på den enkelte ansatte, visualisert med den lille hvite firkanten i figur A øverst i denne posten.

Den enkelte ansatte er et menneske med menneskelige egenskaper.

Jeg får instinktivt lyst til å prøve å utstyre den lille hvite firkanten med et utvalg av menneskelige motivasjoner som jeg har identisert. Jeg vet ikke om en slik modell kommer til å bli nyttig, men jeg er nysgjerrig på å se hvor den kan lede.

Individmodell3(1)

Figur: Fire kategorier av menneskelige motivasjoner for jobbhandlinger

Påstanden er at dette er motivasjoner som de aller fleste mennesker har. Meget kort om disse fire motivasjonene som jeg har valgt å trekke fram:

  • Egeninteresse: Den grunnleggende driften etter å gjøre det bedre for seg selv.
  • Moralsk senter: Kan både være en drivkraft som leder en til å gjøre positive ting, men kan også villede en til moralsk indignasjon.
  • Fordi jobbrollen krever det: En vanlig motivasjon.
  • Identitet / Fordi det er den jeg har lyst til å være: En spesiell type motivasjon som jeg har blitt opptatt av i det siste. Jeg vet ennå ikke hvorfor, men jeg har på følelsen at akkurat denne motivasjonen kan være viktig.

De ulike motivasjonene kan være i konflikt med hverandre. Idèen er at dette kan brukes til en selvransakende analyse: For en gitt jobbhandling kan man forsøke å gjøre et overslag over hvilken avveining som skjedde og som resulterte i den aktuelle handlingen. Så kan man i etterkant bruke fornuften og gjøre en filosofisk refleksjon over avveiningen – var dette en avveining man var fornøyd med, eller skulle man ønske at en annen avveining kunne ha skjedd.

Øvrige ansatte som er der fra før

Det er problematisk å skulle ta en slik modell og overføre den til andre personer. Hvis jeg skulle vist modellen over til en annen person, er det fullt mulig at vedkommende ikke ville kjenne seg igjen. (“Det er slett ikke slik jeg er motivert!)” Men på den annen side: En eller annen form for tankevirksomhet for å prøve å estimere hva det kan være av mulige menneskelige motivasjoner som kan ligge bak andre personers handlinger, kan muligens være til hjelp i visse tilfeller hvis en etterstreber en mer rasjonell tilnærming til komplekse samarbeidssituasjoner.

“Dynamikker” som oppstår i systemet og som påvirker hver enkelt ansatt

Hvis vi går tilbake til figur C øverst i denne posten, som viser en enkelt ansatt representert med en hvit firkant som er på vei til å gå inn i en skole for å gjøre en jobb, har jeg tegnet inn noen røde stiplede linjer som skal representere det jeg kaller “dynamikker”.  La meg vise et forstørret bilde av denne figuren.

Skolemodell2

Figur: Forstørret modell av lærer som skal inn og gjøre en jobb på en skole.

Hva er så disse stiplede linjene? La meg dra noen paralleller.

Et kule som skytes inn i et vannbasseng vil utsettes for dynamikk fra væsken, miste sin fart og komme til ro. En liten stavmagnet som kastes inn i et magnetfelt vil orientere seg etter feltet. Mer abstrakt kan man tenke seg at en i utgangspunktet fri aktør entrer et system som er regulert av en kompleks dynamikk. Aktøren er ikke fullstendig fastlåst, men har et visst handlingsrom. Dynamikken består av et komplekst kraftfelt som regulerer hvilke steder det kan være “lett” eller “vanskelig” for aktøren å gå i form av at den yter motstand.

Fra toppen av hodet finner jeg i utgangspunktet tre kategorier av dynamikker som det kanskje kan være interessant å utforske nærmere på ett eller annet tidspunkt:

  • Strukturell dynamikk som en konsekvens av strukturen i skolesystemet og/eller økonomi
  • Dynamikk i samarbeidssituasjoner som følge av enkeltindividers motivasjoner, preferanser eller forventninger
  • Ideologisk, politisk eller psykologisk dynamikk

Alt dette påvirker den enkelte ansatte på forskjellige måter, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det.

Oppsummering Del 1

Jeg har prøvd å sette opp en original modell av rammene for samarbeid mellom ansatte.

Modellen har fire elementer: Elevgjennomstrømmingen og jobben som skal gjøres på den, Den enkelte ansatte og dennes motivasjoner, Øvrige ansatte som er der fra før, og Dynamikker som oppstår i systemet og som påvirker hver ansatt.

Jeg har i denne delen kun berørt elementene i modellen overfladisk.

Til sammen tror jeg at disse fire elementene gir nok rom for den neste delen i refleksjonsøvelsen, som ser nærmere på det enkelte individ, dets motivasjoner og hvordan man kan forholde seg mer rasjonelt til samarbeidssituasjonen.